«Dødskrysset» er her: - Stor oppmerksomhet

Det har oppstått før samtlige historiske børskrakk. Nå er det her i igjen.

KRAKKVARSEL: Risikoen for nedgang er større enn vanlig nå, sier norsk ekspert, som imidlertid ikke legger stor vekt på dødskrysset. Skjermdump: Infront
KRAKKVARSEL: Risikoen for nedgang er større enn vanlig nå, sier norsk ekspert, som imidlertid ikke legger stor vekt på dødskrysset. Skjermdump: Infront Vis mer
Publisert

En energikrise uten sidestykke, priser som løper løpsk, synkrone rentehevinger verden over, samt skjelvende aksjemarkeder har fått eksperter til å slå alarm.

Frykter nedgangstider

- Det er en risiko og en reell fare for en global resesjon neste år, advarte Verdensbanken-sjef David Malpass nylig.

Resesjon et uttrykk for et langvarig tilbakeslag for økonomien.

Aksjestrateg i DNB, Paul Harper, peker på flere faktorer som skaper usikkerhet og frykt akkurat nå:

- Det er svak vekst i verdensøkonomien som gir stor sannsynlighet for at inntjeningsforventningene til bedriftene må bli justert ned. I tillegg er det mye geopolitisk usikkerhet knyttet til krigen i Ukraina, skriver Harper til Børsen.

- Sabotasje av Nord Stream-ledningene åpner for en ny eskalering og det er vanskelig å kvantifisere hva en presset president Putin kan finne på, legger Harper til.

- Bør skremme fandens oldemor

Heller ikke Oslo Børs har styrt unna turbulensen. DNs børskommentator Thor Chr. Jensen påpeker at det har åpenbart seg et «dødskryss» på hovedindeksen.

«Dødskrysset» har oppstått før alle store børskrakk, som i 1929, 1938, 1974, og 2008, ifølge Investopedia.

- Det bør jo skremme vannet av fanden og hans oldemor, skriver Jensen.

Men som Investopedia skriver, og Jensen påpeker:

«Å håndplukke disse krakkårene overser de mange flere tilfellene der dødskrysset ikke signaliserte noe mer enn en markedskorreksjon.»

Det er et teknisk begrep, og vi holder det kort.

De såkalte glidende gjennomsnittene gir en vurdering av den generelle trenden i en kurs. I dette tilfellet handler det om hovedindeksen på Oslo Børs.

Det fryktede «dødskrysset» oppstår når det 50 dagers glidende gjennomsnitt krysser 200 dagers glidende gjennomsnitt.

- Stor oppmerksomhet

Kan virkelig «dødskrysset» varsle et mulig stup på Oslo Børs?

- Det høres unektelig avskrekkende ut, men jeg ville ikke bekymret meg for «dødskrysset» i seg selv, skriver seniorstrateg i Nordea Markets, Joachim Bernhardsen, til Børsen.

Når markedet faller, vil 50 dagers glidende gjennomsnitt krysse 200 dagers gjennomsnitt på et eller annet tidspunkt. Det trenger ikke være et varsel på mer nedside, ifølge Bernhardsen.

- Det er flere eksempler der dette har vært et falskt signal, altså der markedet ikke har falt mye etter et slikt dødskryss.

Heller ikke Harper i DNB legger stor vekt på det aktuelle tekniske signalet.

- Rent matematisk kommer det et «dødskryss» når det er langvarig børsfall. Men dødskrysset kom dagen etter Børsen bunnet i mars 2020 og bare sju dager før det bunnet i desember 2018, så jeg synes ikke det er så nyttig til tross for at det får mye oppmerksomhet.

Den store usikkerheten

Det kan imidlertid være mørke skyer i den økonomiske horisonten:

- Den store usikkerheten er i stor grad relatert til om inflasjon og lønnsvekst i de store økonomiene kommer under kontroll, sier Bernhardsen.

Sentralbankene jobber nå på spreng for å få ned inflasjonen til målet på 2 prosent, påpeker Bernhardsen. Våpenet de bruker, er rentehevinger.

- Foreløpig har sentralbankene fått lite støtte i tallene, sier Bernhardsen, og viser til de skyhøye inflasjonstallene i USA torsdag. Prisveksten i september lå på 8,2 prosent.

- Høye renter er ikke bra for aksjemarkedet fordi det øker faren for en større nedtur i økonomien samtidig som verdsettelsen av aksjer må ned når rentene kommer opp, sier strategen.

- Risikoen større enn vanlig

På spørsmål om faren for en større korreksjon eller krakk på Oslo-børsen, svarer Harper i DNB:

- Risikoen er større enn vanlig nå. Oslo Børs er veldig sensitiv til råvarepriser og er normalt mer volatil enn for eksempel børsen i USA. Blir det en svak utvikling internasjonalt, trekket utlendinger penger ut av Oslo Børs selv om den norske økonomien går relativt greit.

Bernhardsen i Nordea mener risikoen «ikke er ubetydelig».

- Skulle veksten i verdensøkonomien bli tilstrekkelig svak, som følge av nevnte renteoppgang, vil det etter alt å dømme gi en lavere oljepris og ramme energitunge Oslo Børs.

Det er imidlertid ikke deres hovedsyn. Selv om det er usikre tider, er det mye som skiller markeder og verdensøkonomi i dag fra for eksempel 2008 og finanskrisen, framholder Bernhardsen.

- Etter alt å dømme vil prisveksten temmes på et eller annet tidspunkt, og med det har sentralbankene «råd» til å slappe av litt med rentevåpenet. Det argumenterer mot et «krakk», sier han.

- En typisk feil

Både Harper og Bernhardsen trekker fram at det er en vanskelig øvelse å «time» markedet.

- For de alle fleste er det mest fornuftig å holde seg til en langsiktig spareplan. En typisk feil er å selge litt for seint på vei ned og kjøpe tilbake for seint på vei opp, så det ender opp med at du får en solid del av nedgangen men går glipp av oppgangen som ofte kommer veldig fort etter bunnen, sier Harper.

Bernhardsen viser til at globale markeder er ned 27 prosent i år. Oslo Børs er ned 7 prosent. Lange renter i USA, som i stor grad har drevet utviklingen i globale aksjemarkeder har steget til over 4prosent, det høyeste nivået siden 2008.

- Således kan det verste være bak oss. Det vil fortsatt være urolig i markedene og det er for tidlig å konkludere med at bunnen er nådd. Jeg mener likevel dette er et dårlig tidspunkt å selge seg ut av aksjer og obligasjoner på.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer