Knallhardt oppgjør med lakse-lobbyen:

- De bruker alle triksene i boka

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) visste det ville bli bråk da han foreslo grunnrentebeskatning på havbruk. Det kjøres en hard kampanje fra noen av Norges mest kapital- og ressurssterke miljøer, sier han.

VIKER IKKE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er krystallklar på at det blir grunnrenteskatt - og at han i framtida vil takkes for nettopp det. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

VIKER IKKE: Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er krystallklar på at det blir grunnrenteskatt - og at han i framtida vil takkes for nettopp det. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Dette er en klassisk interessekamp, det er fort gjort å glemme. Salmar, som eies av en av Norges rikeste i Witzøe, kan bidra mer tilbake til lokalsamfunnene og fellesskapet. Det mener jeg er rett og rimelig, slår Vedum fast.

Senterparti-lederen som reiste land og strand rundt i valgkampen og hyllet Johan Castbergs hjemfallslov og grunnrenteskatt, mener ingen burde blitt overrasket da han innførte nettopp dette ved første korsvei.

- Dette er god Senterparti-politikk. Lokalsamfunnene sitter igjen med mer. Pengene brukes til å senke skattene på vanlige inntekter, sier Vedum, som avviser at han begår løftebrudd.

Senterpartiet var som kjent imot lakseskatt da det var oppe til diskusjon i 2019 etter Havbruksskatteutvalgets rapport.

- Sist var det snakk om statlig grunnrente, nå skal kommunene sitte igjen med 50 prosent og modellen som var oppe da var uten bunnfradrag. Nå sikrer vi et stort bunnfradrag for de mindre og mellomstore aktørene, sier Vedum.

«Hard kampanje»

Siden Vedum la fram regjeringens forslag til statsbudsjett i starten av oktober har det vært det Vedum selv omtaler som «en veldig hard kampanje» fra interessene han nå ønsker å skattlegge hardere.

Den siste uka har flere av laksegigantene varslet permitteringer. Totalt kan 1200 ansatte langs kysten miste jobben. Selskapene skylder på regjeringens forslag til lakseskatt.

Det biter ikke på Vedum.

- Det er viktig å få sagt at den delen av næringen som handler om foredling ikke får grunnrenteskatt. Det er i denne delen aktørene nå permitterer. Vi har aldri foreslått grunnrente for foredlingen. Det skal være grunnrenteskatt på den delen der det er store overskudd som bruker naturressursene våre.

- De seks største havbruksselskapene tok ut over seks milliarder kroner i utbytte i 2021, og det blir enda mer i år. Når vi sier de skal dele mer med fellesskapet, så skjønner jeg at de selv ikke mener det er en god idé. Jeg opplever nok litt nå at de kjører noen av de mindre aktørene foran seg og bruker alle triksene i boka. Men det er viktig å si at jeg også er lydhør for innspillene jeg får fra næringen.

Angriper lobbyist

Permitteringene mener Vedum altså ikke har noe innføringen av grunnrenteskatten. Det er direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge uenig i.

- Dessverre utviser finansministeren manglende forståelse for avgjørende sammenhenger i havbruket og kystnæringslivet når han antyder at forslaget om å tredoble skatten på norsk havbruk ikke får konsekvenser for bearbeiding i Norge, sier Ystmark til NTB.

Finansminister Vedum er ikke overrasket over Ystmarks ønske om lavere skatt for dem som betaler lønnen hans.

- Jeg har stor respekt for den enkelte bedriftseier og de mange flinke folkene i bransjen, men Ystmark er betalt for å fyre opp denne debatten. Selvfølgelig skal vi ha riktig beskatning, skatten skal være på overskuddet, ikke 40 prosent på noe man ikke har inntekt av. Men dette er vel det Ystmark får over to millioner i året for å si, sier Vedum, og trekker igjen de lange linjene.

- Det er en norsk tradisjon å skattlegge bruk av naturressursene. Har du ekstra inntekter og store overskudd på bruk av naturen vår, så skal du bidra mer. Alle kommer til å takke oss om 20 år når disse inntektene kommer fellesskapet og kysten til gode, slår Vedum fast.

- 35 milliarder mindre investert

Ystmark i Sjømat Norge er forelagt Vedums uttalelser. Han påpeker at næringen absolutt ikke er mot å betale skatt.

- Laksenæringen bidrar med høyere skatt enn øvrige næringer, og er innstilt på å bidra med en ny og forhøyet lakseskatt, men vi må unngå en modell som fører til permitteringer og investeringsfrys. Prosessen må komme inn på rett spor, skriver Ystmark i en SMS til Dagbladet.

- Slik skatten er utformet stanser det investeringer og ødelegger kontraktsmarkedet. Så langt er det stanset, utsatt og redusert investeringer for mer enn 35 milliarder. Kontraktsmarkedet er dødt, og det er den direkte årsaken til at foredlingen av laks stanser opp. Oppdretterne må selge fisken for å få inntekt. Når regjeringen foreslår å skattlegge for en inntekt som er vesentlig høyere enn den du faktisk har fått, så går ikke regnestykket opp, det sier seg selv, fortsetter Ystmark.

Sjømat Norge-toppen er heller ikke enig med Vedum at signalene før valget var at Senterpartiet ville innføre den nye skatten.

- Vedum og Senterpartiet var i valgkampen tydelige på at de var motstandere av en slik skatteform. Det bidro til at store som små havbruksselskap turte gjennomføre store og viktige investeringer, skriver Ystmark.

Skal ta utlendingene

Senterpartiet har gjort en gjennomgang av eierskapet i de fem største aktørene innen havbruksnæringen i Norge. Den viser at nærmere 50 prosent av selskapene eies av utlendinger. De betaler verken formuesskatt - eller grunnrenteskatt, inntil videre.

Den største aktøren, Mowi, ligger an til å betale ut 3,8 milliarder i utbytte i år. Mowi har 75 prosent utenlandsk eierskap.

- I de største selskapene er det noen få norske enkeltpersoner som har store eierandeler og så er det mye utenlandsk eierskap, i tillegg til Folketrygdfondet.

- Når det er så stort utenlandsk eierskap som bruker våre fjorder, mener vi at en større del av verdiene må bli igjen i lokalsamfunnene langs kysten vår. De må bidra mer når de velger å bruke våre arealer, sier Vedum.

Vedum understreker til slutt at den nye skatten er ute på høring, og at de skal være lydhøre for innspill hvis den får utslag som ikke er etter intensjonen.

- Jeg har reist både i Finnmark og Troms og hatt møter med mange aktører. Vi lytter nå til næringen for å eventuelt gjøre tilpasninger for å sikre at innretningen bidrar til det som er målet, sier Vedum.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer