Skyhøye gasspriser:

- Den verste smerten er foran oss

Råvareanalytiker mener ødeleggelsene på Nord Stream-rørledningene ikke får stor innvirkning på gassflyten til Europa, men at situasjonen uansett er svært krevende.

TØFF VINTER: Piggtråd holder uvedkommende ute fra Nord Stream 1s mottaksanlegg på land i Tyskland. Mandag kveld ble det oppdaget lekkasjer i rørledningen i dansk farvann. Foto: AP Photo / Markus Schreiber / NTB
TØFF VINTER: Piggtråd holder uvedkommende ute fra Nord Stream 1s mottaksanlegg på land i Tyskland. Mandag kveld ble det oppdaget lekkasjer i rørledningen i dansk farvann. Foto: AP Photo / Markus Schreiber / NTB Vis mer
Publisert

- Det er ingen som har forventet noe gass fra disse rørledningene, men nå vet man jo at det ikke kommer, sier råvareanalytiker i SEB, Bjarne Schieldrop, til Børsen.

Mandag kveld ble det oppdaget lekkasje på skandaleprosjektet Nord Stream 2, som opprinnelig skulle doble Russlands energieksport til Europa.

Men som følge av Russlands invasjon av Ukraina ble den ferdigbygde rørledningen aldri tatt i bruk. Ledningen er likevel fylt med gass, og mandag ble det oppdaget lekkasje.

Mistenker sabotasje

Noe seinere ble det også oppdaget lekkasje i Nord Stream 1. Der er det snakk om lekkasje på to punkter. Lekkasjene i rørledningene befinner seg i henholdsvis svensk og dansk økonomisk sone.

Mandag var gassprisen i Europa den laveste på tre måneder, og hadde falt over 40 prosent siden august. Gassprisene steg tirsdag over 6 prosent i Europa etter å ha falt fire dager på rad. Årsaken er de to lekkasjene, skriver NTB.

Danmarks statsminister Mette Frederiksen mener lekkasjene på Nord Stream-rørledningene er alvorlig, og at sabotasje ikke kan utelukkes, melder DR.

Kilder tett på tyske myndigheter sier de tror det dreier seg om et angrep på ledningene, enten ved hjelp av ubåter eller dykkere. Det er den svenske energieksperten Tomas Kåberger enig i.

- Det er usannsynlig at tilfeldige hendelser skulle føre til at begge ledningene ble skadet, sier Kåberger til det svenske nyhetsbyrået TT.

Heller ikke Russland avviser at det kan dreier seg om sabotasje. Kreml-talsmann Dmitrij Peskov sier at han er «svært bekymret» over situasjonen.

- Krise i Europa

Schieldrop i SEB vil ikke spekulere på årsakene til gasslekkasjene. Det han derimot kan si noe om er den svært krevende gassituasjonen Europa står i foran den kommende vinteren.

- Det er jo krise i Europa. Energisensitiv energi har stengt ned 50 prosent av aktiviteten fordi prisene er for høye. Prisene er fryktelig høye, sier Schieldrop.

Naturgassprisene for neste år er nå 320 dollar per fat oljeekvivalent.

- Det er sannsynligvis mer enn økonomien kan bære, fastslår Schieldrop.

Årsaken til de høye gassprisene er at flyten av russisk gass til Europa har blitt strupet som følge av Russlands invasjon av Ukraina, og de påfølgende sanksjonene fra Vesten.

Siden Europa ikke har klart å fylle det gasshullet den russiske leveringsvegringen har etterlatt seg, presser det prisene kraftig opp.

- Det er ikke så mange ting man kan gjøre med at man har mistet masse energi fra Russland. Man kan brenne mer kull og importere mer flytende naturgass (LNG), og hvis det ikke er nok må man konsumere mindre. Det skjer nå, sier Schieldrop.

Han påpeker at gassmangelen ikke betyr at man må «slokke lysene i hele Europa», men at man må stenge ned nok til at det er tilstrekkelig balanse.

Pristoppen er bak oss

Analytikeren er likevel klar på at «de mest elleville prisene er bak oss». Det begrunner han blant annet med at de som satt med finansielle posisjoner i gass er blåst ut som følge av de skyhøye prisene.

Ikke så rart, når prisene for tysk gass for helåret ligger på 1000 euro per megawattime - 25 ganger høyere enn normalt.

- For hele det europeiske markedet så brukte man 22 prosent av BNP på strøm, og i tillegg kommer gass til oppvarming og olje til biler. Det er en matematisk umulighet at Europa bruker så mye på strøm. De prisene ser vi ikke igjen, sier Schieldrop.

Han slår fast at «de mest ekstreme prisene er bak oss», men:

- Den verste smerten er foran oss.

- Hadde god sikring

Det forklarer han på følgende måte:

Normalt sett har industrien sikret seg mot framtidige priser, og kjøper for ett, to og tre år på finansielle sikringskontrakter. For det første året har de sikret 85 prosent av prisene, det andre 50 prosent og det tredje 25 prosent.

- Da gassprisene begynte å skyte oppover for et år siden hadde de fleste en veldig god sikring. De trengte ikke redusere konsumet, for de hadde prissikret seg, sier Schieldrop.

Men nå har det gått et år. Kontraktene for det første året har gått ut, og industrien har en mye høyere eksponering mot spotmarkedet.

- Da sier bedriftene at vi kan ikke leve med disse prisene. Vi kan ikke dytte prisene på konsumentene. Vi må stenge ned, sier Schieldrop.

Derfor har stål-, aluminium- og glassindustrien stengt ned 50 prosent. Det er fordi de har sikringskontrakter på 50 prosent når de går inn i år to med skyhøye priser.

- Det er ingen som kjøper sikringskontrakter for 2023, for det er en umulighet med det prisnivået vi har nå, sier Schieldrop.

- Konkurrere om å øke rentene

Han kommer samtidig med et lite spark til sentralbankene, som den siste tiden har økt rentene, både her hjemme i Norge, og i Europa og den vestlige verden for øvrig.

- Det er nå selve smerten fra prisene ruller inn over industrien. Den økonomiske smerten kommer i fulle drag. Derfor klør man seg litt i hodet når man ser at sentralbankene konkurrerer om å øke rentene, når industrien drukner i høye energikostnader, påpeker Schieldrop.

Dette vil også gå ut over produksjon av ting vanlige folk trenger. Årsaken til det er rett og slett at energiprisene er så høye at bedriftene ikke klarer å få en høy nok pris for varene sine til å dekke disse kostnadene.

- Glassprodusenter har stengt ned, men samtidig sier de at de har ordrebøkene fulle. Det er fordi de ikke klarer å produsere til en pris folk vil kjøpe på, fastslår analytikeren, og konkluderer:

- Sentralbankene venter på mindre trykk i arbeidsmarkedet og at folk blir mer forsiktige med hva de bruker penger på.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer