NSM-skandalen:

Dette brukte de pengene på

NSM tok opp et ulovlig lån på 200 millioner kroner. Børsen har fått innsyn i hvordan pengene var planlagt brukt.

KONTORLOKALENE: NSM leier lokaler at eiendomsselskapet Norwegian Property i Snarøyveien 36. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
KONTORLOKALENE: NSM leier lokaler at eiendomsselskapet Norwegian Property i Snarøyveien 36. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

I desember i fjor gikk direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), Sofie Nystrøm, på dagen.

Det hadde da blitt kjent at NSM hadde tatt opp et ulovlig lån på 200 millioner kroner på statens regning.

Millionlånet ble betegnet som grunnlovsstridig, da det bare er Stortinget som kan pådra staten gjeld.

Brukte titalls millioner på arkitekt og møbler

Børsen kan nå avsløre at pengene skulle brukes på følgende:

NSM: Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl redegjorde tirsdag for Stortinget vedrørende NSM-skandalen. I desember måtte Sofie Nystrøm, direktør i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM), gå av etter at det ble kjent at de hadde inngått en ulovlig låneavtale med en privat part på 200 millioner kroner. Lånet ble tatt opp i forbindelse med spesialtilpasninger av NSMs kontorlokaler på Fornebu. Reporter: Edward Stenlund. Video: Trond Markus Gravdal / Marie Myklebostad Vis mer
  1. Om lag 31 millioner kroner skulle brukes på bygningsmessige tilpasninger, som lås og beslag, flytting av sluser og maling.
  2. Nesten 5 millioner kroner skulle brukes på rørarbeider, deriblant kjøling.
  3. Nær 19 millioner var ment å brukes på ventilasjon.
  4. Det skulle også bli utført elektroniske oppgraderinger, deriblant på slokkeanlegg, fiberkabler og andre typer IT-utstyr, til en verdi på rett over 68 millioner.
  5. De resterende 36 millioner kronene var tiltenkt en arkitekt, rådgivere, inspeksjon av lift samt møbler fra Holmris.
  6. På toppen kom en merverdiavgift på rundt 40 millioner kroner.
BEGRENSET: Store deler av dokumentet er sladdet. Foto: Skjermdump / NSM
BEGRENSET: Store deler av dokumentet er sladdet. Foto: Skjermdump / NSM Vis mer

NSM har selv forklart at rundt 85 millioner kroner ble brukt på «sikkerhetsmessige spesialtilpasninger». Videre forklarte de at rundt 100 millioner kroner hadde blitt brukt på å modernisere IKT-utstyr, mens 15 millioner hadde blitt brukt på møbler.

Fikk ikke se vedlegget

Den 25. mai 2022 sendte NSM utkastet til leieavtale til Justisdepartementet. Ordlyden i avtaleutkastet var som følger:

«Utleier skal finansiere Leietakers spesialtilpasninger/sikkerhet oppad til NOK 48 000 000 eksl mva. Disse investeringene skal være en åpen bok-løsning mellom partene, og avkastningskravet er fastsatt til å være 5%, tilbakebetalt over Leieperioden som en annuitet i henhold til punkt 7.1.»

Videre ble det nevnt at det skulle skrives en egen tilleggsavtale som regulerer den endelige finansieringen, kalt Vedlegg 8.

Justisdepartementet fikk først tilsendt denne avtalen 23. november 2023.

Det er dette vedlegget Børsen nå har fått innsyn i.

- Et lån

Siden saken først ble kjent, har den sentrale striden stått om hva Justisdepartementet visste om NSMs låneopptak.

I det ovennevnte utkastet til leieavtale, har særlig klausulen om finansieringen av spesialtilpasninger skapt furore. Justisdepartementet hadde ingen merknader til denne første gang de fikk den tilsendt.

Flere jurister har imidlertid stilt seg skeptisk til dette, og mener at dette framstår som en beskrivelse av et lån med renter - noe statlige etater ikke kan påta seg, ifølge grunnloven.

- Når de skriver «utleier skal finansiere leietaker», er et låneforhold etablert. Dette bekreftes av at det skal «tilbakebetales». For hva er det som skal tilbakebetales, jo, et lån, sa BI-professor Tore Bråthen til Børsen i desember.

I etterkant av skandalen har regjeringen satt ned et uavhengig utvalg. Det er ventet at rapporten skal være klar 1. mars.

Børsen har tidligere avdekket at minst 16 etater har inngått avtaler med såkalt innebygget finansiering.