Tirsdag økte prisen på plastposer. Dette skjer fordi medlemskontingenten i Handelens Miljøfond øker. Nå koster dermed en plastpose over fire kroner, noe som vekker misnøye hos enkelte.
En studie fra Handelens Miljøfond viser samtidig at en plastpose kan ha et mindre klima- og miljøavtrykk enn et handlenett av bomull kan ha. Ifølge studien må man nemlig bruke et handlenett av bomull 68 ganger før det får samme klima- og miljøavtrykk som en plastpose.
Så mye øker den
- Stor fordel
- Dette er bare symbolpolitikk, sier Fremskrittspartiets stortingsrepresentant og fraksjonsleder i energi- og miljøkomiteen, Terje Halleland.
Andreas Brekke, forskningsleder i Norsk Institutt for bærekraftsforskning, er imidlertid ikke helt enig.
- Hvis man bare snakker om klima isolert sett, så har ikke tiltaket den store gevinsten. Men om man snakker om helheten, så er den type unødvendig engangsprodukter, som plastposer, noe av det første man kan kvitte seg med. Forsøpling og mikroplast er også et problem, og der vil tiltaket ha en stor fordel, sier Brekke.
- Men hva gjør at handlenettet av bomull har så mye større avtrykk en plastposen?
- Et bomullsnett veier 20-100 ganger mer enn en plastpose, så det er mye mer materiale som skal til. Bomull er også et jordbruksprodukt som har stort utslipp, forklarer Brekke.
Reagerer på prisen
Likevel mener Brekke at man bør velge bort plastposen på butikken, til tross for det større avtrykket til hvert handlenett.
- Slike tiltak monner kanskje ganske lite, men de er lette å gjennomføre. Flerbruksnett varer også mye lenger enn plastposer, sier han.
Da Sverige innførte en skatt på plast i 2020, falt det gjennomsnittlige forbruket av plastposer per person fra 55 til 14 poser i året.
- Skivebom
Frp-politiker Halleland tror imidlertid at tiltaket kan ha motsatt effekt.
- Hvis vi skal gå over til å bruke tøyposer eller papirposer, så vil det bli et større klima- og miljøavtrykk enn ved å bare bruke plastposer, som vi i Norge bruker til flere ting, hevder Halleland, og fortsetter:
- Hvis vi slutter å kjøpe plast og begynner å kjøpe bomull så vil vi aldri bruke de bomullsposene på den måten som ville gjort at det ble et positivt klimaregnskap. Samtidig vil folk kjøpe flere avfallsposer av plast som en erstatning for alt det andre vi bruker plastposer til.
Å erstatte plastposer med tynnere avfallsposer mener forsker Brekke ikke er et problem, men en fordel.
- Norge er enestående på kvaliteten på plastposer. Materialmessig hadde det vært bedre hvis vi brukte tynnere materialer for avfallsposer. Sånn det er nå overforbruker vi ressursene, sier Brekke.
Frykter global katastrofe
Halleland mener likevel at å droppe plastposen ikke er riktig miljøtiltak å satse på.
- Det er en skivebom. Vi må finne andre tiltak. Bruk av plast er positivt. Vi må heller ha oppmerksomhet på gjenvinning og gjenbruk av plast, mener Halleland.
Derimot ser ikke Brekke at et flerbruksnett kan være så problematisk.
- Det er mange som kunne brukt flerbruksnett om de bare hadde tenkt seg om litt. Hvorfor skal man på død og liv bruke plastposer? spør Brekke retorisk.
