Coronaregning: - En liten bombe

3500 bedrifter betaler fremdeles på en utsatt skatte- og avgiftsregning etter coronapandemien.

STENGT: Som følge av at flere næringer ble helt stengt under coronapandemien, innførte regjeringen en ordning for utsatte skatter og avgifter. Den regningen betaler fremdeles over 3500 bedrifter på. Foto: Frank Karlsen / NTB
STENGT: Som følge av at flere næringer ble helt stengt under coronapandemien, innførte regjeringen en ordning for utsatte skatter og avgifter. Den regningen betaler fremdeles over 3500 bedrifter på. Foto: Frank Karlsen / NTB Vis mer
Publisert

- Det er en liten bombe som ligger under norsk økonomi, sier finanspolitisk talsperson for Rødt, Marie Sneve Martinussen, til Børsen.

Bomba hun snakker om er den utsatte coronaregningen en del norske bedrifter fremdeles har hengende over seg, i ei tid da rentene går opp, strømregningene skyter i været og, som et resultat av det, forbrukernes kjøpekraft faller.

600 har misligholdt

Under coronapandemien fikk næringslivet to ganger muligheten til å utsette innbetalinger av skatter og avgifter til staten.

Sommeren 2021 gikk fristen for å søke utsettelse ut i første omgang. Det endte med en utsatt skatteregning på 4,59 milliarder kroner, som bedriftene måtte begynne å betale på 31. oktober i fjor.

Da Norge ble delvis stengt ned like før jul i fjor, kom den andre runden med skatte- og avgiftsutsettelser.

I sommer ble de to ordningene samlet i en ordning, og status da var at Skatteetaten hadde 5650 avtaler med aktører som skyldte til sammen 2,24 milliarder kroner, inkluder renter.

Ifølge tall Børsen har fått fra Skatteetaten var det ved utgangen av november rundt 3500 aktive avtaler med en resterende skatteregning på til sammen 430 millioner kroner.

Denne regningen skal betales i desember, da dette er siste måneden med avdrag.

Siden mai 2021 har 2100 avtaler med betalingsutsettelse blitt avsluttet. I underkant av 1500 avtaler er fullt nedbetalt uten mislighold, mens over 600 har falt ut av ordningen som følge av mislighold. Disse skyldte til sammen 270 millioner kroner.

- Vi ser at urovekkende mange har en coronaregning som fortsatt ligger ubetalt. Vi frykter at det kan føre til flere konkurser, og at flere arbeidsplasser blir truet, sier Sneve Martinussen.

- Trist og leit

Jørund Rytman, administrerende direktør i SMB Norge, interesseorganisasjonen for små- og mellomstore bedrifter, sier de er glad for at man fikk på plass en ordning, og at mange har tatt den i bruk.

- Det viser at den har kommet godt med, sier Rytman til Børsen.

Han legger likevel til at de har vært bekymret for de bedriftene som sliter.

- Når det er 600 bedrifter som har falt ut av ordningen på grunn av mislighold, så er det trist og leit. Vi vil se det i kommende konkurstall, og vi har allerede sett en stor økning, spesielt i noen sektorer. Det gjelder særlig restaurantnæringen, som vi har vært ekstremt bekymret for lenge, sier Rytman.

- Burde vært mer romslig

Det har underveis også vært knyttet stor oppmerksomhet til forsinkelsesrenten på kravet, som stort sett hele veien har vært på 8 prosent, foruten en tremånedersperiode tidligere i år da den var 6 prosent.

Flere har ment at det er umusikalsk å kreve renter av regningen, og Regnskap Norge har blant annet flere ganger tatt til orde for en nullrente.

Den høye renta har av Finansdepartementet blitt forsvart med at bedriftene primært skal finansiere seg på vanlig måte, ikke gjennom utsettelser av skatter og avgifter, og for å hindre at enkelte nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav.

Hvor mange millioner staten har fått i «coronabonus», som Rødt tidligere har omtalt det som, som følge av renteinntektene her, er litt vrient å få eksakte tall på.

«Vi klarer dessverre ikke å hente ut oversikt over påløpte renter uten å gå inn i hver enkelt sak, og det en omfattende jobb og ikke en tallsammenstilling som kan gjøres med enkle framgangsmåter, ref. Offentlighetsloven §9», skriver Skatteetaten i en e-post til Børsen.

Rødt mener at man i en evaluering av coronapandemien burde se på hvordan man bruker forsinkelsesrente i en slik situasjon.

- Rødt har i flere runder ment at staten burde være en mer romslig kreditor, spesielt under pandemien. Man har latt rentene løpe samtidig som man stengte ned næringer. Det er urimelig at en pub eller restaurant, som har utsatt skatten, har renter som løper samtidig som myndighetene nekter dem økonomisk aktivitet, sier Sneve Martinussen, og legger til at Rødt «ikke har tatt til orde for full sletting eller avvikling av rentene».

- Staten som kreditor er veldig interessert i å holde folk i jobb, og å holde liv i bedrifter som utenom pandemien er lønnsom. Man har brukt flerfoldige milliarder på å holde liv i bedrifter, og da er det litt spesielt om små aktører nå skal veltes.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer