Terrorangrepet 11. september

- Det var ganske uvirkelig

De menneskelige kostnadene av 11. september-angrepet var enorme, men også for finansmarkedene var angrepet et sjokk.

STENGT: Børsen i New York var stengt i fire dager etter terrorangrepet. Foto: Michael Norcia / REX / NTB
STENGT: Børsen i New York var stengt i fire dager etter terrorangrepet. Foto: Michael Norcia / REX / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

11. september 2001 mistet nesten 3000 mennesker livet da 19 terrorister fra den islamistiske terrororganisasjonen al-Qaida kapret fire sivile fly og gjennomførte tidenes største terroraksjon.

To av flyene ble med få minutters mellomrom styrt rett inn i to av tårnene som utgjorde World Trade Center. Litt over halvannen time etter at det første flyet dundret inn i tårnet, 08.20 lokal tid, hadde begge tårnene rast.

NB! STERKE INNTRYKK: Det er 20 år siden terrorangrepet 11. september 2001 i New York. Gjenopplev de dramatiske timene. Video: Elias Zahl-Pettersen og Håvard Bjørnerem/Dagbladet TV Vis mer

Kjemperegning

De menneskelige omkostningene var enorme. I sentrum av New York sto et stort gapende hull som fikk tilnavnet «Ground Zero». Her, i sentrum, i høyhusene, ville ingen bo igjen, mente kritikere.

4500 mennesker flyttet ut fra nedre Manhattan i løpet av bare noen få måneder.

TERROR: Dette bildet er tatt like før det andre flyet smeller inn i World Trade Center. Foto: SETH MCALLISTER / AFP / NTB
TERROR: Dette bildet er tatt like før det andre flyet smeller inn i World Trade Center. Foto: SETH MCALLISTER / AFP / NTB Vis mer

Terroren fikk konsekvenser for 18 000 små bedrifter, som enten ble direkte rammet, eller måtte flytte som følge av angrepet. Mellom 2000 og 2002 forsvant 133 026 jobber og 11,8 milliarder dollar i lønnsinntekter fra Manhattan-økonomien, ifølge Bureau of Labor Statistics.

For byen New York ble det anslått at bruttonasjonalproduktet falt med 30,3 milliarder dollar de tre siste månedene av 2001 og hele 2002.

For forsikringsselskapene ble den totale regningen på 40 milliarder dollar.

Mest direkte rammet rent økonomisk ble naturlig nok flyselskapene, som ble satt på bakken umiddelbart. Et av dem kom seg aldri i lufta igjen.

Midway Airlines var allerede i økonomiske problemer, og kastet inn håndkleet dagen etter, 12. september. Heller ikke Swissair kom seg igjen etter terrorangrepet, og måtte parkere flyene under en måned seinere.

Men det var ikke bare i USA man kunne kjenne konsekvensene av det som skjedde i New York.

- Uvirkelig

Her hjemme i Norge nærmet det seg slutten av handelsdagen på børsen da det første flyet dundret inn i World Trade Center. Daværende børsdirektør Sven Arild Andersen var på jobb på børsen, og husker godt de dramatiske scenene som utspant seg.

- Jeg husker at de ropte at nå måtte vi komme og se på TV. Da så jeg det andre flyet fly inn i World Trade Center. Det var ganske uvirkelig, forteller Andersen til Børsen 20 år etter det grusomme terrorangrepet.

- Hvordan reagerte du på det? Tenker man på hvordan det vil påvirke egen arbeidsplass?

- Det første jeg tenkte var at dette var et krigsangrep eller et terrorangrep. I alle fall et form for angrep. Mine første tanker gikk på krig. Jeg tenkte overhodet ikke på finansmarkedene. Jeg reagerte helt inn i hjertet.

STILLHET: Oslo Børs mintes de omkomne med ett minutts stillhet onsdag 12. september. Ved Meglerfirmaet First Securities var det stiller enn vanlig. Foto: Knut Falch / NTB
STILLHET: Oslo Børs mintes de omkomne med ett minutts stillhet onsdag 12. september. Ved Meglerfirmaet First Securities var det stiller enn vanlig. Foto: Knut Falch / NTB Vis mer

Konsekvensen av angrepet var i alle fall at børsene stupte i dagene som fulgte. De som var åpne.

Historisk stengning

Børsen i New York åpnet aldri 11. september. Da det første flyet traff det høye tårnet i bykjernen, ble børsåpningen ved New York Stock Exchange (NYSE) og Nasdaq utsatt. Så traff det andre flyet.

Det ble ingen børsåpning den dagen.

Finansindustriens kommunikasjonssystemer var ødelagt, og dermed forble børsene stengt i fire dager - den lengste perioden siden krakket i 1933 - mens det ble jobbet på spreng for å få ting opp å stå igjen.

Mange av dem som jobbet på børsene var også personlig berørt av terrorangrepet.

Da det igjen var klart for børsåpning mot slutten av uka, var fallet brutalt. Ved ukeslutt hadde Dow Jones-indeksen falt 14 prosent, S & P 500 hadde falt 11,6 prosent og Nasdaq hadde stupt ned 16 prosent, ifølge Investopedia.

Anslagsvis 1400 milliarder dollar i papirpenger gikk tapt.

Motsatt vei av børsene gikk prisen på gull og olje, som spratt opp. Det tok likevel ikke mer enn ei uke før oljeprisen igjen var nede på nivået fra før angrepet.

DAGEN DERPÅ: «Gode god, vær med oss», skrev tyske Bilde dagen etter terroraksjonen. Her leser en av aksjemeglerne på Frankfurt-børsen avisa. Foto: REUTERS / Kai Pfaffenbach
DAGEN DERPÅ: «Gode god, vær med oss», skrev tyske Bilde dagen etter terroraksjonen. Her leser en av aksjemeglerne på Frankfurt-børsen avisa. Foto: REUTERS / Kai Pfaffenbach Vis mer

Falt i over ei uke

Oslo Børs falt og falt i over ei uke, før den nådde bunnpunktet 21. september, da hovedindeksen endte på 134,06. Da hadde børsen falt 21,3 prosent siden terrorangrepet.

Børsnedgangene var selvsagt et globalt fenomen. De europeisk børsene gikk kraftig ned 12. september. 8,5 prosent i Tyskland og 5,7 prosent på børsen i London.

- Sånn det fungerte den gangen så var det sånn at dersom NYSE nøs, så fikk alle andre marked forkjølelse, sier Bob Zito, som jobbet i ledelsen på New York-børsen i 2001, til Wall Street Journal.

Børsene var heller ikke på topp da al-Qaida slo til på amerikansk jord. Dotcom-bobla hadde sprukket året i forveien, og etterdønningene av den preget fremdeles verdens finansmarkeder.

11. september var åpenbart et nytt sjokk for markedene, men et sjokk man raskt hentet seg inn igjen fra.

Raskt opp igjen

I Norge hadde 2001 så vidt rukket å bli 2002 da hovedindeksen igjen, for en stakket stund, kom seg over nivåene fra før angrepet igjen.

- Sånne hendelser sjokkerer alltid verden på en negativ måte, men det var jo ingen forandringer i de underliggende økonomiske forutsetningene. Så det begynte å ta seg opp igjen ganske raskt, sier Andersen.

- Børsene er veldig rasjonelle. Jeg pleier å si at om man vil vite noe om hvordan humøret er i verden, så går man til børsene. Akkurat dette ble sett på som en grotesk, politisk hendelse, og så går verden og de økonomiske hendelsene videre som vanlig.

Dette blir godt illustrert av at børsen i Norge var på et enda lavere nivå et år etter. Da var det drevet av en mer grunnleggende usikkerhet. Sarsviruset som var på frammarsj i Asia, og usikkerhet knyttet til den kommende Irak-krigen, sendte hovedindeksen helt ned på 108,48.

Kostbare kriger

Som kjent førte også angrepet, direkte og indirekte, til at USA gikk til krig i Afghanistan og Irak. De to krigene skal ha kostet over 6000 milliarder dollar, ifølge Washington Post.

I sentrum av Manhattan, der kritikere mente ingen ville bo, økte etter hvert innbyggertallet igjen. Økonomiske insentiver fra myndighetene var med på å bidra til at innbyggertallet steg til 43 000 i de sentrale delene, noe som var 25 prosent høyere enn det var i 2000.

Etter hvert kom også turistene, som hadde blitt skremt bort, tilbake. I 2019 kom 14 millioner besøkende til verdensmetropolen, et tall man aldri så før 2001.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer