- Den største risikoen

Varselropene om global økonomi har kommet på løpende bånd, men det er glimt av håp. Sjeføkonom forklarer hva han mener er den store risikoen i 2023.

DALER: Inflasjonen i USA er på vei ned, en av flere faktorer som tenner et glimt av håp på vegne av den globale økonomien. Foto: Taylor Creek Media / Shutterstock / NTB
DALER: Inflasjonen i USA er på vei ned, en av flere faktorer som tenner et glimt av håp på vegne av den globale økonomien. Foto: Taylor Creek Media / Shutterstock / NTB Vis mer
Publisert

Skyhøy prisvekst, galopperende styringsrenter og sjokkbølger fra krigen i Ukraina har fått et stadig større ekspertkorps til å blåse i alarm-hornene.

Nylig gikk Verdensbanken-sjef David Malpass ut og advarte om mulige globale nedgangstider rundt hjørnet.

World Economic Forum ropte varsko denne uka om en mulig «polykrise», der samspillet mellom en klynge av trusler forårsaker forsterkede framtidige problemer.

Levekostnadskrisa er den store umiddelbare trusselen, konkluderer WEF.

- Har vært dramatisk

Men det er ikke nødvendigvis nattsvart. To uker inn i 2023 er det flere faktorer som tenner et lite glimt av håp: Kina gjenåpner tidligere en ventet. En hittil mye varmere vinter enn vanlig gjør Europas energihodepine litt mindre dundrende. Og torsdag kom inflasjonstall fra USA som viser en fortsatt nedgang i prisveksten i verdens viktigste økonomi.

- Risikoen for en ordentlig smell, som finanskrisen, den har blitt mindre, sier sjeføkonom i Danske Bank, Frank Jullum, til Børsen.

At Kina skrinla sin strenge nullsmittestrategi på tampen av 2022, mener flere vil gi den globale økonomien et etterlengtet løft.

- Det vil bidra til å løfte den globale veksten, og gjør at Europa og USA får litt medvind, sier Jullum og fortsetter:

- Dette med energiprisene og været er veldig viktig. Det har vært dramatisk. Man fryktet at det ville bli så ille at man fikk rasjonering. Det kunne man fått med kald vinter, den risikoen har blitt mindre.

Smal vei

Verdensøkonomien balanserer på en stram line mellom resesjon og myk landing, skriver Bloomberg.

- Det er en smal vei for å få til en myk landing, advarte sjeføkonom i Goldman Sachs, Jan Hatzius, denne uka.

En myk landing er altså en brems i økonomien, men uten at man får nedgangstider med på slepet.

- Det er vanskelig for beslutningstakere å beregne mengden innstramming som må til for å få til det, la Hatzius til.

Jullum påpeker at rentehevingene har begynt å virke nedkjølende på prisveksten.

- I fjor høst, da inflasjonstakten ble høyere og høyere, så visste vi ikke hvor høyt renta måtte for å klare å bremse den. Nå blir man mer sikker på at det er riktig medisin som har begynt å bremse veksten og inflasjonen. Oppsiderisikoen for renta har blitt mindre. Så vi er litt beroliga der.

Hvis rentetoppen i Norge skulle bli 4, istedenfor 3 blank eller 3,25 slik det kan ligge an til nå, ville det hatt en helt annen effekt på økonomien og boligmarkedet, poengterer han.

Det internasjonale pengefondet (IMF) forventer at den globale økonomiske veksten vil begynne å ta seg opp igjen seinere i år, og at en verdensomspennende resesjon kan avverges hvis Kina fortsetter å lette på coronarestriksjoner og Russlands krig i Ukraina ikke forverres, skriver The New York Times.

Selv om IMF-sjef Kristalina Georgieva er optimistisk, advarer hun om at 2023 vil bli et tøft år. Hun understreker at den globale økonomien er sårbar.

Den største risikoen

På spørsmål om hva de største bekymringene inn i for verdensøkonomien i 2023, trekker Jullum fram energisituasjonen i Europa. Men han viser til at bildet er litt hyggeligere enn for noen måneder siden.

- Jeg tror at vi i 2023 vil se konsekvensene av renteøkningene i 2022. Nå vil de som har litt gjeld, merke at kjøpekraften forverres i 2023.

Tross reallønnsnedgang har forbruket gått opp fordi mange har oppsparte midler fra pandemien. De oppsparte midlene har på en måte «skjult» hvor kraftige renteøkninger vi har hatt, ifølge sjeføkonomen.

- Det som er risikoen i Norge, USA og Vesten er at på et punkt vil bufferen tømmes ut.

Hadde det ikke vært for at man tærer på bufferen, hadde forbruksveksten vært 4 til 5 prosentpoeng lavere, ifølge Jullum.

- Det er nok den største risikoen i øyeblikket at du får en brems, et kraftig fall i forbruket, fordi bufferen går tom eller man ikke er villig til å bruke av den bufferen. Da vil du få en brems i forbruket.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer