Derfor streiker «alle» nå:

- Dramatisk og inngripende

De siste to månedene har det vært flere store streiker i Norge. «Helt tilfeldig», sier streikeekspert og Fafo-forsker Kristine Nergaard.

STREIKETREND: Juni og juli har vært høytid for streik. Nå streiker 900 SAS-piloter etter at det ble brudd i forhandlingene mellom pilotene og selskapet. Foto: Shad Madian / Dagbladet
STREIKETREND: Juni og juli har vært høytid for streik. Nå streiker 900 SAS-piloter etter at det ble brudd i forhandlingene mellom pilotene og selskapet. Foto: Shad Madian / Dagbladet Vis mer
Publisert

Den pågående pilotstreiken i SAS har skapt problemer for tusenvis av ferieglade nordmenn. Bare fem dager før forhandlingene mellom pilotene og selskapet brøt sammen, måtte regjeringen gripe inn for å stoppe flyteknikerstreiken. Den hadde allerede satt flere fly på bakken.

Også oljearbeiderstreiken ble stanset, da nedgangen i gasseksport skapte større energiproblemer for et allerede presset Europa.

Man kan spørre seg om det blir flere konflikter i hovedoppgjøret nå enn tidligere.

Dette er ikke tilfellet, ifølge streikeekspert og Fafo-forsker Kristine Nergaard.

- Få streiker

- Man sitter med en følelse av at det er mye streiker, men det er bare at streiker som rammer samferdsel, og særlig luftfart, berører mange og får mye medieoppmerksomhet, forklarer Nergaard.

Så langt i år har det vært fem streiker i Norge. Statistisk sett er det ventet å være omkring ti streiker i et hovedoppgjør.

At så mange streiker har samlet seg i juni og juli, skyldes tilfeldigheter.

- Det er tilfeldig at vi har fått disse streikene nå. Vi har hatt et hovedoppgjør med veldig få streiker. 2022 vil antakelig regnes som et ganske fredelig hovedoppgjør, sier Nergaard.

Streik er lovlig

Norge har hovedoppgjør i partallsår. Da blir tariffavtalene, altså avtaleverket mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, reforhandlet. Tariffavtalen regulerer rettighetene til partene, og det er bare i tilfellene der de ikke blir enige om denne, at man kan ha konflikt.

Riksmekler Mats Wilhelm Ruland understreker at streik er et lovlig kampmiddel i en slik konflikt.

- Streik er også effektivt fordi man får rammet motparten. Det gjøres i hensikt å få motparten i tale, og for å få til bevegelse mellom partene, forklarer han.

STREIK: Formann i Dansk Pilotforening, Henrik Thyregod, forteller at han føler seg brukt etter at SAS og pilotene ikke klarte å komme frem til en løsning søndag formiddag. Reporter: Jon Even Andersen Vis mer

Varer sjelden lenge

For å kunne bruke kampmidler må partene først ha vært i tvungen mekling for å forsøke og komme til enighet. Ruland opplyser om at 80 til 90 prosent av sakene blir løst i mekling, og at det derfor er svært få tariffoppgjør som ender i konflikt.

Antallet årlige konflikter er historisk sett lavere enn før. Dette skyldes at arbeidsmarkedet er relativt stabilt.

Det er også sjelden at konfliktene varer særlig lenge, ifølge Ruland.

- Hvor lenge er det vanlig at en streik varer?

- Det er det partene som styrer. Vanligvis må partene komme sammen igjen og fortsette dialogen fordi konflikten har så store konsekvenser for begge sider.

- Er ansvarsbevisste

Ruland sier at partene i arbeidslivet er ansvarlige, og at de er opptatte av å ha færrest mulig konflikter.

- Mye tyder på at mange ikke er enige i denne påstanden nå?

- Nei, mange er uenige i det. Partene har nok ikke noe ønske om å berøre tredjeparten, men det blir en konsekvens. De er derfor bevisst sitt ansvar og ønsker ikke å bruke konfliktvåpenet mer enn nødvendig, sier han.

- Men tredjepartene opplever det nødvendigvis ikke slik. Det er dramatisk og inngripende for dem, legger han til.

Pilotstreiken i SAS har ført til mye frustrasjon hos reisende. Ruland har stor forståelse for at det er fortvilende for de som skal på ferie, at flyene ikke går.

Også streikeekspert Kristine Nergaard sier at dette er noe som engasjerer folk.

- Man merker det veldig fort når fly settes på bakken og det blir forsinkelser. Det fikk ekstra stor oppmerksomhet nå som det kom samtidig med feriestart, sier hun, og legger til:

- Det er også lærerstreik, men det er det sikkert ikke så mange som tenker på.

- Rammer hardt

I forhandlingene i hovedoppgjøret mente nemlig lærerne at de var lønnstapere. Det ble dermed tatt ut noen medlemmer i streik den 20. juni.

Nergaard påpeker at Utdanningsforbundet mest sannsynlig venter med å sette inn støtet til etter sommerferien, og at det først vil bli merkbart ved skolestart.

- For forbund i flybransjen er det effektivt med en streik i sommerferien, for det rammer veldig hardt. Lærerne venter heller med å trappe opp til august, forklarer hun.

Dette skyldes at skolene er stengt, og at streiken dermed ikke medfører et press på arbeidsgiversiden. I august vil dette endre seg på grunn av skolestart.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer