Klimamålene:

- De bør innrømme det

Nikolai Astrup (H) mener at det grønne skiftet har ett hjul i grøfta. - Regjeringen bør innrømme at vi ikke når klimamålene med dagens kraftpolitikk, sier han.

FRYKTER KLIMA-POLARISERING: - Klimapolitikken har potensial til å forsterke polariseringen, og krever derfor riktig gjennomføring, sier energi- og miljøpolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup. Foto: Heiko Junge / NTB
FRYKTER KLIMA-POLARISERING: - Klimapolitikken har potensial til å forsterke polariseringen, og krever derfor riktig gjennomføring, sier energi- og miljøpolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup. Foto: Heiko Junge / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

STORTINGET (Dagbladet): Regjeringens klimamål er kommet under angrep – også fra sine egne. Tidligere forsknings og utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp), gikk i forrige uke ut i Dagbladet og hudflettet det grønne skiftet som urealistisk, uansvarlig og ødeleggende for Norge og Europa.

Energi- og miljøpolitisk talsperson i Høyre, Nikolai Astrup, gir Borten Moe delvis rett.

- Han har rett i noe av det han sier. Mangel på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillingen, sier Astrup til Dagbladet.

Klimamålene innebærer et mål om at Norge og Europa skal være klimanøytrale i 2050 og allerede i 2030 ha kuttet 55 prosent av utslippene fra referanseåret 1990.

Dit er vi ikke på vei, konstaterer Astrup.

- Jeg er enig med Borten Moe i at regjeringen bør innrømme at vi ikke når klimamålene med dagens kraftpolitikk, sier han.

Putin

Men han har en annen diagnose enn Borten Moe når det gjelder årsakene til at klimaomstillingen har ett hjul i grøfta.

- Jeg er uenig i at man har en politisk vedtatt inflasjon i Europa, sier Astrup.

- Ola Borten Moe ser helt bort fra at Russland har invadert Ukraina. Han utelater et faktum som er helt avgjørende for å forklare de problemene vi ser i dag. Det har framprovosert en energikrise som gjør den grønne omstillingen mye vanskeligere.

I tillegg til en akutt energikrise, har Ukraina-krigen også skapt en ny sikkerhetspolitisk situasjon som har svekket frihandelen og økt kostnadene. Flere land søker strategisk kontroll over verdikjedene, det er tollmurer og handelsbarrierer.

- USA er blitt den største eksponenten for dette. De er i en handelskrig med Kina. Det gjør at hele omstillingen blir dyrere og tar lengre tid enn nødvendig, sier Astrup.

- India driver samme form for proteksjonisme. De har innført 40 prosent toll på kinesiske solcellepaneler. Summen av proteksjonistiske tiltak gjør det vanskeligere for alle.

Tysk tabbe

Tyskland var helt avhengige av russisk gass, en avhengighet som ble forsterket av at de besluttet å legge ned alle kjernekraftverk. Kraftmangelen har ført den tyske økonomien ut i resesjon, og landet har mistet store deler av sin industri.

- Å legge ned atomkraftverkene var åpenbart en gal beslutning. Det er masse tysk industri som er nedlagt etter Ukraina-krigen. Den kommer antakelig ikke tilbake igjen, sier Astrup.

- Men dette er jo realiteten nå – som også politikere må forholde seg til. Kan et Europa med krig, energikrise og økonomiske vanskeligheter forventes å ta lederrollen i å omstille et helt kraftsystem samtidig?

- Energiomstillingen i Europa er helt nødvendig, både i et sikkerhetspolitisk perspektiv og et klimaperspektiv. Men det må skje i et realistisk tempo og på en måte som sikrer rettferdig omstilling. Så tror jeg ikke at Europa skal være ledende på alle områder. USA tar deler av kostnaden ved å utvikle en del teknologi som alle vil tjene på i omstillingen, sier Astrup.

- Feil å gi opp

Borten Moe sa at dersom Norge skal nå klimamålene vi har satt oss er det ett realistisk alternativ:

- Vi må slutte å produsere ting, ta ned forbruket og sette hele økonomien i resesjon. Det mener jeg er et svært dårlig alternativ, sa Borten Moe.

Den kjøper ikke Astrup.

- Jeg er uenig i at det å nå klimamålene bidrar til lavere vekst og mindre velferd. Norsk industri har kuttet 40 prosent av utslippene siden 1990, og samtidig doblet produksjonen, sier han.

- Jeg leser Borten Moe som at vi ikke trenger å gjøre noen ting. Men jeg mener det er helt feil å gi opp klimamålene som rettesnor, selv om det ser mørkt ut nå å skulle nå disse målene innen 2030.

Han er mer optimistisk på vegne av målene EU har satt:

- EU har innført en omfattende klimapolitikk som Norge er en del av, og på europeisk nivå har vi gode forutsetninger for å innfri målene som er satt. Norsk industri er for eksempel omfattet av EUs kvotesystem på linje med europeisk industri, og helt uavhengig av hva norske politikere sier og mener så vil antall kvoter vil reduseres med 62 prosent innen 2030 og ned mot null i 2040, sier Astrup.

Snøballen

Astrup mener nøkkelen er å gjøre det miljøvennlige mest lønnsomt.

- Det er ikke nok idealister i verden til at det alene vil redde oss. Derfor må vi ta markedet i bruk i miljøets tjeneste. Da begynner en snøball å rulle. Folk kjører ikke elbil fordi det er mest miljøvennlig, men fordi det er mer økonomisk gunstig. Jeg har en nabo som er klimafornekter. Han kjører elbil. «Jeg tror ikke på klimavitenskapen. Men det er ikke noe i veien med kalkulatoren min», sier han.

- Men når noe som i utgangspunktet ikke er lønnsomt blir lønnsomt, er jo det fordi noen andre tar regningen - i dette tilfellet det offentlige?

- EU-kommisjonen anslår at ekstremvær forårsaket av klimaendringer vil koste oss 25000 milliarder kroner om vi ikke klarer å begrense klimaendringene til 1,5 grader innen 2050. Hvem skal ta den regningen?God klimapolitikk handler om å sette riktig pris på utslippene, og dermed sikre at det miljøvennlige alternativet vinner fram, sier Astrup.

Randen av sammenbrudd

Astrup viser også til at Tyskland har vedtatt en pakke på 53 milliarder euro for å hjelpe industrien med energiomstillingen og at klimatoll-systemet Cbam skal gjøre det mindre lønnsomt for industri å forlate det strenge klimaregimet i Europa. (Astrup kaller ikke Cbam for toll, men for en grensejusteringsmekanisme)

- Så subsidier og toll er god høyrepolitikk?

- Vi lever i en verden som er vanskeligere å navigere i enn for få år siden. Det var greit før - du var enten for vesten, eller så var du kommunist. Nå er det en mer multipolar verden med USA på randen av sammenbrudd, i bitter krig med Kina, hvor også India har meldt seg på. Europa er i en skvis i midten.

- Ola Borten Moe tror at vi skal løse dette i ensomhet. Det vil bare gjøre det vanskeligere å ivareta norske interesser og sikre at folk flest får en bedre framtid, sier Astrup.

Han mener klimapolitikken kan bli polariserende, om den ikke gjøres riktig.

- Globaliseringens skyggesider er dårlig håndtert i mange land. Klimapolitikken har potensial til å forsterke polariseringen, og krever derfor riktig gjennomføring og fornuftige tilpasninger, sier Astrup.

- Og så er det ingen ting av dette som er enkelt. Det har Borten Moe helt rett i. Men det er en fallitterklæring om vi sier at dette er så vanskelig at vi ikke gjør det.