Det nærmer seg årsdagen for den blodige russiske invasjonen av nabolandet Ukraina. Bare kort tid etter invasjonen vedtok Vesten, med EU og USA i spissen, de første økonomiske sanksjonene mot Russland og personer i og rundt Vladimir Putins innerste krets.
Siden har sanksjonene blitt strammet til en rekke ganger.
Frosset «krigskassa»
Blant sanksjonene er at drøyt halvparten av den russiske sentralbankens utenlandsreserver, også omtalt som Russlands «krigskasse», er frosset.
En del russiske banker er også fratatt muligheten til å bruke det internasjonale pengeoverføringssystemet Swift. Det ene store internasjonale selskapet etter det andre har også forlatt Russland.
Alt dette kommer i tillegg til sanksjoner mot den russiske olje- og gassektoren, der eksporten har falt kraftig, noe som går kraftig utover inntektene til den russiske staten.
Men Vesten har så langt ikke gjort nok, mener Ukrainas finansminister Serhij Martsjenko.
Katastrofetall: - Illevarslende
«Latterliggjør den internasjonale ordenen»
I en kronikk hos Financial Times mener han at Russland bør straffes enda hardere.
Martsjenko skriver at verdensmaktene etter den kalde krigen fikk på plass et system som sikret global styring, der målet var å beskytte liberale verdier, menneskerettigheter og verdensøkonomien.
Finansministeren mener at noe av grunnlaget for at det har fungert, var at man lyktes å få med blant annet Russland og andre tidligere Sovjet-stater, så vel som Kina og India.
Men, påpeker Martsjenko, et slikt system fungerer bare om alle følger reglene.
«Med sin voldelige og uprovoserte invasjon av Ukraina, giftige støtte til korrupsjon og dokumenterte finansiering av terror, latterliggjør Vladimir Putins Russland den regelbaserte internasjonale ordenen som ga oss en unik periode med fred og økonomisk utvikling», skriver Martsjenko i kronikken med tittelen «det er på tide å stenge Russland ute fra det globale finanssystemet».
For på tross av alt, påpeker den ukrainske finansministeren, så har Russland en fot innenfor mange viktige organer i det globale systemet. De er fremdeles medlem av FNs sikkerhetsråd og andre FN-organer.
- Det er absurd
«Holder oss som gisler»
Martsjenkos hovedpoeng i kronikken er at han mener Financial Action Task Force (FAFT) må ta kraftfulle grep mot Putin og hans regime.
FAFT er, for å si det litt enkelt, den globale vakthunden for hvitvasking av penger og terrorfinansiering. Den mellomstatlige organisasjonen ble grunnlagt i 1989 på initiativ fra G7-landene.
FAFT har 37 medlemsland. Blant dem finner vi Norge og nettopp Russland.
Martsjenko mener dette er et paradoks, gitt at Russland på ingen måte oppfyller organisasjonens standarder. Han viser til at talløse etterforskninger har knyttet landet til hvitvasking av penger og samarbeid med terroristgrupper eller svartelistede land.
Krigen i Ukraina var også sterkt medvirkende til de skyhøye elektrisitetsprisene i høst, og har ført til en voldsom økning i matpriser - verden rundt.
«Kort sagt - Russland undergraver ikke bare det globale økonomiske systemet. De holder oss som gisler», skriver finansministeren.
Slik overlever han sanksjonene
- Kast ut Russland
Denne måneden møtes medlemslandene i FAFT på en svært symbolsk dato, nemlig ettårsdagen for den russiske invasjonen av Ukraina. Martsjenko mener FAFT bør benytte anledningen til å ikke bare kaste ut Russland, men også svarteliste dem.
«Dette ville utvilsomt være det mest effektive verktøyet for å begrense terroristenes tilgang til den globale økonomien, ettersom det vil tvinge stater til å gå mye mer nøye gjennom alle transaksjoner som involverer det finansielle systemet i en svartelistet jurisdiksjon», skriver Martsjenko.
Han mener at dette må til, fordi sanksjoner i seg selv ikke er nok. Sanksjoner vedtas i stor grad av enkeltnasjoner verden over. Sånn er det ikke med FAFT.
Dersom Russland svartelistes av FAFT, vil det har mye større negative konsekvenser for den russiske økonomien, fordi store deler av verden har sluttet seg til FAFTs standarder, og forpliktet seg til å følge de felles anbefalingene man der blir enige om.
«Dette ville øke kostnaden for å gjøre forretninger med Russland betraktelig, og det vil på effektivt vis kvele Putins evne til å finansiere sin ulovlige aggresjonskrig», konkluderer Martsjenko.
Stort underskudd
Russland klarer fremdeles å finansiere sin egen krigføring, men det går utover statsfinansene.
I januar noterte de seg for et underskudd på 25 milliarder dollar, det høyeste januarunderskuddet siden minst 1998. Underskuddet skyldes i stor grad kombinasjonen av lavere skatteinntekter på olje og gass og høyere utgifter, som kan knyttes til krigen.
