Dukket opp i Norge

Etter havneforbudet ble innført, har 18 nye russiske fiskefartøy dukket opp i norske havner. Eksperter frykter de kan drive etterretning.

LEGGER TIL KAI: Russiske fiskefartøy har siden havneforbudet ble innført, gjennomført over 20 anløp til Kirkenes. Foto: Maxim Shemetov / Reuters
LEGGER TIL KAI: Russiske fiskefartøy har siden havneforbudet ble innført, gjennomført over 20 anløp til Kirkenes. Foto: Maxim Shemetov / Reuters Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Fra 8. mai 2022 ble det forbudt å gi russiskflaggede fartøy adgang til norske havner. Imidlertid er fiskefartøy unntatt fra denne bestemmelsen, noe som gjør det mulig for disse å klappe til kai ved Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord.

Siden havneforbudet ble innført, har nesten 25 prosent færre russiske fiskefartøyer anløpt norske havner.

Samtidig har 18 nye fiskefartøy dukket opp. Bare ett av disse landet fisk i Norge.

Det viser en rapport utarbeidet av Fiskeridirektoratet og Kystverkets felles analyseenhet på oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet, som Børsen har fått innsyn i.

- Det har vært en kjensgjerning i flere tiår at den sivile flåtemakten i Russland benyttes til militære oppdrag, hevder Ina Holst-Pedersen Kvam, forsker ved Seksjon for sjømakt og lederskap ved FHS/Sjøkrigsskolen, til Børsen.

Et absurd klipp av en desorientert russisk soldat går viralt på sosiale medier: - Kjent fenomen, sier ekspert. Reporter: Edward Stenlund. Video: X / Telegram Vis mer

- Disse utelukker ikke nødvendigvis uskyldig sivil aktivitet samtidig, men utfordringene med å verifisere skillet i praksis er akkurat hvorfor plattformene utgjør et særlig effektivt verktøy for gråsoneoperasjoner.

Hun mener sannsynligheten for russisk sabotasje er høyere enn dagens norske policy skulle tilsi.

Nedgang i anløp

Fra 1. januar 2021 til og med 7. mai året etter er det registrert 1092 anløp fra russiske fiskefartøy til norske havner.

Etter havneforbudet ble innført 8. mai 2022 og fram til 28. september i år, er det meldt om 831 slike anløp.

Dette er en nedgang på 24 prosent.

- Nedgangen i anløp fra russiske fiskefartøy kan være en konsekvens av sanksjonsregelverket og at Norge har skjerpet kontrollen med russiske fiskefartøy, sier fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth (Ap) til Børsen.

Hun påpeker at russiske fiskefartøy fra i fjor bare kan anløpe tre norske havner. Ifølge Myrseth skal dette bidra til at Norge ikke blir brukt som transittland for varer og teknologi til Russland.

Sjøkrigsskole-forsker Ina Holst-Pedersen Kvam mener nedgangen derfor tyder på at UD har lyktes med det som var deres opprinnelige hensikt med havneforbudet.

- Hensikten var verken å innskrenke den russiske sivile flåtens mulighetsrom til å utføre militære oppdrag på vegne av Kreml eller å straffe regimet økonomisk for å svekke angrepskrigen i Ukraina, men å begrense Russlands muligheter til å benytte Norge som transittland for sanksjonert materiell og teknologi, sier hun.

Flere dukket opp

Etter havneforbudet ble innført, har også 18 russiske fiskefartøyer som ikke tidligere hadde anløpshistorikk til norske havner, dukket opp.

Dette er fiskefartøy som er sanksjonert i EU, og som følgelig ikke kan anløpe havner i deres jurisdiksjon.

Totalt har disse fartøyene gjennomført 40 anløp til havner på det norske fastlandet, flesteparten i Kirkenes.

- Fiskefartøy til enhver tid til kai eller i transitt i norske territorialfarvann nordpå utgjør en enorm ressurs i russiske planverk, både til generell rekognisering, forflytning av agenter eller andre spesialavdelinger og diverse sabotasjeoppdrag innaskjærs med forskjellige formål, hevder Holst-Pedersen Kvam.

Hun legger til at til hva, når og hvordan disse fartøyene brukes, er fullstendig opp til Kreml. Imidlertid står trolig deres distraherende avledningseffekter på norske beredskapsressurser høyt i kurs.

- Spørsmålet da blir hvor sikre myndighetene ønsker å være på at dette regimet deler det norske behovet for å verne om Barentssamarbeidet og generell lavspenning, på tross av en pågående historisk konvensjonell storskala invasjon på europeisk jord som sluker russiske midler, militærmakt og stormaktstroverdighet i imponerende omfang og tempo.

- For jo dårligere krigen går, desto mer aktuelt blir det å true norske energileveranser for å slå føttene under den ukrainske forsvarskampen.

- Utfordrer sikkerheten

Ifølge rapporten fra Fiskeridirektoratet og Kystverkets felles analyseenhet gjennomførte bare ett av de 18 russiske fiskefartøyene som har begynt å anløpe norske havner etter havneforbudet ble innført, landing av fisk.

Til sammenlikning gjennomfører i snitt 30 prosent av alle russiske fiskefartøy som legger til norske havner, landing av fangst. Dette tallet har ikke endret seg etter innføringen av havneforbudet.

- En kan jo spekulere i hvorfor de færreste av disse ser ut til å drive særlig fiske i det hele tatt, i det minste ser behovet for å benytte norske haver til andre forhold enn lossing. De har trolig derfor også skilt seg ut i søkelyset til våre sikkerhetstjenester for lengst, sier Holst-Pedersen Kvam.

- Den totale sikkerhetsutfordringen forblir likevel etter mitt syn den samme, ettersom PSTs eventuelle inspeksjoner og andre kontroller naturligvis ikke avverger eventuell kartlegging, spionasje eller potensiell sabotasje i praksis. Slike operasjoner er tross alt fordekte og blir ofte først avdekket når skaden allerede er skjedd.

Børsen har spurt fiskeri- og havminister Cecilie Myrseth hvorvidt det er grunn til å tro at de russiske fiskefartøyene driver spionasje og etterretning i norske havner.

- Tolletaten og politiet fører streng kontroll i de tre havnene som er åpne for russiske fiskefartøy. For øvrig henviser vi til politimyndighetene, sier hun.

Tidligere i sommer skrev NRK at tollerne som har fått i oppdrag å gjennomføre kontroll av samtlige fiskefartøy, gjør dette én gang på hvert av skipene. Dette foregår like før avgang fra Tromsø, Båtsfjord eller Kirkenes.

Da kan fartøyene allerede ha ligget til kai i flere dager eller uker.

Holdes utenfor sanksjonene

Ifølge Myrseth er årsaken til at Norge ikke har sanksjonert alle de russiske fiskefartøyene, at det ikke er ønskelig å sette det norsk-russiske fiskerisamarbeidet og den bærekraftige forvaltningen i fare.

- Dette er grunnlaget for unntaket fra havneforbudet for russiske fiskefartøy i Tromsø, Kirkenes og Båtsfjord. Dette åpner for at fiskefartøyene fortsatt kan lande fisk, bytte mannskap og proviantere i disse havnene, skriver hun.

Videre påpeker Myrseth at fisk er holdt utenfor sanksjonene i likhet med de fleste andre matvarer. Heller ikke EUs sanksjoner inneholder et generelt forbud mot import av russisk fisk.

Norge har tidligere fått kritikk for ikke å innføre et fullstendig havneforbud, deriblant av Ukrainas regjering.

Holst-Pedersen Kvam er blant dem som fra begynnelsen har stilt seg kritisk til de norske myndighetenes avgjørelse.

- I mitt hode burde det jo ikke være noe tvil. Vår egen sikkerhet i sjøveien og en uforbeholden solidaritet med Ukraina burde veie tyngre i dagens sikkerhetspolitiske situasjon, mener hun.

- Norge er absolutt et kystsamfunn som lever av havet, men som stormakt i maritim næring å regne er vi langt bedre skikket enn andre til å håndtere konsekvensene av overmoden kursendring.