Coronalov har bare hjulpet Johan

Coronaloven skulle redde mange fra konkurs, mente justisminister. Slik har det ikke gått.

FIKK HJELP: Johan Føyen er den eneste, hittil, som har dratt nytte av coronaforskriften for små bedrifter. Foto: Privat
FIKK HJELP: Johan Føyen er den eneste, hittil, som har dratt nytte av coronaforskriften for små bedrifter. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Er det mulig? utbryter Johan Føyen i Føyen Management AS overfor Børsen når vi forteller ham at han er den eneste som har dratt nytte av lovforskriften som skulle redde småbedrifter fra konkurs.

- Hadde jeg visst det så er det ikke sikker jeg hadde gått inn i det heller.

Vedtok ny lov

Før vi går inn på Føyens redningsaksjon, må vi ta for oss bakteppet.

I fjor vår, da omfanget av coronakrisa bare var noe man kunne anta, vedtok Stortinget en ny, midlertidig såkalt rekonstruksjonslov, som skulle hjelpe norske selskaper med å unngå konkurs.

Loven fikk den fengende navnet «Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19», og blant dem som gjorde seg nytte av loven var flyeselskapet Norwegian.

Det var likevel en bred enighet om at rekonstruksjonsloven, slik den var utformet, ikke var et spesielt godt egnet verktøy for å hjelpe mindre bedrifter.

Hjelp til små bedrifter

Derfor ble det utformet en forskrift om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak. Små foretak er definert som foretak der:

  • Gjennomsnittlig antall ansatte det siste året ikke overstiger ti.
  • Driftsinntektene av den samlede virksomheten er under seks millioner.
  • Foretakets balansesum er mindre enn 23 millioner.

Målet med forskriften var å begrense kostnadene for mindre bedrifter, da de vanlige reglene i rekonstruksjonsloven gjorde at forhandlinger kunne bli for dyre.

Forskriften trådte i kraft 1. juli 2020.

Da rekonstruksjonsloven ble vedtatt ble det stilt store forventninger til at den kunne redde mange.

- Reglene som ble vedtatt i dag, bidrar til at flere små bedrifter kan overleve og unngå konkurs, sa justis- og beredskapsminister Monica Mæland den gang.

Én har fått hjelp

Så kan vi spole fram til høsten 2021. Børsen har bedt Domstolsadministrasjonen om å finne tall for hvor mange som faktisk har brukt forskriften og blitt reddet fra konkurs. Tallene er nedslående.

For rekonstruksjonsloven som helhet viser tallene at det har vært 30 saker inne i systemet. Dette gjelder både store og små foretak. Av de 30 sakene er bare seks saker knyttet til forskriften for små foretak.

Av disse seks sakene igjen er to saker trukket tilbake, to fikk avslag på søknad om rekonstruksjon, og i bare to saker har det blitt åpnet rekonstruksjon.

Den ene av disse sakene er foreløpig ikke ferdigbehandlet, bekrefter daglig leder av bedriften overfor Børsen.

Skeptisk til forskriften

I den siste saken ble rekonstruksjon gjennomført med positivt resultatet. Den ene vellykkede saken handlet om Johan Føyens regnskapsbedrift.

Da coronapandemien feide inn over landet mistet mange av hans små kunder aktivitet og inntekt, noe som igjen førte at Føyens selskap mistet sine inntekter.

Etter hvert så han ingen annen løsning enn å søke rekonstruksjon, men han mener det er litt begrenset hvor mye hjelp det var i forskriften, og sier at han «hadde håpet på en litt bedre løsning».

- Jeg oppfattet det som ren akkord. Jeg fikk med leverandørene selv. Jeg tror jeg hadde klart den forhandlingen selv, uten hjelp, sier Føyen, som riktignok legger til at det nok var noe hjelp i at i det øyeblikket han hadde fått med seg majoriteten av kreditorene, så ble resten tvunget til å godta løsningen.

- Det hjalp vel meg da, men jeg måtte få med meg hovedleverandørene selv.

- Tror du denne loven vil være til hjelp for noen?

- Det er jeg temmelig sikker på at den ikke er. Det kommer an på leverandørene, og dem var jeg heldig med. Det var leieavtalen som var verst, men også de godtok, og også IT-leverandørene, som er store. Jeg har holdt på i nesten 40 år, så det var litt venneaktig over det hele.

- Så her var det en del godvilje?

- Ja, det var det. Jeg tror mange kan slite med den.

Føyen holder for tiden på å omstrukturere selskapet, som nå skal drive med driftsoppfølging og effektivisering av virksomheter.

- Har ikke fungert

At Føyen er den eneste som har dratt nytte av loven, er noe SMB Norge reagerer på.

- Tallene i seg selv viser jo at dette ikke har fungert, og det er nok flere grunner til det, sier leder for politikk og samfunnskontakt i SMB Norge, Jørund Rytman.

Han peker på to hovedårsaker til at rekonstruksjonsloven knapt nok har reddet noen:

- Den ene er at for de minste bedriftene, som er teknisk konkurs, så har de kanskje ikke de 40 000 man skal betale i forskudd. Der mener vi regjeringen burde ta regningen, eller subsidiert den, sier Rytman.

Akkurat dette advarte de om i høringsrunden før rekonstruksjonsloven ble vedtatt også, at den kunne bli for dyr for småbedrifter.

Dårlig kommunikasjon

Den andre årsaken til at loven knapt er brukt mener Rytman kan være at man ikke har lyktes i å nå ut med informasjon om den.

- Det er ekstremt dårlig kommunisert ut. Selv i offentlig organer. Vi får tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at selv Skatteetaten, dommere og dommerfullmektige ikke er kjent med loven, sier Rytman, som fastslår at «mange flere kunne vært reddet».

- Det er jo derfor man kom med en egen forskrift for småbedrifter. Halvannet år etter at forskriften kom i stand så har det ikke hjulpet mer enn en eller to. Jeg skulle gjerne møtt den som mener dette har vært en suksess.

For å avhjelpe situasjonen tilbyr SMB Norge og stiftelsen Rettferd nå gratis rådgivning og «nødhjelp» til konkurstruede småbedrifter og gründere.

Der kan bedriftene få informasjon om mulighetene de har, deriblant rekonstruksjon.

Børsen tok kontakt med Justisdepartementet tirsdag 26. oktober, og fikk svar på kvelden søndag 31. oktober.

I eposten skriver de at de for tiden arbeider med permanente regler for rekonstruksjon, som skal erstatte de midlertidige reglene og de gamle reglene om gjeldsforhandling.

«Behovet for særlige regler for små foretak er en av problemstillingene som vurderes som ledd i arbeidet med permanente regler. I disse vurderingene vil det blant annet være naturlig å se hen til erfaringene med den gjeldende forskriften om forenklet rekonstruksjonsforhandling for små foretak», skriver departementet.

Den midlertidige rekonstruksjonsloven skal i utgangspunktet oppheves 1. januar 2022, men departmentet opplyser at det er foreslått å videreføre lovens virketid til 1. juli 2023. Dette gjelder også forskrifte om forenklet behandling for små foretak.

Dette er nå til behandling i departementet.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer