Dramaet som sikret Fornebubanen

Som største grunneier reagerte Obos-sjef Daniel Kjørberg Siraj lynraskt da Fornebubanen plutselig hang i en tynn tråd for to uker siden.

RYDDET: Fornebubanen fikk høyeste prioritet da Oslo krevde et større bidrag fra grunneierne, forteller Obos-toppsjef Daniel Kjørberg Siraj. Foto: Terje Pedersen / NTB
RYDDET: Fornebubanen fikk høyeste prioritet da Oslo krevde et større bidrag fra grunneierne, forteller Obos-toppsjef Daniel Kjørberg Siraj. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

I løpet av to hektiske uker som sentrale aktører ikke nøler med å beskrive som «dramatiske», ble det forhandlet fram et ekstra bidrag på over 2,1 milliarder kroner fra grunneierne langs Fornebubanen.

Dermed kunne Oslos byrådsleder Raymond Johansen (Ap) på en hasteinnkalt pressekonferanse mandag kveld fortelle at Fornebubanen likevel vil bli bygget.

Mer penger fra grunneierne var nemlig ett av seks krav den samme Johansen framsatte for to uker siden. Hvis ikke, ville Oslo Ap ikke lenger støtte utbyggingen.

Måtte reagere raskt

Da hadde alarmklokkene allerede ringt på hovedkontoret til Obos. Toppledelsen hadde sydd sammen planene klare for å håndtere det de ante ville komme.

- Vi hadde jo hatt en dialog i forkant, så vi ble ikke helt overrasket over konklusjonen i den runden, innrømmer konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj i Obos.

- Vi visste allerede i forkant av den pressekonferansen at vi måtte raskt på banen, utdyper han.

POLITISK FIASKO: Dagbladets politiske kommentator Sondre Hansmark sier det er en politisk fiasko dersom det ikke blir noen Fornebubane. Video: Dagbladet TV. Reporter: Magnus Paus. Vis mer

Obos er den desidert største utbyggeren på Fornebu, og skal totalt bygge om lag 10 000 boliger der. Når Fornebu er ferdig utviklet, vil området ha rundt 25 000 innbyggere og like mange arbeidsplasser.

For utbyggerne står enorme verdier på spill. Både mulige tap, og mulige gevinster henger tett sammen med om Fornebubanen blir noe av eller ikke.

- Jeg har sagt tidligere at Fornebubanen er årtusenets viktigste kollektivprosjekt, uten tvil. Det binder sammen store områder, det er større enn seg selv, det er et prosjekt for hele regionen, sier Siraj.

- Knyte sekken

Obos er ikke bare den største utbyggeren på Fornebu, men også den største aktøren alt i alt langs hele den planlagte T-banelinja.

- Noen måtte ta initiativ. Vi kan Fornebubanen. Vi har jobbet med Fornebubanen siden vi kjøpte store deler av Fornebu for ti år siden. Vi har struktur og vi har ressurser som raskt kan settes på.

Byrådsleder Raymond Johansen nøler ikke med å peke på Obos som sentral i prosessen med å forhandle opp grunneierbidraget. Både som initiativtaker, tilrettelegger og sentral aktør i to hektiske uker.

- De satte seg i førersetet og fikk med seg de andre grunneierne, sier han.

- Det er helt klart vi som har dratt lasset i denne prosessen. Det skulle da også bare mangle, når vi er den største grunneieren langs hele traseen. Men dette er et felles løft, sier Siraj til Børsen.

Og det manglet ikke på utfordringer, innrømmer han.

- Hadde ikke alle grunneierne langs hele traseen klart å finne sammen, hadde vi ikke klart å knyte sammen sekken, så hadde det ikke hjulpet så mye om Obos hadde blitt stående der alene. Vi måtte også ha stor respekt for at politikerne sto i en krevende situasjon, med en mye større regning enn noen på forhånd kunne forestille seg, sier konserndirektøren.

Enorm ventekostnad

Oslos del av de nye bidragene er på 1,3 milliarder kroner, mens Vikens del er på 700 millioner kroner.

Byrådsleder Johansen fikk spørsmål på mandagens pressekonferanse om de ulike grunneiernes bidrag, uten å kunne svaret på sparket.

Obos-sjefen har uansett full kontroll på sitt bidrag:

- Obos bidrar nå med nesten 2 milliarder kroner til denne banen. Det er bare rett og rimelig, siden vi også skal bygge desidert mest av alle. Så da kravet fra Oslo Ap kom for to uker siden, måtte vi sette alle kluter til, og legge alt annet til side. Vi mobiliserte ressursene, og folk var ikke vanskelige å be.

- Du ryddet kalenderen?

- Denne saken fikk høyeste prioritet. Så oppdaget vi raskt at mange grunneiere hadde gode initiativer hver for seg, og alle hadde lyst til å bidra. Vi ble raskt enige om noen felles prinsipper, og det ble forløsende for hele prosessen.

- Det er sikret enorme summer i løpet av veldig kort tid. Hva er gevinsten?

- Vi på Bærum–sida får ikke en kvadratmeter ekstra, det er ingen merutnyttelse for vår del. Men vi skal altså bygge tusenvis av nye boliger som trenger denne banen for å bygges ut som bærekraftige. Ventekostnaden ville vært enorm. Dessuten har vi masse kjøpere som har kjøpt bolig i tro om at Fornebubanen kommer.

Påvirker ikke boligprisen

Daniel Kjørberg Siraj avviser at regninga vil bli sendt videre til boligkjøperne.

- Alt i alt øker vi vårt bidrag med 1000 kroner per byggekvadratmeter. I sum blir det veldig mye. Vi gir jo også et ekstrabidrag til å realisere Flytårnet stasjon med en tredje stasjonsoppgang. I sum øker vårt bidrag med 493,5 millioner kroner.

- Og da blir det dyrere å kjøpe seg bolig på Fornebu?

- Prisen ut styres av markedet, så dette økte bidraget går ikke et direkte utslag i prisen. Snarere går det av fortjenesten til Obos.

Sparer 2,5 milliarder kroner

I tillegg til det økte bidraget fra grunneierne, er en ny kostnadsnøkkel avgjørende for at Oslo går videre med Fornebubanen.

- Det er ikke resultat av forhandlinger, men tekniske beregninger, ifølge Raymond Johansen.

Oslos andel av spleiselaget synker fra 53 prosent til 43 prosent som følge av de nye beregningene. Det er anslått til 2,5 milliarder kroner i sparte utgifter for Oslo, ifølge Johansen.

Premisset er at kostnadene skal føres på den sida av kommunegrensa hvor de oppstår. Dette innebærer at nøkkelen igjen kan endres.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer