Krigen i Ukraina:

- Det første sjokket

Vladimir Putins regime var forberedt på sanksjoner etter invasjonen av Ukraina, men norsk ekspert tror de er overrasket over hvor harde sanksjonene ble.

SJOKK: Norsk ekspert tror Vladimir Putin undervurderte hvor strenge økonomiske sanksjoner Vesten ville ilegge Russland. Foto: Alexei Nikolsky / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB
SJOKK: Norsk ekspert tror Vladimir Putin undervurderte hvor strenge økonomiske sanksjoner Vesten ville ilegge Russland. Foto: Alexei Nikolsky / Sputnik / Kremlin Pool Photo via AP / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Jeg tror helt sikkert de er overrasket av styrken på sanksjonene og den unisone fordømmelsen, sier professor ved Institutt for forsvarsstudier, Jardar Østbø, til Børsen.

I tråd med at situasjonen har eskalert i Ukraina, har Vesten kommet med stadig tøffere sanksjoner nesten dag for dag.

TILHØRER RUSSLAND: Dette er grunnene til at Russlands president Vladimir Putin vil ta kontroll over Ukraina. Reporter: Maja Walberg Klev. Video: AP/NTB/Storyblocks. Vis mer

- Det første sjokket

De første sanksjonene kom etter at Vladimir Putin anerkjent de to utbryterrepublikkene helt øst i Ukraina, og annonserte at Russland ville sende «fredsbevarende styrker» til området.

Dette førte til at Vesten innførte det som av de fleste eksperter ble omtalt som nokså milde sanksjoner, før Russland invaderte Ukraina torsdag.

I løpet av helga har EU, Storbritannia og USA kommet med ganske tøffe sanksjoner mot Russland. De tar sikte på å ramme Putin og kretsen rundt ham direkte, samtidig som de har fryst verdiene til den russiske sentralbanken og kastet ut flere russiske banker fra det internasjonale betalingssystemet Swift.

- Det vi ser nå er det første sjokket. Det er umulig å vite hva russerne har forventa, men jeg vil anta at de ikke hadde venta seg så kraftige sanksjoner, og så stor grad av samstemthet, sier Østbø.

Økonomien i krise

Russlands president Vladimir Putin har gått kraftig til angrep på de økonomiske sanksjonene fra Vesten.

- Vestlige land har ikke bare iverksatt uvennlige handlinger mot landet vårt innen den økonomiske sfæren. Høytstående tjenestemenn i ledende Nato-land har kommet med aggressive uttalelser knyttet til vårt land, sa Putin i helga.

Mandag begynte for alvor de tøffe sanksjonene å gjøre seg gjeldende for den russiske økonomien.

Kursen på rubelen stupte ned 30 prosent, fra et allerede ganske lavt nivå, og den russiske sentralbanken satt opp styringsrenta fra 9,5 prosent til 20 prosent.

Østbø er altså overbevist om at det er hvor strenge sanksjonene har vært og hvor raskt og samstemmig de kom, som har overrasket russerne.

- Det er en utbredt oppfatning i den russiske eliten om at EU er en ganske uregjerlig flokk, som ikke har noen enhetlig tilnærming. De har også en liknende oppfatning, i litt mindre grad, av Nato, sier Østbø.

- Undervurdert Ukraina

Han mener alt tyder på at Putin lytter til svært få, og at det er en dynamikk som gjør det sånn at bare «hardlinere» når fram, og at budskapet dermed blir hardere og hardere.

- Da har man helt sikkert overvurdert mulighetene for suksess og undervurdert motstanden fra Ukraina, den økonomiske motstanden og våpenhjelp fra Vesten, sier Østbø, og legger til:

- Men verken Putin eller hans nærmeste kommer til å snu på grunn av dette. Presset må komme fra andre.

Av nettopp den grunnen mener Østbø det er interessant at to russiske oligarker i helga offentlig gikk ut, på nokså forsiktig vis, og ba om fred.

Oligark-motstand

Mikhail Fridman, som ble født i Øst-Ukraina, men har bodd lenge i Russland, skrev i et brev til sine ansatte at han anser «konflikten som en tragedie for begge».

«Krigen vil koste liv og skade de to nasjonene som har vært brødre i hundrevis av år. Selv om en løsning ser skremmende langt unna ut, kan jeg bare føye meg inn i rekken med dem som lidenskapelig ønsker at blodsutgytelsen skal stanse. Jeg er sikker på at mine partnere deler mitt synspunkt», skrev Fridman.

PROTEST: En rekke diplomater forlot et møte i FNs menneskerettighetsråd i protest tirsdag formiddag. Vis mer

Også milliardæren Oleg Deripaska, som grunnlag den russiske aluminiumsgiganten Rusal, tok i helga til orde for fred. I et innlegg på meldingsappen Telegram oppfordret han til å begynne fredssamtaler «så fort som mulig».

«Fred er veldig viktig», fastslo Deripaska.

- De kritiserte ikke Putin åpenlyst, men dette er det første jeg har sett som likner på kritikk av Putins kurs i utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er mye viktigere enn disse kultur- og idrettspersonlighetene som gir uttrykk for mer direkte misnøye, sier Østbø, som legger til at «to oligarker i seg selv har svært lite å si».

- Men hvis det kan bli en økende motstand i eliten, så kan man tenke seg at det på en eller annen måte kan skape et press for endring.

- En viss bekymring

Østbø trekker også fram møtet Putin hadde med en rekke rike russere i forrige uke, der han skal ha gitt dem sin versjon av situasjonen.

- At man avholder et sånt møte, at man ser det nødvendig, forteller også at det er en viss bekymring, og med rette, hos ham og hans nærmeste rådgivere, sier Østbø.

Han understreker likevel at motstand fra rikinger ikke er noe umiddelbar trussel.

- Regimet har tatt ned oligarker før. Men det skal også sies at Putin kom til makta som en konsensuskandidat for sikkerhetsstrukturene, byråkratiet og «big business». Det skal mye til at det holder med motstand bare fra forretningsfolk. Han må helst ha motstand fra alle tre, så vel som fra befolkningen.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer