Så langt har Europa klart å styre unna alvorlige økonomiske nedgangstider, som mange fryktet etter Vladimir Putins krig i Ukraina.

Men de økonomiske sjokkbølgene fra krigen herjer fortsatt - er det nå Europa skal sendes i knestående?

- Det som virker rimelig sikkert er at europeisk økonomi, inkludert Storbritannia, går mot en periode med svak økonomisk vekst, sier Christian Lie, sjefstrateg i Formue, til Børsen.

Fryktet energikatastrofe

Tross frykten for energimangel, grunnet Russlands rolle som storeksportør av olje og gass, er resesjonen i Europa uteblitt.

- En av de viktigste årsakene var at vinteren ble varm framfor kald, at både bedrifter og husholdninger reduserte sitt energiforbruk, og myndighetene klarte å hente energikilder fra andre land enn Russland, sier Lie.

- Veldig graverende

I tillegg har sparereserver hos husholdningene, god aktivitet i servicesektoren relatert til turisme gjennom sommeren, samt etterslep av industriordrer etter pandemien og krigsutbruddet, holdt industriaktiviteten oppe helt fram til våren i år, ifølge sjefstrategen.

- Det som taler for en eller annen form for resesjon er innstrammende pengepolitikk, innstrammende banker og lav etterspørsel etter finansiering, fortsatt høy kjerneinflasjon og svak etterspørsel etter europeiske eksportvarer i Kina, forklarer han.

- Dysterhet sprer seg

The Economist skriver at Europas økonomi ser ut til å være i trøbbel, og at en «dysterhet sprer seg over kontinentet».

Prisveksten i eurosonen er fortsatt milevis over Den europeiske sentralbankens (ESBs) mål på 2 prosent: Prisene steg med 5,3 prosent i august.

ESB-sjef Christine Lagarde står fast ved at rentene skal holde seg på «tilstrekkelig restriktive nivåer så lenge det er nødvendig» for å få inflasjonen ned til 2 prosent. Dette innebærer at ESB mye heller foretrekker en «hard landing», der økonomisk smerte er uunngåelig, enn å feile med prisvekst-nedkjølingen, ifølge The Economist, som skriver:

«Problemet er at ESB risikerer å krasjlande flyet.»

- Bør være særlig på vakt

Et fall i PMI-indeksen (innkjøpssjefsindeksen, basert på intervjuer med innkjøpssjefer i industribedrifter) peker mot at Europa beveger seg mot resesjon, ifølge det britiske magasinet.

- Dobbel krise

Europa står overfor kriser, men en resesjon kan unngås, mener EUs økonomikommissær Paolo Gentiloni.

- Jeg tror vi står overfor virkningen av den doble krisen, sier han til CNBC.

«Den doble krisen» er altså de geopolitiske virkningene av invasjonen i februar i fjor, og det påfølgende økonomiske slaget president Vladimir Putins krig påfører Europa.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde Europa en økonomisk vekst på 3,5 prosent i 2022, noe Gentiloni omtaler som «storartet», og sterkere enn USA og Kina.

Skrekkuke for skandalesjef

For i år og 2024 er anslagene ikke fullt så lystige: IMF venter en vekstrate på 0,8 prosent i år, og 1,4 prosent i 2024.

- Selvforsterkende spiral

En resesjon kan defineres på flere måter. Lie minner om den tekniske definisjonen: Negativ BNP-vekst gjennom to kvartaler.

- Men om den negative veksten er marginal, behøver ikke dette å bety at man er inne i en økonomisk krise. Faller derimot den økonomiske aktiviteten så mye at etterspørselen etter varer og tjenester avtar så mye at også behovet for arbeidskraft svekkes markant, vil arbeidsledigheten kunne stige og svekke aktiviteten i økonomien ytterligere, sier Lie og legger til:

Deltakerne sjokkert

- I verste fall kan dette bli en selvforsterkende spiral som øker muligheten for et kraftig økonomisk tilbakeslag.

Lie sier at vi kan få en periode med svak og eller negativ økonomisk vekst, og at arbeidsledigheten kan stige fra dagens rekordlave nivåer.

- Unngår resesjon

Likevel mener han det er grunn til å tro at arbeidsmarkedet vil forbli strammere enn før, blant annet fordi bedriftene kvier seg lenger for å si opp folk, rett og slett fordi de frykter at det kan bli vanskelig å finne nye arbeidstakere når behovet øker igjen.

- Dermed er det grunn til å tro at ledigheten ikke vil stige så mye som den ville gjort for noen år siden, og så lenge folk flest har jobb, gir dette forbrukskapasitet og dermed en viktig støtte til økonomien.

Lie ser dermed ikke for seg en eskalerende krise i europeisk økonomi på kort sikt.

Drukner i gjeld: - Tragedie

Økonomikommissær Gentiloni nekter hardnakket for at Europa kan vente seg en resesjon.

EU-toppen påpeker at Ukraina-krigen geopolitisk rammet USA og hele verden, men erkjenner at på det økonomiske plan er Europa alvorligst rammet, og særlig Tyskland.

- Bremsen begynte i det siste kvartalet i 2022, og den er der. Men vær så snill og ikke kall dette en resesjon, fordi jeg tror vi kan unngå en resesjon - vi unngår resesjon, lyder beskjeden fra Gentiloni.

Men dersom EU-toppen tar feil, vil det ha konsekvenser for oss:

- Eurosonen er en viktig handelspartner for Norge, og en resesjon der vil definitivt påvirke norsk økonomi negativt, ved at etterspørselen etter norske eksportvarer dempes. I tillegg vil en resesjon med stigende ledighet kunne påvirke stemningen blant bedrifter og privatpersoner også i Norge, og gjøre både investerings- og forbruksviljen mindre, sier Lie.