Det er nok de færreste her til lands som kjenner til den. Det samme gjelder nok de fleste over dammen.

Men dobbeltnisse-teorien lever i beste velgående. Eller «The Two Santas Theory», som den egentlig heter.

- Teorien er fremdeles aktuell, særlig i diskusjonen om skattelettelser versus tilsvarende kutt i offentlig sektor, sier USA-ekspert og rådgiver i Civita, Eirik Løkke, til Børsen.

Kan strategien bety trøbbel for verdens viktigste økonomi? Det kommer vi tilbake til.

- Trenger to julenisser

Det var den amerikanske konservative journalisten Jude Wanniski som først beskrev teorien i en kommentar i avisa National Observer. Året var 1976.

Har ikke råd til snø

Der beskriver han demokratene og republikanere som en slags «julenisse» på hver sine måter. Demokratene ga bort velferdsgoder, mens republikanerne lovet skattekutt.

- Ideen til Wanniski var at republikanerne vanskelig kunne konkurrere med demokratene om å bruke penger på velferdsgoder, og således var demokratene «julenisse én». Wanniski mente republikanerne burde konsentrere seg om å kutte skatter, og dermed bli en «julenisse to», sier Løkke.

Republikanerne (GOP) har feilet i å spille rollen som skattekutt-julenissen, og det er mye av grunnen til landets økonomiske elendighet, mente Wanniski da han lanserte teorien på 70-tallet, ifølge CNBC.

Det er demokratene som har reddet USA fra enda større elendighet, ved å på kløktig vis spille begge julenissene, konkluderte den amerikanske journalisten.

- Vaklet

Hilmar Mjelde, USA-ekspert og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet, forklarer at den aktuelle nisseteorien ble lansert på tampen av det som kalles «Franklin Roosevelt-paradigmet» i amerikansk politikk.

Roosevelt og Lyndon B. Johnson bygde i åra 1932-1968 mye av det som er den amerikanske velferdsstaten, forklarer Mjelde.

Streiker kan gi julekaos

- Det republikanske partiet vaklet litt for å finne et kompromiss mellom velferdsstat og den liberalistiske politikken de i økende grad ønsket seg, sier Mjelde til Børsen.

- På hvilken måte har republikanerne fulgt denne strategien siden 1976?

- Denne «teorien» fanger ikke opp det som har skjedd. Republikanerne har hatt et genuint ønske om å kutte i offentlig sektor, men har ikke evnet å gjennomføre det, sier Mjelde og legger til:

- Både Bush jr. og Trump var mer positiv til velferdsstaten enn Reagan var. De prioriterte også utbygging av den nasjonale sikkerhetsstaten, inkludert militæret, som var svindyrt.

Tvunget til å velge

Løkke viser til at republikanerne har markert seg som sterke tilhengere av skattelettelser i etterkant av 1976.

- Særlig var presidentperioden til Ronald Reagan viktig. Reagan kuttet skattene stort i 1981, men måtte siden øke noen av skattene for å unngå et for stort underskudd. Men skattekuttene i 1981 definerte Reagan politisk som en som kunne levere på skattelettelser, det var viktig. Senere republikanske presidenter som George Bush jr. og Donald Trump gjorde begge skattekutt til viktige politiske prioriteringer.

Wanniski mente at skattekutt ville skape incentiver for økonomisk vekst og dermed redusere velgernes krav om å gjøre velferdsstaten større, ifølge Løkke.

Trekker seg fra lederverv

- Det ville også skape en politisk situasjon hvor demokratene kunne bli tvunget til å velge mellom å øke skatter eller redusere velferdsgoder.

Wanniski mente at gjennom økonomisk vekst - og lavere skatter - ville velgerne være mindre opptatt av å få velferdsytelser, påpeker Løkke.

Dels fordi borgerne får beholde mer av pengene de tjener selv og kan bruke disse slik de selv vil. Og dels fordi borgerne har mindre behov for velferdsytelser i en økonomi som vokser.

Men det er ikke sikkert velgernes preferanser forholder seg slik Wanniski mente.

- Vi som velgere har en tendens til å ønske både lavere skatter og mer velferd. Men det var slik Wanniski så for seg å endre velgernes preferanser i retning av skattekutt fremfor mer velferd.

Døde brått

Enkelte skriver at republikanerne har «bedratt» USA gjennom årtier med «Two Santas»-taktikken. Ifølge Løkke er det delte meninger om dette i USA.

- Det er riktig at republikanerne i liten grad har finansiert skattekutt med tilsvarende kutt i offentlig sektor slik Wanniski ønsket seg. Derimot har skattekuttene blitt finansiert gjennom å ta opp lån, slik at det offentlig underskuddet, USAs gjeld, har fortsatt å øke.

Mjelde er klokkeklar:

- Det er ingen som går rundt og agerer ut fra denne halvkonspiratoriske, fikse «teorien». Slik fungerer ikke Washington D.C. - det er ingen som «styrer» og orkestrerer ut fra en slik «master-teori», sier Mjelde og fortsetter:

- Det som har skjedd, er at etter Roosevelt-æraen har det ikke vært politisk realistisk å kutte drastisk i offentlig sektor, selv om republikanerne ønsket det. Skattekutt er relativt lett, men ingen klarer å ta fra folk populære velferdsgoder.

- Strømkrisa bryter med plattformen

Man kan kritisere republikanerne for uansvarlig skattekutt-politikk, men det skyldes ikke at de har fulgt «Two Santas»-teorien, lyder beskjeden fra Mjelde.

- Sannsynligvis har de neppe hørt om den.

Risikabelt

På spørsmål om hvor ille det kan gå med amerikansk, og global, økonomi som følge av «Two Santas»-teorien sier Løkke:

- Det er ihvertfall risikabelt å vedta store skattelettelser uten å finansiere dem med kutt i offentlig utgifter. Dette kunne vi blant annet observere i Storbritannia da tidligere statsminister Liz Truss foreslo store skattelettelser finansiert gjennom økt budsjettunderskudd.

Han mener USA er i en annen situasjon enn britene og tåler mye høyere gjeld. Men også i USA er det en dårlig løsning å kombinere store lettelser med økt velferd, framholder han.

- Veldig risikabelt

- Så kan man diskutere om det var slik Wanniski tenkte om «Two Santas»-teorien. Han var nok mye mer opptatt av å redusere statens utgifter, sier Løkke og legger til:

- Derimot så har republikanerne applisert teorien ved å ønske skattelettelser uten å ville finansiere dem gjennom tilsvarende kutt i offentlige utgifter. Det er på sikt en risikabel strategi.

Mjelde tilføyer:

- Det stemmer at USA lever over evne. Men det har ikke vært noe reelt press for å gjøre noe med statsfinansene siden Ross Perots forsøk som uavhengig presidentkandidat i 1992.