- Det plager meg

Yara-sjef Svein Tore Holsether har aldri vært mer urolig enn han er nå.

BEKYMRET: Svein Tore Holsether mener norsk samfunnsliv må lenger fram i støvlene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
BEKYMRET: Svein Tore Holsether mener norsk samfunnsliv må lenger fram i støvlene. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

Det er med en bønn til norsk samfunnsliv konsernsjefen i Yara, Svein Tore Holsether, torsdag innleder NHOs årskonferanse.

Holsether, som også er president i NHO, sier nemlig at han aldri har vært mer urolig, bekymret og utålmodig enn han er nå.

- Vi står overfor flere kriser på samme tid: Ukraina-krisen og klimakrisen. Norge har en stor mulighet til å være med på å bidra til å redusere klimautslipp fra industri og produsere mer energi for å gjøre oss mindre avhengige av fossil energi både generelt og fra Russland. Men det vil kreve store tiltak. Og vi må få opp farta, sier han til Børsen.

SNART TOMT: Det kan bli færre store angrepsbølger mot Ukraina. Årsaken skal være at Russland begynner å gå tomme for missiler. Video: Dagbladet TV. Vis mer

- Svekke den norske modellen

Å ha mål fram mot 2035 er altfor langt fram i tid, ifølge ham.

- Ting tar tid, og det blir mer polarisering. Økt polarisering kan svekke den norske modellen for tillit og samspill mellom offentlig og privat sektor.

- Hvem etterlyser du dette av?

- Alle. Dette handler ikke om å gå etter enkeltindivider, men det er noe som har skjedd i debatten rundt næringslivet og næringslivets rolle: hva det betyr for velferdsstaten både i form av skatteinntekter men også i form av å komme opp med nye løsninger, sier han, og fortsetter:

- Det er en god sammenheng mellom næringsliv og det å klare å holde i gang velferdsstaten. Men det gjelder også Norges rolle i forhold til Europa og resten av verden. Vi har alle de gode forutsetningene for å få til noe. Og hvis vi ikke klarer det, nå når verden virkelig trenger det, så ville det vært et enormt nederlag for oss som nasjon.

Han viser til USA og president Bidens Inflation Reduction Act, som sier at landet over ti år skal bruke omtrent 400 milliarder dollar (cirka 4000 milliarder kroner) på å redusere klimautslippet med 40 prosent innen 2030.

- Det er trøblete hvis det blir et enormt skjevt utgangspunkt for den globale konkurransen, der norske bedrifter blir hengende etter. Vi har et system som er mer byråkratisk enn andre, vi har høyere energikostnader og vi har ikke de samme incentivene som for eksempel USA har. Det vil over tid føre til at vi ikke har konkurransedyktige bedrifter i Norge og i Europa. Bedrifter som skaper arbeidsplasser, betaler skatt og holder i gang samfunnet, sier han, og legger til:

- Det plager meg.

TO HATTER: Svein Tore Holsether er konsernsjef i Yara, og president i NHO. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TO HATTER: Svein Tore Holsether er konsernsjef i Yara, og president i NHO. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Wake up call

Det er noen dager igjen til NHOs årlige konferanse da Børsen møter konsernsjefen på Yaras hovedkontor på Skøyen i Oslo. Tordentalen henger godt sammen med konferansens tema: «Uro».

Holsether har fått god trening i å være urolig de siste åra.

Da corona-pandemien traff tidlig i 2020, var det stor usikkerhet knyttet til om kunstgjødsel-giganten kom til å klare å produsere og frakte gjødsel over landegrensene.

- Vi kom fram til at dette klarer vi egentlig ikke. Vi hadde ingen plan som var så omfattende, og vi kunne ikke detaljstyre alt heller. Det vi til slutt endte med var at vi delegerte alle oppgaver ut til regionkontorene våre, og kuttet all rapportering, sier han.

I april 2020 satte Yara produksjonsrekord i Nord-Italia, området som da kanskje var hardest rammet i Europa. Våren 2020 flyttet selskapet rekordstore volum på tvers av landegrensene i Sør-Europa.

- Det var en wake up call for oss på hovedkontoret, at alt går bedre når vi holder oss unna, sier han og ler.

- Enormt inntrykk

I mai 2020 reorganiserte Yara hele organisasjonen til regional modell, noe Holsether mener har vært til stor hjelp for å håndtere følgene av Ukraina-krigen.

- I april 2020 hadde vi en gasspris på to dollar. I august 2022 var prisen på 100 dollar. Vi er Europas største industrielle forbruker av gass, så når vi får så store endringer, så må vi kjøre fabrikker opp og ned på en måte vi ikke er designet for. Da har det vært viktig med det regionale ansvaret, sier han.

Bare tre dager etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022, traff en missil Yaras kontor i Kyiv.

- Det gjorde et enormt inntrykk. Da vi hadde møter med våre ukrainske ansatte dagen etterpå satt de i provisoriske bomberom, og vi hørte flyalarmen gå. Samtidig skulle jeg forklare at vi har et ansvar for å holde i gang matproduksjonen, og dermed er nødt til å ta en del vanskelige valg, sier han, og legger til:

- Matvaresystemet er bygd opp sånn at Russland har en veldig stor produksjon. Det er ikke bare å stoppe det over natta.

Holsether mener Putin bruker både energi og mat som et våpen i Ukraina-krigen. Toppsjefen taler for at Europa må redusere sin avhengighet av Russland for mat- og gjødselproduksjon.

- Nå går det i feil retning når det gjelder sult og fattigdom. Nå øker det, det dør et menneske hvert fjerde sekund på grunn av sult. Vi ble lurt av Putin når det gjelder energi, så la oss ikke bli lurt enda en gang, når det gjelder mat og gjødsel, sier han.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer