Dobbel krise: - Enormt tilbakeslag

Høye priser, krig og pandemi er store utfordringer for verdensøkonomien, slår IMF-direktøren fast.

HARDE KAMPER: Den ukrainske byen Mariupol er hardt rammet av krigshandlingene. Russlands invasjon av Ukraina er sterkt medvirkende til at framtida for verdensøkonomien er svært usikker. Foto: REUTERS / Chingis Kondarov / NTB
HARDE KAMPER: Den ukrainske byen Mariupol er hardt rammet av krigshandlingene. Russlands invasjon av Ukraina er sterkt medvirkende til at framtida for verdensøkonomien er svært usikker. Foto: REUTERS / Chingis Kondarov / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- For å si det enkelt: Dette er en krise på toppen av en krise.

Slik innleder direktør for Det internasjonale pengefondet, Kristalina Georgieva, sin tale under konferansen 2022 Spring Meetings i Washington i dag.

- Dobbel krise

Neste uke presentere IMF World Economic Outlook, der de tar for seg utsiktene i verdensøkonomien, men allerede i dagens tale skisserer Georgieva opp hva de ser for seg er de store utfordringene framover.

De to krisene IMF-direktøren snakker om er selvsagt pandemien og krigen i Ukraina.

For da land verden over forberedte seg på å hente seg inn etter to år med pandemi, ble Russlands invasjon av Ukraina et stort tilbakeslag, spesielt for de aller fattigste landene.

- Denne doble krisen - pandemien og krigen - og vår evne til å takle dem, kompliseres ytterligere av en annen økende fare: at verdensøkonomien fragmenteres i geopolitiske blokker - med forskjellige handels- og teknologistandarder, betalingssystemer og reservevalutaer, sier Georgieva.

Hun legger til at det er de fattige landene som «vil bære byrden av disse forskyvningene».

Matprisene skyter i været

Mat- og råvareprisene har skutt i været, og det advares allerede fra mange hold om de alvorlige konsekvensene det kan få.

Tall fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) viser at matvareprisene aldri har vært høyere enn de er nå. De har økt globalt med 17,9 prosentpoeng siden Russland invaderte Ukraina.

- Fler hundre millioner familier slet allerede med lav inntekt og høyere energi- og matpriser. Krigen har gjort dette mye verre, og truer med å øke ulikheten ytterligere, sier Georgieva.

GASS: Russlands statsleder Vladimir Putin krever at all russisk gass skal handles med rubler. Men hvorfor gjør han det? Vis mer

Før krigen sto Russland og Ukraina for 28 prosent av den globale hveteeksporten, samtidig som Russland og Hviterussland forsynte verden med 40 prosent av det svært viktige gjødselen kaliumklorid.

- Matusikkerhet er en alvorlig bekymring. Vi må ta grep nå med et multilateralt initiativ for å sikre matsikkerheten. Alternativet er fryktelig: Mer sult, mer fattigdom, mer uro - spesielt for land som har kjempet mot sårbarhet og konflikter i mange år, advarer Georgieva.

- Enormt tilbakeslag

Det som for alvor har blitt en gordisk knute for sentralbanker mange steder i verden, ikke minst i Vesten, er hvordan de skal takle den stadig økende inflasjonen, som kan tilskrives høyere mat- og energipriser.

I USA ble det nylig lagt fram ferske inflasjonstall som var de høyeste på 40 år, på hele 8,5 prosent. I Sverige har ikke prisstigningen vært høyere siden 1991, og også her i Norge stiger prisene markant.

I mars steg inflasjonen opp til 4,5 prosent, fra 3,7 prosent i februar.

- For første gang på mange år har inflasjonen blitt en klar og tydelig fare for mange land rundt om i verden. Dette er et enormt tilbakeslag for den globale gjeninnhentingen, sier Georgieva.

REKLAMEVIDEO: Den russiske sjakkstjerna, Sergej Karjakin delte nylig en video som promoterer hans nye sponsor. Video: Rødt Kort. Vis mer

IMF tror inflasjonen vil bli liggende på et uvanlig høyt nivå lenger enn de tidligere anslo, og bekymrer seg for hvilke langsiktige konsekvenser det kan få for inflasjonsnivået. De mener utviklingen nå kan gjøre det vanskeligere å stagge den stadig økende prisveksten.

- Sentralbankene bør handle med besluttsomhet, sier Georgieva.

I USA har sentralbanken allerede varslet at de vil gå tøffere til verks med renteøkningene enn de har gjort på flere tiår, for å prøve å temme inflasjonen. Faren da er at de tråkker til for hardt, og sender økonomien ut i en resesjon.

- Dette er de mest universelt komplekse politiske omstendighetene i vår levetid, som gir noen ekstremt vanskelige valg: Hvordan kan politikere tøyle høy inflasjon og høyere gjeld, samtidig som de opprettholder nødvendig pengebruk og bygger grunnlaget for bærekraftig vekst, sier Georgieva.

Svekket vekst

IMF-direktøren påpeker at den globale gjeninnhentingen etter pandemien hadde mistet litt momentum også før krigen, delvis på grunn av omikron-relaterte forstyrrelser.

Derfor nedjusterte IMF allerede i januar vekstutsiktene for 2022, og nå ser det altså enda verre ut på grunn av krigen.

- På toppen av alt er utsiktene ekstremt usikre - langt bortenfor normalen. Krigen og sanksjonene kan eskalere. Vi kan få utbrudd av nye covid-varianter. Avlingene kan bli mislykket, sier Georgieva, som har klart for seg hvordan ting må prioriteres:

- De umiddelbare prioriteringene er å få slutt på krigen i Ukraina, konfrontere pandemien og takle inflasjonen og gjelden.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer