BERGEN (Dagbladet): Aldri før har det dødd så mange oppdrettslaks i Norge som i 2022. Etter en økning i dødeligheten i 2021, fortsetter laksen å preges av sykdom og en for tidlig død.
Onsdag kunne Veterinærinstituttet presentere Fiskehelserapporten 2022 i Bergen.
Her kom det fram at intensiv produksjon og avlusningsbehandlinger økte helse- og velferdsproblemene i oppdrettsnæringen i fjor.
- Krevende for laksen
Seksjonsleder for Forskning akvatisk biosikkerhet ved Veterinærinstituttet, Ingunn Sommerset, forklarer at bakgrunnen for den økte dødeligheten er kompleks.
- Det er mange ting som påvirker hverandre. Men én av grunnene til at det dør såpass mye mer fisk nå enn tidligere, er at laksen ikke får være i fred. Den blir behandlet mot lakselus. Da blir den gjerne trengt sammen og pumpet over i en brønnbåt, hvor den blir spylt. Det er ganske krevende for en laks. Det er den ikke vant til, forklarer Sommerset.
Som et resultat av dette kan laksen få ulike skader, og blant annet bli stresset. Stresset laks blir, i likhet med oss, mer disponibel for infeksjoner og sykdommer.
- Ikke overraskende
- Det er ikke overraskende at vi ikke ser en bedring fra år til år, men det er selvsagt veldig dumt at det går i feil retning, Karoline Skaar Amthor, som er fagsjef for miljø og helse i Sjømat Norge.
Sjømat Norge er landets største sjømatorganisasjon, og representerer over 850 medlemsbedrifter.
- Vi ser at de generelle utfordringene innen helse og velferd fortsatt er det, og det bunner som regel i lakselus. Vi har et lakselusregelverk å forholde oss til, fortsetter Skaar Amthor.
Norske oppdrettere må gjennom internkontrollsystemer sørge for at det er lite lakselus i anleggene. Det skal til enhver tid være færre enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus i gjennomsnitt per fisk i anlegget. Denne grensa er enda lavere i perioder når villaksen vandrer ut fra elvene. Dette for å forhindre at lusen sprer seg til andre dyr.
Derfor må laksen behandles, noe som igjen fører til sykdom og død.
- Mye frustrasjon
Sjømat Norge er tydelige på at næringen trolig ikke er flinke nok til å jobbe systematisk med bakgrunn i den kunnskapen de har. Dette er krevende, forteller fagsjefen.
- Vi må også huske på at det å være oppdretter, å jobbe med produksjon i en krevende situasjon, det er ikke lett.
Fiskeriminister Bjørnar Skjæran uttalte til Børsen onsdag at ansvaret for dyrevelferden ligger hos næringen, i henhold til lovverket.
Sjømat Norge er enig i dette, men viser til at det er flere kryssende hensyn.
- Det å komme lavest mulig på lakselustall, er nærmest en driver for høy dødelighet i seg selv på grunn av behandlingen. Man kan si at «hvis du ikke kan håndtere lusesituasjonen, så kan du ikke drive», men jeg snakker mye med oppdretterne. Det er mye frustrasjon. Det er ingen som ønsker å havne i en situasjon med gjentakende behandlinger. Her må også forvaltningen inn, noe Mattilsynet også er inne på. Det er et samarbeid.
Slående rapport: Rekordhøye dødstall
Vil gi fisken fred
Sommerset hos Veterinærinstituttet er enig i at behandlingene er problematiske.
- Om jeg skal gi ett råd til næringen? Det må være å ha fokus på at fisken skal ha det bra. Og så kunne jeg ønske at man kunne slippe å behandle den så mye. At den fikk være i fred. Da må man jobbe forebyggende. Det beste er å kunne hindre at lusen i det hele tatt kommer inn og setter seg på fisken, sier Sommerset.
Krever riving
Vil sanksjonere oppdrettere
Styremedlem i Tekna Havbruk og fiskehelse, Mattias Bendiksen Lind, jobber også i fiskehelsetjenesten. Han reagerer på resultatene i rapporten.
- Da fiskehelserapporten ble lagt fram i fjor, sa fiskeriminister Bjørnar Skjæran at dødeligheten i oppdrettsnæringa må ned. Den nye rapporten viser at dødeligheten fortsatte å øke i året som har gått, fra et allerede rekordhøyt nivå. Tida er nå overmoden for å ta dyrevelferdskrisen i oppdrettsnæringa på alvor.
Han mener at det må gjøres klart at det er nettopp oppdrettsselskapene som er ansvarlig for dyrehelsen, og at dette ikke overlates til fiskehelsepersonellet.
- Å få ned dødeligheten må være førsteprioritet i regjeringens nye dyrevelferdsmelding. Tekna mener at vekst må kobles til dødelighet og at anlegg med høy dødelighet ikke kan få innvilget produksjonsvekst. I tillegg bør anlegg som har vedvarende utfordringer med høy dødelighet få nedtrekk i produksjonen, sier Bendiksen Lind.
Tips oss om Bergen!
Har du et tips eller en historie fra bergensområdet? Ta kontakt med oss!
