Klassisk norsk slapsevær har igjen inntatt landet.

Mange foreldre priser seg nok derfor lykkelige over denne oppfinnelsen.

I en hektisk hverdag tenker man kanskje ikke på hvem i alle dager som kom på en så genial idé.

- Det var en god venn av meg som sa: «Du har jo blitt styrtrik, for du fikk vel ti kroner per par». Nei, jeg fikk ingenting.

«Cherroxens far»: - Vi var ganske frekke

Publisert

SKEDSMOKORSET (Børsen): Personen som oppfant den ikoniske Cherrox-støvelen må ha blitt styrtrik, har du kanskje tenkt. Men det kommer vi tilbake til.

- Dette skulle være ei bombe i skomarkedet, sier Tore Hammervold (85), selveste «Cherroxens far», til Børsen hjemme på Skedsmokorset.

- Cherroxen er på en måte babyen min.

Slagplanen om det som skulle bli en gigasuksess, la han i en kjellerstue på Kjeller for 54 år siden.

I knipe

Hammervold, nå pensjonist, skrur tida tilbake til 1967.

Som nyutdannet siviløkonom fra NHH i Bergen fikk han jobb som markedsforsker hos fabrikken Viking i Askim.

Skofabrikken var ifølge Hammervold i økonomisk knipe som følge av dårlige salgstall på det som var forløperen til Cherrox. Nemlig Monoplax.

LA PLAN: Tore Hammervold forteller at han gjennomførte en egen markedsundersøkelse. Da fant han ut hva som var problemet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LA PLAN: Tore Hammervold forteller at han gjennomførte en egen markedsundersøkelse. Da fant han ut hva som var problemet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hammervold fikk en alvorstung oppgave: Skulle Viking selge anlegget tilbake til den sveitsiske skogiganten Bata, som de hadde kjøpt den av?

Eller måtte de gjøre noe med støvelen?

Fant feilen

Hammervold fikk 400 000 kroner i budsjett - summen tilsvarer om lag 5 millioner kroner i dag - til å gjennomføre en stor spørreundersøkelse.

Men den unge økonomen fant raskt ut at undersøkelsen bare kunne skrinlegges.

- Jeg gikk ut selv og gjorde en markedsundersøkelse, med 15-20 personer. Jeg skulle se om spørreskjemaet som jeg hadde laget, passet.

Dette var nok til å finne feilen.

- Feilen var at skoen sprakk midt under foten. Det visste ikke fabrikken. Jeg kunne melde tilbake at vi sparer pengene.

La Cherrox-plan i kjeller på Kjeller

Funnet utløste en akutt rapportkløe hos Hammervold - her kunne det ligge noe stort.

- Jeg satt i et kontorlandskap, der vi satt på rekke og rad. Det gjorde det vanskelig å konsentrere seg.

Hammervold søkte derfor om å få en dag på hjemmekontor. Og i kjellerstua hjemme på Kjeller klekket han ut planen.

Arbeidsgiveren fikset en arbeidsgruppe på fem mann, som Hammervold ledet.

Men hva skulle det nye produktet hete? De lette i ordbøker, og fikk bistand fra reklameavdelingen.

- Da var det en reklamemann som sa at «Chevrox» er fint.

SPED BEGYNNELSE: : Her viser Tore Hammervold fram salgsboken fra 1969. Der det ble skrytt av produktene, først kalt Chevrox - seinere Cherrox - overfor forhandlerne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
SPED BEGYNNELSE: : Her viser Tore Hammervold fram salgsboken fra 1969. Der det ble skrytt av produktene, først kalt Chevrox - seinere Cherrox - overfor forhandlerne. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Navnet er basert på en fin skinntype ved navn Chevreau. Men dette likte ikke en organisasjon med garvere, som truet med søksmål. De syntes navnet liknet for mye på Chevreau.

De måtte finne på noe nytt. På en jobbreise i Tyskland fikk Hammervold ideen om å bytte navn til Cherrox.

- Vi var ganske frekke

Feilen fra forrige støvel ble fikset, og i 1969 fikk de klarsignal på framdriftsplanen.

Det ble inngått et samarbeid med den tyske designeren Otto Schneider og det som den gang var en av de beste kjemiingeniørene i Norge.

Den første kolleksjonen med Cherroxer var for både voksne og barn.

- Vi var ganske frekke. For vi kopierte den beste skinnstøvletten i Norge, fra Falkanger, og lagde den i plast.

Den var ikke helt lik, presiserer han. For det var helt ulike produksjonsteknikker.

Men den ble produsert så den skulle se «litt brukt ut». Suksesskriteriet var først og fremst at de var varme (med tykt fôr) og vanntette, ifølge Hammervold.

- Den gikk til topps med en gang.

- Helt grå

Hammervold forteller at han møtte administrerende direktør for Falkanger, tidligere skihopper Torbjørn Falkanger, på et stort salgsmøte.

- Han var helt grå i ansiktet. Han syntes det var noe kjent med det produktet, humrer Hammervold.

Det var riktignok ikke helt ideelt at skoen luktet plast. Det måtte de gjøre noe med.

- Det var ikke bra. At når du åpner en eske med fottøy, så lukter det plast. Så det var min store idé at vi skulle lage huller i skoesken slik at det kom inn luft i pappesken.

PLASTLUKT-GREP: Tore Hammervold forteller om idéen som skulle få bukt med plastlukt-problemet: Å lage huller i skoesken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PLASTLUKT-GREP: Tore Hammervold forteller om idéen som skulle få bukt med plastlukt-problemet: Å lage huller i skoesken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Like populær nå som da

Ifølge Romerikes Blad (RB), som først fortalte Hammervolds historie, er det solgt sju millioner Cherroxer per 2019.

Børsen har vært i kontakt med Viking Footwear. Marketing manager Ida Fjell sier at skoen har blitt utviklet i flere forskjellige modeller, såkalte PU-støvler, siden 60-tallet.

- Alle holder deg tørr og varm i kulden og er veldig enkel å ta av og på seg. Noe vi tror er en av grunnene til at støvlene er like populær nå som da, sier Fjell til Børsen.

Hun ønsker ikke å oppgi salgstall, da Cherrox-merket er eksklusivt til en av deres kunder.

- Totalt sett selger vi over 250 000 antall PU-støvler i året.

Cherroxen har fått mange forskjellige design opp igjennom åra, blant annet fra Sigrid Eckhoff.

Cherrox Uno, som Eckhoff designet i 1990, ble belønnet med Norsk Designråds klassikerpris for god design i 1999, ifølge RB.

«Du har jo blitt styrtrik»

På spørsmål om han fikk noen form for bonus eller kompensasjon for å ha utviklet ideen, sier Hammervold:

- Det var en god venn av meg som sa: «Du har jo blitt styrtrik, for du fikk vel ti kroner per par». Nei, jeg fikk ingenting, sa jeg. «Ingenting?» sa han. Han var professor og såpass skjønte han at der skulle det vært litt, sier Hammervold og ler.

- Men vi var bare stolte av at vi fikk jobben, sier han.

Å skulle få ti kroner for hvert solgte par var helt utenkelig den gang, ifølge ham.

- Som ung siviløkonom så handlet det bare om tallknusing.

STOLT: Tore fikk ikke en lukrativ royalty-avtale. - Vi var bare stolte av at vi fikk jobben, sier han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
STOLT: Tore fikk ikke en lukrativ royalty-avtale. - Vi var bare stolte av at vi fikk jobben, sier han. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Hammervold synes det er veldig morsomt og utrolig å ha vært en sentral brikke i så mange norske småbarns hverdagsliv, og det synes han fortsatt.

Men han ser tilbake på en krevende tid. Til RB sa han at det var «som å sove med Cherrox på beina».

Til Børsen utdyper han:

- Det tok ett år å utvikle den. Fra markedsundersøkelsen til vi hadde produktet ferdig. Da sov jeg med notisbok på nattbordet. Da sa jeg «aldri mer». Det var forferdelig hardt.

- Mye jobbing, døgnet rundt?

- Ja. Det kom stadig nye ideer. Det er ikke bare å få til et produkt heller. Det skal jo selges også.