- Kombinasjonen fallende etterspørsel, dyrere husleier og økte priser kommer til å gå ut over mange arbeidsplasser i næringen. Det kommer til å smelle, sier konsernsjef Fredrik Tønnessen i Elkjøp Nordic til Finansavisen.

Bakgrunnen for at Tønnessen slår alarm er den svake kronekursen, som påvirker Elkjøp ganske dramatisk. Den enkle grunnen til det er at 97 prosent av det som står i hyllene kommer fra utlandet, og at mesteparten betales i euro.

Anslag jekkes ned

- Prisøkning uunngåelig

På tross av at selskapet sikrer seg seks måneder fram i tid, skaper en lav kronekurs over tid store utfordringer for dem.

Nylig bikket kursen på én euro 12 kroner. Selv om kursen nå er litt lavere, den endte på 11,81 fredag, er kronekursen historisk svak.

I løpet av det siste året har prisene hos Elkjøp økt i snitt mellom 8 og 10 prosent sammenliknet med i fjor, og prisoppgangen stopper på ingen måte der.

- Nå kommer det snart oppdaterte priser fra leverandørene. En prisøkning i januar er uunngåelig, sier Tønnessen.

De kommende månedene vil bli svært utfordrende for varehandelen, mener Elkjøp-toppen.

- Etterspørselen faller, husleiene øker, og vi klarer ikke hente inn valutaeffekten. Det kommer til å gå ut over ganske mange arbeidsplasser i varehandelen, advarer Tønnessen.

Måtte ta grep: - Blir for dumt

Ond spiral

Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, sier at det ikke er noen tvil om at den svake kronekursen er en ulempe for mange, fordi det gir økte kostnader.

- Det er økte innkjøpskostnader, og kostnader som man ikke nødvendigvis får sendt videre - litt på grunn av konkurranse og litt fordi man da rammer den etterspørselen man er avhengig av, sier Dørum til Børsen.

Videre beskriver han det som for mange nok kan oppfattes som en ond spiral.

- Svakere krone gir høyere importpriser, høyere konsumprisvekst og lavere kjøpekraft. Som om ikke det er nok, bidrar svakere krone gjennom dette også potensielt til høyere renter og enda dårligere kjøpekraft, sier Dørum.

Likevel er det sånn at den svake krona ikke bare er en ulempe for norske bedrifter. For den delen av næringslivet som lever av eksport, gir svak kronekurs klingende mynt i kassen.

Da NHO i juni spurte sine medlemsbedrifter om den svake krona er en fordel eller en ulempe, svarte 15 prosent at den var en fordel, mens nesten 50 prosent sa at den var en ulempe.

- En grunn til at vi får sånne typer svar, er at vi teller antall bedrifter. Det vil tradisjonelt være de store eksportorienterte bedriftene som kan tenkes å tjene på det. De er få og store. De som taper, er de mange og små. Det er som regel bedrifter orientert mot hjemmemarkedet, sier Dørum.

Frykter «prisjuks» gir økt inflasjon

- Kunne hatt høyere rente

De siste månedene har debatten rast om Norges Bank kunne gjort mer for å sørge for at kronekursen ble stabilt sterkere.

Dørum mener svaret på det er «ja», men legger samtidig til et «men».

- De kunne hatt høyere rente i Norge. Danskene gjorde det i 1992, og har siden fått være i fred. Høyere rente ville påført Elkjøps kunder og mange andre enda større kostnader. Det er nok motstand mot den rentepolitikken vi har allerede, sier Dørum.

Sjeføkonomen tror heller ikke det ville hatt noen effekt om Norges Bank kjøpte og solgte krona for å stabilisere kursen.

- Det viste erfaringene fra 80- og tidlig 90-tall. Sentralbanken i et lite land klarer ikke stå imot disse valutabevegelsene, sier Dørum, før han fortsetter:

- Det vi står igjen med da, er å gi opp krona og ta euro. Men det fordrer at vi er med i EU, og da er man plutselig i en helt annen politisk diskusjon.

- Folk gir bånn gass

Det kunne vært verre …

Dørum er uansett helt klar på at for bedriftene i varehandelen merkes den svake krona veldig godt. Han påpeker også at de vanskelige tidene også er en etterdønning av pandemien.

- Det handlet jo om at vi ikke kunne bruke penger på tjenester, så da brukte vi dem på varer i stedet. Det har vært noen år hvor varehandelen fikk et stort løft, og så er det kanskje noen som har kjøpt inn lagre som var dimensjonert for en annen etterspørsel når folk kunne begynne å bruke penger på tjenester igjen, sier Dørum.

Og nå kommer kostnadssmellen på den ene siden, og etterspørselssmellen på den andre. På toppen av dette klarer ikke folks inntekter å holde tritt med prisutviklingen.

Men aldri så galt at det ikke kunne vært verre, for som Dørum sier:

- Hadde vi ikke spart så mye penger under pandemien - det var jo begrenset hvor mye vi kunne bruke på varer - så hadde dette bildet vært atskillig styggere enn det er.