GVARV, TELEMARK (Dagbladet): Lavtrykket har enda ikke slått inn over Sør-Østlandet. Gradestokken står høyt på 20-tallet og sola skinner over fjellene og de grønne, frodige åkrene.
Det er så sommeridyllisk som det kan få blitt på vingården «Lerkekåsa» denne julidagen.
Fruktbygda Gvarv i Midt-Telemark har flere ganger satt norske varmerekorder. Det visste dagens eiere, Odd og Lill Wollberg fra Nes på Romerike lite om da de kjøpte småbruket her i 2018.
Heller ikke i sin villeste fantasi hadde de trodd at det var mulig å dyrke vindruer i Norge før de kom over den lille vingården.
De siste åra har interessen for norsk vinproduksjon økt. En oversikt fra foreningen Norske Druedyrkere viser at det nå er 50 norske gårder og småbruk som i løpet av få år har startet med produksjon av vindruer.
Et stadig varmere klima er det som muliggjør utviklingen. Men kan Norge bli en vinprodusent?
Milliardær skaffet 23 000 flasker
Fra svin til vin
Arild Hebnes er leder i foreningen Norske Druedyrkere. Han forklarer at veldig mange som driver med vindruer i Norge i dag, fortsatt gjør det på hobbybasis.
Bare et sted mellom fem og ti driver i stor nok skala til at de kan selge vinen på Vinmonopolet.
- Men de finnes. Spesielt på Østlandet er det noen større produsenter. Det er jo nytt og spennende, og klimaendringene er jo et aspekt som gjør at mulighetene vokser. Samtidig går det inn i tida med at det er kortreist og lokalt, sier Hebnes til Dagbladet.
Han er selv en av dem som de siste åra har byttet ut svineproduksjon med vinproduksjon i Suldal i Ryfylke, og har i dag 6000 planter.
Ifølge ham selv er det mye i norsk målestokk, om enn svært lite i land som Tyskland.
- Vi begynte å legge om i 2020, men holder fortsatt på å bygge opp, sier Hebnes.
- Et tegn
21 værstasjoner målte rekorder for høyeste månedstemperatur i juni, som ble den fjerde varmeste junimåned registrert i Norge i en måleserie som strekker seg tilbake til år 1900.
- Jeg håper jo ikke det skal bli verre og verre. Jeg hadde også selvfølgelig ønsket at vi ikke opplevde klimaendringene, men det handler jo litt om å gjøre det beste ut av situasjonen vi er i, sier Hebnes.
Marianne Tronstad Lund er klimaforsker ved Cicero Senter for klimaforskning.
Hun omtaler det som «spesielt» at man nå faktisk kan produsere vin av druer i Norge.
- Det er jo en uvant situasjon, men det er et tegn på hvor store forandringer som skjer verden rundt i klimaet vårt, sier hun til Dagbladet.
Ifølge klimaforskeren har Norge jevnt over fått høyere temperaturer de siste åra. Samtidig har det også blitt våtere.
Mye av den ekstra nedbøren kommer som styrtregn, i stedet for den litt mer jevne nedbøren vi har vært vant med.
- Med denne utviklingen så har man på Sør-Østlandet fått en forlengelse i vekstsesongen med en kortere snøsesong. Men det er viktig å understreke at man fortsatt kan ha store variasjoner fra ett år til et annet, sier Lund.
Ekstremvær i vente: - Velger Norge
De ulike klimamodellene spriker en del på hvilket vær det antas at vi vil få i åra framover. De fleste enes likevel om at man vil få mindre snø og en tidligere og tørrere vår, forklarer hun til Dagbladet.
Mens bøndene fortvilte i juni måned, er temperaturøkningene godt nytt for vindruedyrkerne.
- Det hadde jo vært fint med et vær som fungerer for oss alle, sier Odd og Lill til Dagbladet.
- I juni synes vi synd på de naboene som driver med korn og dyr. De har hatt det tøft med tørken. Men for oss er varmen helt super, og tørke gjør ingenting for drueplantene. Ideelt sett skulle vi hatt det varmt, men med litt regn om natta, fortsetter de.
Reidar (28) styrer titalls millioner: - Tøft
Hybriddruer
Foreningen Norske Druedyrkere driver mest med praktisk kursing om plukking og stell, men har også en årlig vinskue som bedømmer vin som produseres i Norge. De jobber også for gårdssalg av vin på lik linje med cider.
Fortsatt jobbes det med å klargjøre hvilke krav som skal stilles for at en vin skal gå under begrepet «norsk vin», forklarer Hebnes.
- Generelt sett så har utfordringen i Norge vært at man må bruke en del hybriddruer som er tilpasset vårt klima, men som kanskje ikke lager de beste vinene, sier sommelier og vinekspert i Dagens Næringsliv, Merete Bø, til Dagbladet.
Mange av disse er skapt i Tyskland og er tilpasset et klima vi har i nord ved å være mer hardføre. De samme druene brukes en del i Tyskland, England, Sverige og Danmark.
En annen utfordring i Norge mener Bø har vært mangel på kunnskap om vinproduksjon.
- En del som har startet med vindruer i Norge har vært gode gartnere og bønder, men de har ikke nødvendigvis vært så gode på vin, sier Bø.
Tror på Norge
Hun mener likevel at noe er i ferd med å skje i Norge.
Da de første bøndene i Sør-England ville starte vinproduksjon på 70-tallet, var det mange som ristet på hodet. I dag kjøper franske Champagne-produsenter opp land i England når varmen nå har begynt å tære på vinmarkene i Sør-Europa.
I dag er engelsk vin blitt anerkjent og i Norge er det mulig å kjøpe både musserende, rød - og hvitvin fra England på Vinmonopolet.
Noe av det som har fascinert Bø, er tempoet på denne utviklingen.
- Selv om de første vinrankene ble plantet allerede på 70-tallet, er det egentlig på 2000-tallet at England virkelig har fått øynene opp for vinproduksjon. Også i Sør-Sverige og i Danmark dukker det stadig opp flere vinprodusenter, selv om også mange der befinner seg på hobbyprosjekt-stadiet.
At Norge kommer etter, er ikke sommelier og vinekspert Merete Bø i tvil om.
- Jeg tror det ville være naivt å tro at vi ikke har en god vinproduksjon i Norge om 20-30 år.
- Inntil videre har vi nok bare pirket i potensialet, sier Bø til Dagbladet.
Hun trekker fram at den tyske vinprodusenten Weingut Keller klarte å modne Riesling-druer utenfor Kristiansand sommeren 2018.
- Så var også 2018 en veldig varm sommer, men det gikk. Jevnt over så er norsk vin veldig syrlig, men det er vin.
- Den mest dramatiske av alle klimaendringer
Hardt arbeid
Mens Odd og Lill vandrer langs vinrankene og plukker sideskudd for å sentrere mest mulig energi i plantene, kommer det samstemt fra de to:
- Dette er ingen «walk in the park».
Bø tror de beste vinmarkene i Norge inntil videre ikke er oppdaget. En kartlegging av jorda i Sør-Sverige peker på det samme der.
Av områder Bø har ekstra tro på, trekker hun fram tradisjonelle fruktområder som eksempelvis Hardanger og Lier.
Det gjør hun både med tanke på klimaet, men også mentaliteten i området.
- Jeg heier på norsk vinproduksjon, men så er jeg samtidig redd for å heie for mye. For det viktigste man gjør før man setter i gang med vinproduksjon, er å skaffe seg nok kunnskap. Det er ikke det samme å produsere øl og cider som det er å produsere vin, sier Bø.
I vinbransjen sier man gjerne at den enkleste måten å skape en formue fra vin på, er å ha en formue fra før, forklarer hun.
- Det er ganske mye hardt arbeid som skal til. Men har man kunnskapen i bunn, så heier jeg. Noe av det jeg gleder meg mest til de neste 30 åra er nettopp å følge denne utviklingen.
De forrige eierne av «Lerkekåsa» hadde drevet med vinproduksjon i ti år, og Lill og Odd hadde allerede planene klare for å tredoble produksjonen. Året de overtok, 2018, hadde det vært en drømmesesong for druene.
Så kom 2019 med vårfrost etterfulgt av en kald og våt sommer. Da så de hvilke utfordringer det faktisk var, forklarer de to.
Da måtte det likevel vente. Mer kunnskap og erfaring må på plass først.
- Vi håper det går, men i verste fall så taper vi penger ved å måtte selge. Men om ikke annet kan vi da sitte på gamlehjem og skåle i vår egenproduserte vin.
