- Da raser hele korthuset

Vladimir Putin fyrte løs mot Vesten fra talerstolen onsdag. Dette er en mann som leder et land med et ønske om en ny verdensorden, ifølge ekspert.

IKKE TAPT NOE: Onsdag sier Putin at de ikke har tapt noe som helst på krigen - men snarere styrket sin suverenitet. Foto: Sergey Bobylev / AP / NTB
IKKE TAPT NOE: Onsdag sier Putin at de ikke har tapt noe som helst på krigen - men snarere styrket sin suverenitet. Foto: Sergey Bobylev / AP / NTB Vis mer
Publisert

Onsdag tordnet det nok en gang mot Vesten fra russisk hold. På talerstolen fra Eastern Economic Forum i Vladivostok hevdet Vladimir Putin at Vesten skyter seg selv i foten med sine egne sanksjoner - og at de utgjør en trussel mot fred i verden.

- Uansett hvor mye noen måtte ønske å isolere Russland, så er det umulig, sa presidenten og hyllet samtidig den «betydelig større» rollen landene i Stillehavsregionen har inntatt i verden.

Putin hevdet også at den russiske økonomien klarer seg greit gjennom det han kaller «Vestens finansielle og teknologiske aggresjoner».

- Underdriver

Presidenten mener landets inflasjon er på vei ned, valuta- og finansmarkeder har stabilisert seg, arbeidsledigheten er historisk lav, og at prognoser for økonomien var mer optimistiske enn før krigen.

- Det ligger i sakens natur at et autoritært regime som Russland underdriver problemene, det er det ingen tvil om, sier professor i statsvitenskap ved NTNU, Jo Jakobsen, til Børsen.

Det er en propaganda-nødvendighet for Putin å framstille situasjonen bedre enn den er, ifølge professoren.

Han viser til de massive sanksjonene Vesten har innført, som begrenser tilgangen på nødvendigheter, som teknologi, vestlige varer, og at multinasjonale selskaper har forlatt landet.

- Så det er store justeringer de må gjøre. Vesten er så fundamentalt viktig i den globale økonomien, og Russland har vært veldig integrert, påpeker han.

Raser hele korthuset

Professor Sven G. Holtsmark ved Forsvarets høgskole (FHS) kjøper ikke Putins narrativ. Han tror vestlige sanksjoner vil ramme dem stadig hardere.

- Russiske tall for arbeidsledighet skal vi heller ikke tro på, sier Holtsmark til Børsen.

Han peker på at deler av russisk teknologiindustri vil slite, og det samme gjelder farmasøytisk industri og deler av energisektoren som produserer LNG-gass.

- Men hva ellers kan Putin si? Han er tvunget til å gjenta en fortelling om at velstand vil bli opprettholdt, men problemet med den taktikken er at fortellingen før eller seinere vil sprekke, som trollet som ikke tåler dagslys, sier professoren og utdyper:

- Russerne vil gradvis oppleve på kroppen at dette ikke går så greit likevel, fordi levestandarden vil synke. I det lange løp er det farlig for Putin å kjøre disse narrativene, men han har jo heller ikke noe valg. Begynner han å snakke sant, raser hele korthuset sammen.

Mener Putin bør lyttes til

Jakobsen mener man bør lytte til Putin - fordi hans ulike taler og tekster gir informasjon om hvordan han tenker.

- Det som slår meg med hele rekka, er at dette er en mann som leder et land med ønske om en ny verdensorden, og som ser Ukraina-krigen som en viktig bit i å endre spillereglene i hvordan internasjonal politikk fungerer. Det er store visjoner som kommer fram her, som ikke bare har med økonomi å gjøre, men også med geopolitikk, maktbalanse, globale verdier og historie, sier NTNU-professoren.

Et tåkeleggingsforsøk

Holtsmark mener retorikken til Putin verken var ny eller banebrytende: Presidenten ønsker å tegne et bilde av at sanksjonene ikke er et problem for Russland, fordi de vrir sin økonomi østover.

Dermed rammer sanksjonene først og fremst vestlige land selv, hevder de.

- Mens den første påstanden er rettet mot et russisk publikum, er biten om Europa rettet mot et vestlig publikum, forklarer historikeren og professoren.

- Har Putin et poeng når han sier at vestlige sanksjoner er en fare for verden?

- Putin har selvfølgelig rett i den forstand at Russlands struping av energitilførselen skaper alvorlige problemer og utfordringer. Men struping av energitilførselen startet allerede høsten 2021, før krigen i Ukraina og vestlige sanksjoner. Putin forsøker å tåkelegge at dette handler om Russlands aggresjon mot Ukraina, og erstatte fortellingen av hva som faktisk skjedde med en usann historie.

- Vil så splid

Forsker ved NUPI, Jakub Godzimirski, mener Putin ved å holde en slik tale prøver å spille på flere «instrumenter» samtidig, da han snakker til flere publikum.

- Til hjemmepublikummet er budskapet: «Vi har kontroll, og ikke mistet så mye». Det er en påstand med mange sider. De som opplever å måtte sende brødre, ektefeller og sønner i krigen kan ha en annen oppfatning.

Putin sender også et klart budskap til Vesten om at sanksjonene ikke biter, og at Vesten også rammes hardt av disse, påpeker Godzimirski.

Han mener dette også er en global arena hvor han forsøker å så splid mellom landene.

- Når vi ser på situasjonen fra vårt perspektiv, ser det ut som hele verden er samlet mot Russland. Men når vi ser hvordan enkelte land stemte i FN etter invasjonen, var det mange som avsto fra å fordømme Russland. Putin forholder seg også til dette publikummet, sier Godzimirski.

- Det Putin håper på

Fredag denne uka skal EUs 27 energiministre samles til et hastemøte i EU-rådet om energikrisen i Europa, som tilspisset seg da russiske Gazprom før helgen stengte gassrørledningen Nord Stream 1 til Tyskland på ubestemt tid.

På bordet ligger flere forslag til hastetiltak for å få ned de skyhøye strømprisene på kontinentet – og i Norden.

- Er det lettere for Putin å få gehør for narrativet om at Vestens sanksjoner er problemet, nå som vi står i en energikrise rett før vinteren?

- Det er jo det Putin håper på, men jeg tør ikke si noe sikkert om i hvilken grad han vil få rett i dette. Jeg er slett ikke overbevist om at Putins forsøk i å svekke den vestlige viljen til å stå imot, vil lykkes, sier Holtsmark.

Han mener dette vil avhenge av mange ting, for eksempel hvor kald vinteren blir temperaturmessig og hvor langt vil russerne gå ved å stenge gasstilførselen.

- Om Vesten ikke gir etter, vil de før eller seinere stenge gasstilførselen helt, men grunnen til at de nøler, er at de i det øyeblikket de gjør dette, ikke har et eneste godt kort på hånda igjen. Det vil ta mange, mange år for Russland å vri olje- og gasseksporten fra Europa og østover. Det er ikke noe som vil skje over natta.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer