Corona-advarsel: Økte ulikheter

De svakest stilte har blitt hardest rammet av coronakrisa. Det kan gi livslange tap og større ulikhet, heter det i fersk rapport. Og nei - den er ikke fra politikkens venstreside, men fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

RAMMES HARDT: Det er stille i et førjuls-nedstengt Oslo. Youngstorget nesten tomt for folk. De som faller utenfor, faller dypt og varig, advarer NHO. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
RAMMES HARDT: Det er stille i et førjuls-nedstengt Oslo. Youngstorget nesten tomt for folk. De som faller utenfor, faller dypt og varig, advarer NHO. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer
Publisert

NHOs kvartalsrapport Økonomisk overblikk anslår en forsiktig økonomisk vekst i Norge på snaut 3 prosent neste år, for deretter å flate ut til forsiktige 1,6 prosent om to år.

Tilbakeslaget på 3,5 prosent i norsk økonomi er rekordstort. Men uten det historisk høye uttaket fra oljefondet på 417 milliarder kroner, ville fallet i vært mer enn dobbelt så stort, ifølge analysene.

Men coronabyrden er skjevt fordelt. For noen er fallet så stort at det kan gi livslange tap. Og for Norge blir veien tilbake til ny normal enda lengre.

- De med høy utdanning og som jobber på kontor er jo ikke blitt permittert, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til Børsen.

Sto svakt, rammet hardest

«Det er liten tvil om at byrden ved smitteverntiltakene har vært svært skjevt fordelt. Tiltakene har særlig truffet næringer som i hovedsak driver personrettet tjenesteyting, som overnatting og servering og luftfart», skriver NHO i rapporten.

- Unge, utlendinger, kvinner og personer med kortere utdanning. Det er hovedgruppene som jobber i personrettet tjenesteyting. Så grupper som i utgangspunktet sto svakere på arbeidsmarkedet, er blitt mye hardere rammet enn andre, fastslår Dørum.

Dermed har «inntektsfordelingen trolig blitt skjevere», skriver NHO i rapporten. Kort fortalt: Forskjellene mellom rike og fattige øker.

Flere utfordringer

På toppen av dette kommer følgende faktorer som forsterker ulikhetseffektene:

* Den teknologiske omstillingen har akselerert. De som mister jobben nå, har kanskje ikke den kompetansen de nye næringene etterspør. Veien tilbake blir vanskeligere.

* Forsyningsproblemene forårsaket av pandemien har satt flomlys på sårbarheten i økonomier som er tett sammenvevde, og framskyndet proteksjonisme og krav om mer egenproduksjon.

* Dette vil ytterligere dempe globaliseringstakten - altså internasjonal handel. For en åpen økonomi som Norge er dette utfordrende.

«Samlet trekker dette i retning av at også den potensielle veksten kan bli lavere enn før. Den nye normalen vil være annerledes enn den gamle, lyder en av konklusjonene fra NHOs analyse.

- Økt konfliktnivå

- Hva vet vi så om andre mulige konsekvenser av en slik utvikling?

- I rapporten skriver jeg om forskningsrapporter fra Det internasjonale pengefondet (IMF) som forteller om svekket vekst, økende ulikheter og økt konfliktnivå som følge av pandemien, sier Dørum.

Han understreker at Norge står sterkere enn mange andre land, fordi vi har så gode velferdsordninger.

- Men statsfinansene er blitt mindre bærekraftige, fordi landenes gjeld øker voldsomt. Industrilandene har aldri hatt så høy gjeld, selv ikke etter andre verdenskrig i 1945, sier Dørum.

- Er det noe problem med høy statsgjeld så lenge rentene er null?

- Vel, det forutsetter at renter og prisvekst holder seg lavt også framover. Hvis ikke, må utgiftene ned eller skattene opp. Eller statsgjelden misligholdes. Den enkleste måten å gjøre det på, er å la inflasjonen løpe løpsk. Vi har historiske eksempler på hva det kan føre til, bemerker Dørum.

Gjeldsbombe

En annen sak som bekymrer NHO er den pågående eldrebølgen, som de frykter har potensial til å skape en skarpere generasjonskonflikt.

I Norge vil vi bli 500 000 flere de neste 20 åra. Hele økningen vil komme i aldersgruppen over 65 år, og tre av fire« nye innbyggere» vil være over 75 år.

«I kort er dette en utvikling som bidrar til å øke statens utgifter og senke veksten i økonomien og også i statens inntekter», lyder dommen fra NHO.

Riktig nok står Norge i en særstilling på grunn av oljefondet, men NHO advarer om at økte utgifter til pensjoner vil beslaglegge mer enn hele den forventede økningen i oljepenger i åra som kommer.

Derfor må budsjettene strammes til, om man skal oppfylle hovedintensjonen med handlingsregelen, nemlig å bevare oljeformuen til de kommende generasjoner.

For der Norge altså kan bruke oljepenger for å dekke inn statsunderskuddet, har de fleste andre industriland måttet øke sin belåning. Gjeldsraten i industrilandene er nå anslått til 125 prosent av BNP, og dermed det høyeste nivået på minst 140 år, ifølge tall fra IMF.

Corona forsterker

Coronakrisen er dermed langt fra en forbigående nedtur og bare noe vi må komme oss gjennom. Ikke alt blir like bra på andre sida, tvert om:

«Forut for koronakrisen sto verden og Norge overfor en rekke utfordrende utviklingstrekk. Eldrebølge og svake statsfinanser var et av disse. Blant de andre var klimakrise, økende ulikheter og mer polarisering, teknologisk omstilling, proteksjonistiske tendenser og lavere underliggende vekst», lyder en av oppsummeringene i NHO-analysen.

- Kort oppsummert kan vi allerede nå si at coronakrisen har forsterket mange av de utfordringene vi sto overfor før pandemiutbruddet, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til Børsen.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer