NSM-skandalen

- Dette er et lån

I mai mottok Justisdepartementet et utkast til leieavtale fra NSM. Eksperter er ikke i tvil om at innholdet burde ha fått varsellampene til å blinke.

FRAMSTÅR SOM ET LÅN: Dette er fra utkastet til leieavtale som NSM sendte departementet i mai. Eksperter mener det beskriver et lån.
FRAMSTÅR SOM ET LÅN: Dette er fra utkastet til leieavtale som NSM sendte departementet i mai. Eksperter mener det beskriver et lån. Vis mer
Publisert

- Det er hevet over tvil at Den norske stat ikke kan oppta lån, konstaterer jusprofessor Mads Andenæs.

Direktør Sofie Nystrøm i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ba fredag om å få fratre sin stilling med umiddelbar virkning.

FERDIG: Sofie Nystrøm forlot NSM med umiddelbar virkning. .Foto: Gorm Kallestad / NTB
FERDIG: Sofie Nystrøm forlot NSM med umiddelbar virkning. .Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer

Årsaken er at NSM har inngått en ulovlig låneavtale hos en privat utleier på 200 millioner kroner.

Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) har bekreftet at dette lånet er hos Norwegian Property, mangemilliardær John Fredriksens eiendomsselskap.

- Ingen merknader

Lørdag uttalte Nystrøm følgende i en e-post til Dagbladet om hva Justis- og beredskapsdepartementet visste om den ulovlige låneavtalen som førte til at hun måtte forlate sin post:

«Justisdepartementet, og deretter Kommunal- og distriktsdepartementet, ble i mai 2022 forelagt et utkast til avtale som omhandler mer enn bare leie av et visst antall kvadratmeter. Avtalen inkluderer tilleggsfinansiering av investeringer i spesialtilpasninger og sikkerhet, og den inneholdt formuleringer om at beløpet skulle tilbakebetales over leieperioden.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl møter pressen etter at NSM-direktør Sofie Nystrøm har bedt om å fratre etter ulovlig låneavtale. Video: NTB. Vis mer

Videre påpekte Nystrøm:

«Det kom ingen merknader til avtalen, og Justisdepartementet var godt kjent med at dette var en avtale med innebygget finansiering, med en forpliktelse til å tilbakebetale beløpet med renter.»

Ordlyden i avtaleutkastet, som departementet offentliggjorde i går, er som følger:

«Utleier skal finansiere Leietakers spesialtilpasninger/sikkerhet oppad til NOK 48 000 000 eksl mva. Disse investeringene skal være en åpen bok-løsning mellom partene, og avkastningskravet er fastsatt til å være 5%, tilbakebetalt over Leieperioden som en annuitet i henhold til punkt 7.1.»

MINISTER I RØDT: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Oslo Rådhus søndag før utdelingen av Nobels fredspris. Foto: Javad Parsa / POOL / NTB
MINISTER I RØDT: Justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Oslo Rådhus søndag før utdelingen av Nobels fredspris. Foto: Javad Parsa / POOL / NTB Vis mer

- Skulle undersøkt

Jusprofessor og ekspert på selskapsrett, Mads Andenæs, har, på spørsmål fra Børsen, vurdert dette utkastet til leieavtale som Justis- og beredskapsdepartementet mottok fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i mai.

Andenæs sier seg enig med Nystrøm i at dette framstår som en beskrivelse av et lån med renter.

- Det virker jo sånn, men dette er uansett noe Justisdepartementet skulle ha grepet tak i. Dette skulle åpenbart ha vært undersøkt, sier professoren.

- Jeg oppfatter ikke at innebygd finansiering og et ulovlig, privat lån er det samme, sa justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) til Børsen fredag.

Da forklarte hun justisdepartementets forståelse av formuleringene i utkastet på følgende måte:

- Dette oppfattet departementet heller som utgifter som skulle bakes inn i leien for budsjettet som en annuitet med et avkastningskrav på fem prosent som NSM hadde snarere enn et privat lån - som aldri har forekommet før etter det vi kjenner til.

Uavhengig om Mehl hadde kjennskap til lånet eller ikke, er jusprofessor Mads Andenæs klar på at Mehl burde ta sin hatt og gå - enten frivillig eller ufrivillig.

- Jeg kan ikke forstå hvordan justisministeren skal overleve dette. Jeg skjønner godt at de på stortinget vil fremme mistillitsforslag, men jeg kan ikke skjønne at hun skal være justisminister om noen måneder, sa Andenæs til NRK fredag.

Han er sterkt kritisk til at Justisdepartementet har sladdet bort seks av åtte punkter i utkastet til leieavtale, som handler om nettopp det som er i kjernen av temaet.

KRISTISK: Jusprofessor Mads Andenæs, her under en demonstrasjon for Julian Assange på Eidsvolls plass foran Stortinget i 2020. Foto: Terje Pedersen / NTB
KRISTISK: Jusprofessor Mads Andenæs, her under en demonstrasjon for Julian Assange på Eidsvolls plass foran Stortinget i 2020. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer

- Forsinkelsestaktikk

- Blokksladding som dette lar seg ikke begrunne av sikkerhetshensyn. De har sladdet vekk mye av den operative bestemmelsen som kan gi de svarene vi er ute etter. Og hvor har det blitt av vedlegg 8, som omtales i avtaleutkastet? Hvorfor har ikke departementet lagt fram dette? spør jusprofessoren.

Ifølge avtaleutkastet omhandler vedlegg 8 en tilleggsavtale «som regulerer den endelige finansieringen».

Børsen har begjært innsyn i dette vedlegget hos Justis- og beredskapsdepartementet.

BI-professor Tore Bråthen deler Andenæs´syn når det gjelder ordlyden i utleieutkastet.

- Når de skriver «utleier skal finansiere leietaker» er et låneforhold etablert. Dette bekreftes av at det skal «tilbakebetales». For hva er det som skal tilbakebetales, jo, et lån, sier Bråthen til Børsen.

Han har også merket seg at store deler er sladdet vekk, og at det omtalte vedlegg 8 ikke er offentliggjort.

- Så jeg må ta et lite forbehold, all den tid jeg ikke vet hva som skjuler seg bak sladden og i vedlegget, sier eksperten i selskapsrett.

Andenæs mener departementet driver et bevisst taktisk spill.

- Jeg tror dette er en forsinkelsestaktikk fra Justisdepartementets side. De ønsker et stortingsmøte, hvor de kan peke på tidligere regjeringers ansvar i saken og Forsvarsdepartementet, som tidligere hadde ansvaret for NSM. De ønsker å fordele skyld, før deres egen unnlatenhet kommer fram i lyset, sier Andenæs.

Tar grep

Justis- og beredskapsdepartementet svarer ikke på kritikken fra Andenæs, men påpeker at alt ved NSMs ulovlige låneavtale nå skal gjennomgås, også eksternt.

Spørsmål om sladding må departementet komme tilbake til, da «dette er kontraktsrettslige dokumenter som må vurderes nøye».

Videre fastholder departementet at det ikke framkom av utkastet til leieavtale, som de mottok 25. mai, at det var snakk om et lån, men «en leieavtale med innebygget finansiering av bygningsmessige tilpasninger.»

«Det har i etterkant vist seg at NSM inngikk leiekontrakt allerede 1. juni 2022. Den endelige kontrakten inneholdt endrede vilkår sammenliknet med det som fremgikk i avtaleutkastet. Denne kontrakten nevner blant annet eksplisitt en låneavtale mellom partene. Kontrakten som ble inngått var ikke forelagt departementet», skriver departementet i en e-post til Dagbladet.

Nå skal departementet gjennomgå egne rutiner for økonomi- og etatsstyring av NSM og rutiner for behandling av leiesaker.