Derfor eksploderte bitcoin-verdien

Bare siden nyttår har bitcoin-verdien steget med 42,8 prosent.

ENORM VEKST: Bitcoin har vokst i enormt tempo de siste månedene. Foto: REUTERS / Dado Ruvic / NTB
ENORM VEKST: Bitcoin har vokst i enormt tempo de siste månedene. Foto: REUTERS / Dado Ruvic / NTB Vis mer
Publisert

- Jeg har holdt på med dette siden 2012, og hvis noen hadde sendt meg avisutklipp fra framtida da, så hadde jeg ikke trodd det. Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så langt, så fort.

Torbjørn Bull Jenssen, daglig leder i Arcane Crypto, må som de fleste andre klype seg litt ekstra i armen når han ser på verdiutviklingen til kryptovalutaen Bitcoin de siste månedene.

Voldsom vekst

Da nyttårsrakettene gikk i været og folk la bak seg det som nok av de aller fleste vil bli omtalt som er realt drittår, var en bitcoin verdt 29 111 dollar.

Med det hadde kryptovalutaen lagt bak seg en formidabel vekst i 2020, riktignok ikke helt uten dramatikk.

Da 2019 ble til 2020 var bitcoin-verdien 7179 dollar, før det kom en voldsom korreksjon da coronaviruset for alvor lammet de vestlige delene av verden.

Bunnivået var helt nede på 3800 dollar, men siden da har verdien tidoblet seg, og mer enn det. Verdien skjøt for alvor i været i midten av desember, da den var i underkant av 18 000 dollar, og endte på 29 111 dollar ved årsskiftet.

Siden har verdien bare fortsatte å stige, og er i skrivende stund, fredag ettermiddag, 41 327 dollar.

Investorer kjøper bitcoin

Å forklare den eksplosive veksten er ikke nødvendigvis så komplisert. For det er først den siste tiden at de store finansielle institusjonene for alvor har beveget seg inn på kryptomarkedet.

- Det er veldig spennende at veksten er institusjonelt drevet. Det er institusjonelle investorer som bygger posisjon, sier Jenssen og fortsetter.

- Vi kan se at det er ordre som ligger algoritmisk og kjøper litt og litt. Det viser at det er noen som gjør et stort kjøp, men smører det ut i tid.

Jenssen peker på at det er mange årsaker til at prisene har eksplodert som den har nå, men han trekker fram hedgefondforvalter Paul Tudor Jones, som i mai fortalte at han hadde flyttet 1 til 2 prosent av verdiene til bitcoin.

- Når han gjorde det så tok han ned risikoen for andre som fulgte etter, sier Jenssen.

Det førte i sin tur til at det var flere institusjonelle pengefond som kom inn i markedet i høst.

- Det tok litt tid fra Jones anerkjente bitcoin til det har gått gjennom styrene i fondene at de skal kjøpe og hvordan de skal kjøpe. Den bølgen kom i høst. Så tok den mange på senga, og da får vi en ny bølge av dem som følger etter dem som gjorde noe i høst.

Helomvending fra storbank

Den amerikanske storbanken JPMorgan illustrerer bedre enn noen hvordan ting har snudd. I 2017 kalte administrerende direktør Jamie Dimon bitcoin for en «svindel», og la til at han ville sparke alle ansatte som handlet med bitcoin.

- Jeg ville sparket dem på dagen av to grunner: Det er mot våre regler og de er dumme, og begge deler er farlig, sa Dimon.

Selv om Dimon nylig sa at bitcoin fremdeles ikke er «min kopp te», så kommer JPMorgan med stadige prisanalyser vedrørende bitcoins framtid.

- De har gått fra å ville sparke alle ansatte som driver med det, til å komme med prisanalyser. Bankene har sakte men sikkert kommet etter, sier Jenssen.

Når det gjelder JPMorgans prisvurdering så mener de at bitcoin kan stige helt opp til 146 000 dollar, og at den etterhvert kan konkurrere med gull.

- Kommer det helt opp til 140 000 dollar så har markedet blitt mer modent. Jeg tror ikke 140 000 dollar er der man vil stanse. Det er et spørsmål om tidshorisont, sier Jenssen.

- En perfekt storm

Det er mange faktorer som nå gjør at bitcoin har steget så kraftig, og har kunnet stige så kraftig.

Under bølgen i 2017, som til slutt endte i en kraftig korreksjon, ble prisen så høy at man begynte å bygge plattformer som de proffe investorene kan bruke. Det hadde man nemlig ikke da.

- Nå har infrastrukturen blitt ganske klar og moden, sier Jenssen.

Så kom coronakrisen, som i sin tur førte til at myndighetene trykket penger som aldri før, samtidig som det ble en voldsom brems i jobber og aktiviteten i næringslivet for øvrig.

- Kombinasjonen gjør at institusjonelle investorer ser etter det som er et knapphetsgode. Da vil man ha det som sikrer mot inflasjon og da ser man mot gull og nå også bitcoin, sier Jenssen.

- De institusjonelle investorene er så store at når de flytter en til fem prosent av verdiene, så må markedsverdien samlet sett opp. Det vi ser nå er i realiteten at det er utsolgt.

Per dags dato er det 18,5 millioner bitcoins. Det totale antall bitcoins vil aldri overstige 21 millioner.

Bitcoin har truffet nerven av hva investorene ser etter, mener Jenssen, og trekker samtidig fram at produksjonene av nye bitcoins ble halvert i mai i år, noe den blir hvert fjerde år.

- Alle disse tingene har skapt en perfekt storm, sier Jenssen.

Langsiktig investering

Han oppsummerer endringene i investormarkedet på følgende måte:

- Før var det en yrkesrisiko å ta posisjon i bitcoins. Man ble idioterklært hvis det gikk dårlig og fryst ut som risikosøkende. Nå er det motsatt, sier Jenssen, og eksemplifiserer.

- Tenk på den fantastiske ytelsen på de fondene som gikk inn i bitcoins i høst. Det er jo umulig å konkurrere med, og umulig for dem som ikke har bitcoins å forsvare det. Forvalterne kommer til å få pryl hvis de ikke har bitcoins.

Han sier at markedet fremdeles vil være ustabilt, men at det ikke kan sammenliknes med det som skjedde i 2017. Siden den gang har alle hatt muligheten til å selge. De kan ha solgt med tap, men om de har beholdt bitcoin-verdiene kan de også ha solgt med profitt.

- Og de som kjøper nå blir værende. De tenkte ikke at de kjøpte for å nå 20 000 dollar eller 40 000 dollar. De har investert for 10-gangeren.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer