Statsbudsjettet 2023:

Dette er nøkkeltallene

Regjeringen har varslet kraftige innstramminger i statsbudsjettet for 2023. I dag kommer fasiten.

STRAMMER INN: Torsdag inntar finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Stortingets talerstol for å legge fram Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
STRAMMER INN: Torsdag inntar finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) Stortingets talerstol for å legge fram Støre-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Torsdag presenterer regjeringen sine forslag til statsbudsjett for 2023. Allerede i september kunne kilder tett på forhandlingene fortelle til Dagbladet om et budsjett nordmenn aldri har sett maken til: Historisk stramt, og en øvelse i kutt, kutt og atter kutt.

Budsjettdokumentene blir først tilgjengelig klokka 10.00, mens utvalgte nøkkeltall presenteres klokka 08.00.

Her kommer det fram at bruken av oljepenger neste år er anslått til 316,8 milliarder kroner, som er 18,3 milliarder mindre enn i år.

Oljepengebruken, målt ved det strukturelle oljekorrigerte underskuddet, tilsvarer 2,5 prosent av oljefondet.

Nøkkeltall i statsbudsjettet 2023:

  • Det ventes en arbeidsledighet på 1,7 prosent.
  • Prisveksten i Norge anslås til 2,8 prosent.
  • BNP er ventet å øke med 1,7 prosent.
  • Budsjettimpulsen for 2023 er på minus 0,6.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets forklarer at at budsjettimpulsen gir et bilde av hvilken effekt budsjettet har på økonomien.

- Det betyr at tiltakene i budsjettet bidrar til å dempe veksten i Norge med 0,6 prosent. Vi ønsker å bremse økonomien, fordi aktivitetsnivået er for høyt, sier Andreassen til Børsen.

- Utfordringen for budsjettet er at økonomien endrer seg ganske raskt, også globalt. Det er svakere vekst internasjonalt, mens rentene settes opp for å dempe aktiviteten i økonomien. Basert på forventningene for økonomien til neste år, så er dette budsjettet godt tilpasset. Dersom økonomien i 2023 blir mye svakere, så kan jeg garantere at dette budsjettet kan justeres, fortsetter han.

- Vel optimistiske

Sjeføkonom i Akershus Eiendom, Kari Due-Andresen undrer seg over regjeringens estimat for veksten i norsk fastlandsøkonomi til neste år.

Regjeringen anslår en vekst på 1,7 prosent, mens sentralbanken har en noe mer sober forventning på minus 0,3.

- Det er to forskjellige verdener. Regjeringen ser for seg en myk landing i norsk økonomi, mens Norges Bank ser for seg en resesjon. Det er enklere å lage budsjett hvis vi får en myk landing enn en resesjon. Det kan se ut som om de har vært litt vel optimistiske i utviklingen av norsk økonomi. Det spørs om estimatet holder, sier hun til Børsen.

Snudd på hodet

I fjor kunne daværende finansminister Jan Tore Sanner fortelle at bruken av oljepenger var anslått til 322,4 milliarder kroner i 2022. Det var 84,4 milliarder mindre enn året før.

- Det er mye som nå går bra i norsk økonomi, og det betyr også at tida er inne til å ta oljepengebruken ned, noe vi gjør for 2022, sa Sanner i oktober i fjor.

Nå er situasjonen en helt annen.

I åra før coronapandemien hadde man i snitt over 20 milliarder til prioriterte formål og nye satsinger. Skyhøy inflasjon har sørget for at handlingsrommet i stor grad nå er svekket.

Voldsomme kutt

Før finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) går på Stortingets talerstol torsdag, har han varslet et stramt budsjett for å få bukt med galopperende prisvekst og økende renter.

Regjeringen peker på 100 milliarder kroner alene i økte utgifter på folketrygden, mottak og integrering av ukrainske flyktninger, pågående byggeprosjekter og videreføring av strømstønadsordningen for husholdningene.

Inndekningsbehovet for neste år er på flere titalls milliarder kroner.

- Økt oljepengebruk ville lagt ytterligere press på prisveksten og rentebanen, og kunne i neste omgang ført til økt ledighet. På tross av ekstraordinære høye inntekter fra petroleumsnæringen må gapet mellom utgifts- og inntektssiden derfor lukkes på andre måter enn økt oljepengebruk, varslet regjeringen i midten av september.

Som Dagbladet har skrevet, skal blant annet formuesskatten økes i det kommende statsbudsjettet. Dagbladet er også kjent med at det kommer endringer inntektsskatten.

- Preget av alvor

Torsdag morgen møtte Vedum pressen, og kunne avsløre at nesten alle tallene har endret seg siden jul:

- Det har skjedd helt enormt mye underveis. Vanligvis begynner man å jobbe med et statsbudsjett omkring juletider året før. Men krigen i Ukraina har ført til at nesten alle tallene har endret seg, samt at mange kostnader har gått veldig, veldig opp, sa Vedum og fortsatte:

- Man har aldri flyttet på så store tall mellom budsjettkonferansen, som finner sted i februar/mars, og fram til nå. Det har vært enorme flyttinger og kjempestore beløp.

Finansministeren uttalte videre at det egentlig ikke er noe å glede seg over at man i år bruker mye penger på forsvar.

- Budsjettet er preget av alvor, ikke minst på grunn av den sikkerhetspolitiske situasjonen. Derfor kommer vi til å bruke mye mer penger på forsvar, men det er på en måte ikke noe å glede seg over at vi bruker mye mer penger på forsvar - det må vi bare gjøre fordi verden er som den er.

- Det er kanskje ikke det mest populære å gjøre å holde igjen penger, men dersom vi ikke gjør det vil prisene gå enda mer opp og legge enda større press på renta, og det vil det være uklokt å gjøre nå.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer