- Det tåler de ikke

Ni måneder etter invasjonen har de kraftige sanksjonene rammet Russlands økonomi hardt. Selv om russerne er «hardføre», er det én ting de ikke tåler, ifølge sjeføkonom.

KRIG: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen påpeker at krigen går hardt ut over det sivile samfunn i Russland. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / AFP / NTB
KRIG: Sjeføkonom Jan Ludvig Andreassen påpeker at krigen går hardt ut over det sivile samfunn i Russland. Foto: Mikhail Metzel / Sputnik / AFP / NTB Vis mer
Publisert

Torsdag er det ni måneder siden russiske styrker rykket inn i Ukraina med full kraft - til unison fordømmelse fra nærmest hele den vestlige verden.

- Jeg håper virkelig på våpenhvile snart. Ikke bare for å spare Ukraina lidelser i vinter, men man må spørre seg hva slags samfunn Russland vil bli etter dette. Det kan bli veldig ustabilt, sier Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen, til Børsen.

Siden 24. februar har vestlige selskaper forlatt landet i ekspressfart. Ledende russiske banker er stengt ute fra viktige finanssystemer, Putins utenlandsreserver som utgjør nesten 3000 milliarder kroner, er fryst. Bilindustrien er i knestående som følge av mangel på deler, og flybransjen trues med det samme.

Knusende sanksjoner

De kraftige sanksjonene mot Russland, og mot selskaper og personer med antatt tilknytning til president Vladimir Putin og Kreml, har rammet landet hardt. Skadene på russisk økonomi, verdens 11. største, er «omfattende», skriver Bloomberg på lederplass.

Andreassen istemmer og viser til at eksperter hevder det samme. Ifølge Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) vil russisk økonomi krympe med 5,6 prosent i 2023.

- Jeg tror imidlertid at det er langt mer enn fall i bruttonasjonalprodukt (BNP) som er skadelig her. Hvis du ser på demografien, er det cirka 7 millioner unge menn mellom 20 og 30 år - og hundretusenvis av disse vil bli traumatisert, skadd eller drept i krigen, sier Andreassen.

Han tror det verste er at krigen går hardt ut over det sivile samfunn.

- Den brede middelklassen, som består av arkitekter, ingeniører, forretningsdrivende, fagforeninger og pressefolk. Alle disse er nesten utradert etter det som har skjedd. Den sosiale infrastrukturen ødelegges, legger Andreassen til.

De unge flykter

Etter at Putin i høst kunngjorde en mobilisering av inntil 300 000 nye soldater til krigsinnsats, har dessuten flere hundre tusen rømt landet.

Av disse er det mange velutdannede menn og kvinner i samme aldersgruppe, påpeker Andreassen. Dette vil ifølge sjeføkonomen påføre landet en solid knekk.

- Det er den delen av befolkningen som har en moderne utdanning etter Sovjetunionens fall. De skal føre videre alle tradisjoner, kultur, industri og samfunnsliv. De har blitt tappet hardest av krigen, sier Andreassen.

- Det normale for et land som Russland, med en aldrende befolkning og som lenge har hatt lave fødselstall, pluss litt utvandring, det er at befolkningen faller med en halv million i året. Under covid var det mange gamle og syke som døde, og et fall på 1 million. Nå er de på det samme sporet - men hovedsakelig grunnet utvandring, skyter Andreassen inn.

SJEFØKONOM: Eika Gruppens Jan Ludvig Andreassen peker på de unges flukt fra Russland som et stort økonomisk problem for landet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SJEFØKONOM: Eika Gruppens Jan Ludvig Andreassen peker på de unges flukt fra Russland som et stort økonomisk problem for landet. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Han påpeker at russerne er «hardføre» og vant til å tåle mye rart, og trekker fram at vestlige selskaper har forlatt landet.

At russerne ikke kan få seg en burger på McDonald's er ikke det største problemet, eksemplifiserer han.

- Resesjon, tilbakeslag og depresjon - de tåler det. De tåler ikke å miste store deler av sin ungdom, det tåler de ikke. Universiteter tømmes for fornuftige folk. Hele samfunnet står i fare for å få varige men, og det har det trolig fått allerede, sier Andreassen.

Hjerneflukt

Nå er nye sanksjoner på vei:

- Vi jobber på spreng med å få på plass den niende sanksjonspakken mot Russland, sier EU-kommisjonens leder Ursula von der Leyen torsdag.

Det går ikke Russlands vei på slagmarken i Ukraina, men sanksjonene har ikke gjort at krigsmaskinen slutter å herje nabolandet.

De har imidlertid «svekket Russlands posisjon som en verdensmakt, gjort det mindre attraktivt for tilsynelatende nøytrale land å knytte seg til landet, og sådd tvil i den russiske eliten om Putin er en egnet leder», skriver Bloomberg.

- Vil fortsatt være kaos

For at disse skal bli overbevist om at krigen må stoppe, er det essensielt at sanksjonene fortsetter med stor kraft, mener Bloomberg.

- Jeg tror det er viktig å komme til fred. Det er ingen som er tjent med et knust Russland, sier Andreassen.

- Er man på vei dit?

- Ikke med én gang, men i 1944 var det mange konferanser hvor man planla for etterkrigsåra. Det var klart at Nazi-Tyskland var på vei til å bli slått. Det er rimelig klart at Russland er på vei til å tape. Men burde de få beholde en base på Krim-halvøya og så videre? Folk må på en måte begynne å tenke i termer av at det totale nederlag nok vil være mer skadelig enn å gi dem litt seier.

Han viser til at finnene har sagt man aldri kan stole på Russland, og har planlagt for mange år med uro overfor nabolandet.

- Når Putin er borte, vil det fortsatt være kaos i Russland, framholder han og fortsetter:

- Det perspektivet må man ha med seg. Det dreier seg om Russlands langsiktige skjebne og vårt forhold til Russland.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer