Putins regime:

Derfor er Putin vanskelig å felle

Misnøyen i Russland rundt Ukraina-invasjonen øker. Ekspertene svarer på hva som skal til for å styrte regimet.

MOTSTAND: Putins krig møter motstand fra sine egne. Men kan de felle ham? Foto: Ivan Sekretarev / AFP / NTB
MOTSTAND: Putins krig møter motstand fra sine egne. Men kan de felle ham? Foto: Ivan Sekretarev / AFP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag forrige uke invaderte Russland Ukraina. Som en konsekvens har Vesten invadert russiske oligarkers lommebøker. Også russiske borgere rammes økonomisk, da rubelen har falt til bunnivå i verdi.

Både invasjonen og sanksjonene har skapt misnøye i Russland, og tusenvis har blitt arrestert etter å ha demonstrert mot krigen. Noen få oligarker har tatt til motmæle mot krigen.

Samtidig forsvinner luksusen gradvis - myndigheter i Vesten håver inn yachter og nekter rikingene adgang til egne eiendommer.

Krigen har også tilsynelatende vist seg å være en større utfordring enn Russland hadde sett for seg. Ukraina har ikke falt, og befolkningen har gitt tydelige signaler på at de er villige til å kjempe med alt de har.

Derfor begynner flere å stille seg spørsmålet - kan Putins felles av sine egne?

Live-published photos and videos via Shootitlive

- Begrenset innflytelse

- Man snakker mye om folket og protester, men det er ikke det viktigste, med mindre det baller på seg og blir snakk om millioner som protesterer. Man er avhengig av at apparatet rundt Putin vender seg mot ham. Da er det ikke snakk om oligarkene, som har begrenset innflytelse, men nesten alle de militære sikkerhetstjenestene, sier professor i statsvitenskap ved NTNU og ekspert på internasjonal politikk, Jo Jakobsen, til Børsen.

BEGRENSET INNFLYTELSE: Oleg Tinkov har gått hardt ut mot krigen, men kan neppe bidra til å felle Putin, ifølge ekspertene. Foto: Kenzo Tribouillard / AFP / NTB
BEGRENSET INNFLYTELSE: Oleg Tinkov har gått hardt ut mot krigen, men kan neppe bidra til å felle Putin, ifølge ekspertene. Foto: Kenzo Tribouillard / AFP / NTB Vis mer

Blant oligarkene som har gått ut mot krigen er Mikhail Fridman, Aleksej Mordashov, Oleg Deripaska og Oleg Tinkov.

«I Ukraina dør uskyldige folk hver dag. Dette er utenkelig og uakseptabelt. Regjeringer bør bruke penger på å behandle folk, på kreftforskning og ikke krig. Vi er mot krig», skrev han på Instagram.

Han er den som har gått hardest ut mot krigen, og faktisk gått imot regimets eget forbud om å kalle den «militære operasjonen» i Ukraina for krig.

Professor ved Institutt for forsvarsstudier, Jardar Østbø, sier til Børsen at det er oppsiktsvekkende at oligarkene kommer med forsiktig motstand.

- Det som skjer nå, er noe helt nytt, og er et veldig stort forstyrrelseselement. Oligarkene er i en helt ny situasjon hvor det blir veldig mye vanskeligere å drive forretninger. Det høres kanskje ikke så veldig imponerende og radikalt ut når de går ut offentlig og ber om fred og forhandlinger, men dette er folk som har levd veldig godt på å ha Putin der, og nå ser de at betingelsene er veldig endret, sier han.

Spent på Putins reaksjon

Østbø forklarer at man skiller mellom «old school»-oligarkene fra 90-tallet og dagens oligarker. For tre tiår siden skaffet en liten gruppe russere seg enorme formuer gjennom viktige kontakter, hensynsløshet og dyktighet, og med det også politisk innflytelse, forklarer eksperten.

- De kjøpte seg regelrett politisk innflytelse og betalte representanter for å stemme slik de fant det for godt. Noen av dem fikk også politiske posisjoner. Det ble annerledes under Putin, som satte dem på plass med ulike virkemidler. Det skulle være slutt på politikerinnflytelse, og dem som hadde opparbeidet seg formuer skulle ikke få lov til å bruke dem for å påvirke statens beslutninger.

TILLIT VIKTIG: Jardar Østbø forklarer at oligarkenes motstand mot krigen neppe faller i god jord hos Putin. Foto: Forsvaret
TILLIT VIKTIG: Jardar Østbø forklarer at oligarkenes motstand mot krigen neppe faller i god jord hos Putin. Foto: Forsvaret Vis mer

Østbø understreker imidlertid at lojalitet er ekstremt viktig for Putin, og at oligarkenes motstand neppe blir godt mottatt i Kreml.

- Han er helt sikkert veldig misfornøyd med det. Han er veldig opptatt for tida, men dette vedrører også saken. Det blir interessant å se om det kommer noen form for åpen reaksjon på dette. Putin ønsker helt sikkert ikke at dette skal spre seg, særlig i en kontekst hvor krigen er avhengig av å holde propaganda-tekket opp, sier han.

Risikerer problemer med Putin

Han mener det ikke er usannsynlig at flere oligarker kan komme med kritikk mot krigen, og at det kan påvirke veien videre.

- Dette er jo først og fremst tegn på at det er misnøye. Det at toppen av isfjellet er blitt synlig, kan ha en smitteeffekt. I seg selv betyr slike uttalelser lite, men hvis dette kan spre seg og gi mot til andre, kan det potensielt få stor betydning. Men det betyr ikke noe for krigføringen på kort sikt.

TVILER PÅ AVSETTING: Jo Jakobsen tviler på at Russland vil vende seg mot sin egen president. Foto: NTNU
TVILER PÅ AVSETTING: Jo Jakobsen tviler på at Russland vil vende seg mot sin egen president. Foto: NTNU Vis mer

Jakobsen sier at det er oligarkene som lever på Putins nåde, og at innflytelsen deres er begrenset.

- De kan leve sine liv på grunnlag av en relativt uformell avtale om at så lenge de ikke blander seg inn politisk, så kan de beholde pengene sine. Veldig mye av dette er jo shady avtaler fra 90-tallet, og Putin har makta til å frata dem disse verdiene, noe vi jo har sett eksempler på, sier han.

KONFLIKTEN FORKLART: Situasjonen mellom Russland og Ukraina er anspent. Men hvor startet det hele, og hvorfor er det konflikt mellom de to landene? Vi forklarer. Reporter: Bjørge Dahle Johansen. Video: AP / NTB / Storyblocks Vis mer

Han viser blant annet til Mikhail Khodorkovskij som var svært opposisjonell, og havnet bak murene i 2003, der han satt i ti år før han ble sendt i eksil.

- Det sitter langt inne for oligarkene å komme med hard kritikk. Havner du i et fiendeforhold med Putin har du fryktelig store problemer. Noen dør av diverse årsaker. Det kan være at mange av dem håper at dette er slutten på Putins regime, men det er et stort sprang derfra til å gjøre noe aktivt. For Putin er det viktig å ha militæret, politiet og etterretningsorganer. Oligarkene er mindre viktig, sier Jakobsen.

- Overdrevet

Han tror ikke det er noen umiddelbar fare for at regimet felles av Putins egne.

- Jeg ser ingen faresignaler for regimet ennå. Det er tidlig å si, det er snakk om at krigen går dårlig, men den har vart i ei uke, og Russland har masse kapabilitet de ikke har brukt, noe som er en frykt for Ukraina og andre. Det virker ikke å være noe veldig dramatisk det som skjer innad i Russland foreløpig, og legger til:

- Det skrives og vurderes mye akkurat nå om hvorvidt regimet kan falle. Det er overdrevet, tror jeg. Men det kan godt hende du ringer meg om noen uker, også har jeg tatt fullstendig feil.

BA OM FRED: Metallmagnat Oleg Deripaska er blant oligarkene som har fordømt krigen. Foto: Mikhail Klimentyev / Sputnik / AP / NTB
BA OM FRED: Metallmagnat Oleg Deripaska er blant oligarkene som har fordømt krigen. Foto: Mikhail Klimentyev / Sputnik / AP / NTB Vis mer

Østbø forklarer at Putins regime i hovedsak hviler på fire bein - folkelig popularitet, sikkerhetstjenestene, byråkratene og oligarkene.

- Problemet er at han har stått stødig på disse fire beina, så det skal mye til for å bli avsatt. Selv om han ikke er allmektig er strukturen sentrert rundt ham. Regimet har tidligere klart å håndtere finanskrise, sanksjoner og store demonstrasjoner, men nå er man nede på ganske brutal undertrykkelse - hvor det er særdeles vanskelig og risikofylt å være åpent opposisjonell og demonstrere. Når Nasjonalgarden går så hardt til verks for å slå ned på opposisjonen, men folk likevel våger seg ut for å demonstrere, viser det at det er et potensial for den aktive krigsmotstanden, sier han.

- Avhengig av massiv motstand

Østbø legger også til at det ikke nødvendigvis er i elitens interesse å avsette Putin, nettopp fordi de selv har svin på skogen.

- Det er svært mange som er inkriminert selv, og som nå har blitt dratt med i en krig mot broderfolket. De har hatt maktposisjon lenge, og har gjort eller vært med på mye som ikke ser veldig fint ut, verken i dagslys eller måneskinn. Og man er avhengig av en ganske massiv motstand i eliten for å få presset gjennom en form for overgang.

TILHØRER RUSSLAND: Dette er grunnene til at Russlands president Vladimir Putin vil ta kontroll over Ukraina. Reporter: Maja Walberg Klev. Video: AP/NTB/Storyblocks. Vis mer

Han tror heller ikke det er noen stor sannsynlighet for at Russland vender seg mot sin egen president nå, men ser ikke bort fra at motstanden og misnøyen kan få fart på seg.

- Jo lenger det går med full krig og store konsekvenser av sanksjonene, jo flere russiske soldater som blir sendt hjem i kister, jo større er potensialet for misnøye og opprør. Derfor er jo i det russiske regimets interesse å oppnå det de kaller «målene» så fort som overhodet mulig.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer