Et grått skydekke har lagt seg over de kinesiske våtmarkene. Denne februardagen i 2017 har president Xi Jinping og hans nærmeste rådgivere reist 100 kilometer sør for hovedstaden Beijing for å inspisere omgivelsene.
Avlingsmarker og våte myrer strekker seg så langt øyet kan se. En og annen nedslitt bygd ligger mellom elveleiene.
Seks år seinere har området blitt forvandlet til Xis nye flaggskip - den grønne og ultramoderne storbyen Xiong'an. Allerede bor over 1,1 millioner innbyggere i det nyetablerte bylandskapet.
Eksperter har imidlertid påpekt at Xiong'an har flere miljømessige utfordringer - særlig når innbyggertallet øker. Allerede i 2017 ble det satt flere spørsmålstegn ved planene om å bygge en millionby på en flomutsatt slette.
Denne sommeren har enorme nedbørsmengder og ekstreme oversvømmelser satt Xiong'ans framtid på prøve.
- Helt vanvittig
- Høy risiko for flomkatastrofer
Under monsunsesongen er det ikke uvanlig at store landområder blir oversvømt. Men bøndene i landet sier at ekstremværet stadig blir verre, skriver NBC News.
Da planene for Xiong'an ble offentliggjort i 2017, slo flere eksperter alarm. De mente at halvparten av den nybygde byen sto i fare ved en ny 100-årsflom.
Disse bekymringene uttrykker de i en rapport publisert av det kinesiske vitenskapsakademiet.
- Det nye området har en åpenbar fordel når det gjelder beliggenhet og tilgang på landarealer, men det er noen problemer med mangel på vannressurser, alvorlig forurensning av overflatevann og høy risiko for flomkatastrofer, skriver de i rapporten.
Byen har derfor blitt utstyrt med et forsvarsverk som er langt bedre enn Beijings. Ifølge rapporter og planer skal infrastrukturen kunne motstå oversvømmelser som bare forekommer hvert 200. år.
Flomrisikoen i Xiong'an - og kanskje også i de rundtliggende regionene - er anslått til å øke etter hvert som området utvikler seg for å oppfylle Xis visjon om å bygge en moderne by innen 2035, ifølge CNN.
The Economist skildrer kinesernes ambisiøse planer om å bygge en over 2000 kvadratkilometer stor metropol. Dette er nesten tre ganger så stort som New York.
Reiselivstopp etter flammeinferno: - Stor bekymring
Verste regnværet på 140 år
I slutten av juli ble de fjellrike, vestlige utkantene av Beijing rammet av det kraftigste regnværet på 140 år. Store flommengder skylte vekk biler, bruer og veier.
Minst 142 personer mistet livet i flommer i juli aleine, ifølge NTB. Så langt i august har flere titalls menneskeliv gått tap.
Å holde hovedstaden Beijing og Xiong'an trygge er første prioritet, skriver de kinesiske flommyndighetene i en pressemelding.
For å håndtere de enorme vannmassene ble det tatt beslutninger om å åpne slusene til flomlagringssonene. Dette er områder som i nødstilfeller kan brukes for å føre unna flomvann.
Denne avgjørelsen førte til at Zhuozhou, en by sør for Beijing, måtte ta imot enorme mengder vann. Gater, hjem og nabolag ble oversvømt av metervis med de grumsete massene. Også byen Bazhou ble hardt rammet.
Flere hevder at flomvannet ble sendt inn i Zhuozhou og andre områder i Hebei-regionen for å minimere konsekvensene i Beijing og Xiong'an.
- Det kan hende at myndighetene slapp ut vann i Zhuozhou for å lette presset på Xiong'an med tanke på den nye infrastrukturen for flomkontroll, sier Hongzhang Xu, postdoktorstipendiat ved Australian National University, til CNN.
Han legger til at det lenge har vært myndighetenes strategi å beskytte de store byene ved å ofre de mindre.
Containerskip trosser trussel
Skylder på klimaendringene
Selv om Xiong'an unngikk katastrofen denne gang, sier eksperter at risikoen for flom i byen vil være økende i tida framover. En voksende populasjon og større økonomisk utvikling trekkes fram som to av årsakene.
Også klimaendringene mener de vil være en viktig faktor, ettersom dette fører til at ekstremværet rammer hyppigere, kraftigere og mer uforutsigbart.
Mens flere landsbyer både nord og øst for Xiong'an fortsatt står under vann, er hverdagen i den ultramoderne storbyen tilbake for fullt.
Nå skal flere høyblokker bygges.
