NHO-alarm:

Dystert allerede før siste nedstenging

Avbestillinger, permitteringer og økt konkursfrykt preger NHOs siste medlemsundersøkelse. Den ble tatt opp før de nye coronatiltakene som regjeringen varslet mandag kveld.

MØRKT: Allerede før de siste nedstengende tiltakene skjøt konkursfrykten i været blant deler av næringslivet. Foto: Cornelius Poppe / NTB
MØRKT: Allerede før de siste nedstengende tiltakene skjøt konkursfrykten i været blant deler av næringslivet. Foto: Cornelius Poppe / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Det har vært et stort skifte fra optimisme i oktober til pessimisme i desember. En del næringer som så vidt hadde fått hodet over vann, har nå bikket tilbake på minussiden. Flere bransjer opplever et stort omfang av kanselleringer som følge av corona – og nå omikron, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum til Børsen.

- For første gang siden april ser vi en kraftig økning blant dem som opplever betalingsvansker og konkursfrykt, påpeker Dørum.

Bekmørkt

Hele 2300 bedrifter har svart i medlemsundersøkelsen som Næringslivets Hovedorganisasjon tok opp fra 8. til 13. desember.

Bildet er bekmørkt for de bransjene som fra før av har slitt mest i pandemien.

  • Tørker inn: Fire av ti har opplevd kanselleringer de siste fire ukene på grunn av coronaviruset.
  • Innen overnatting og servering har hele ni av ti opplevd kanselleringer.
  • Optimisme er snudd på hodet: I oktober beskrev nesten halvparten av bedriftene situasjonen som god, mens 8 prosent sa den var dårlig. Nå har andelen som er fornøyde sunket til 33 prosent, mens hele 24 prosent sier at utsiktene er dårlige.
  • Økt konkursfrykt: Andelen bedrifter som sier de sliter med å betale regninger har økt fra 9 prosent i oktober til 15 prosent nå. Og ikke minst: Andelen som frykter konkurs har igjen skutt fart, fra 5 prosent i oktober til 13 prosent nå.
  • En av tre bedrifter vurderer permitteringer, og 7 prosent har allerede gjort det.

Får ikke tak i folk

Sjeføkonom Øystein Dørum i NHO understreker at undersøkelsen er gjennomført før de siste smitteverntiltakene - som i praksis har stengt ned næringer som driver med servering, opplevelser og overnatting.

- Og de nye tiltakene skal altså vare i fire uker, mens vår undersøkelse på mange måter er tilbakeskuende. Vi spør om omsetningssvikt og hvem som gjort permitteringer og andre grep. Undersøkelsen vil knapt reflektere den fulle effekten av innstrammingene som kom 7. desember. Og den vil helt klart ikke fange opp det som kom fra regjeringen mandag kveld, poengterer Dørum.

Da regjeringen presenterte nye tiltak mandag kveld, svarte deler av restaurant- og serveringsbransjen med å stenge dørene nok en gang, og sende nødbluss-meldinger ut på sosiale medier.

Frykten for å ikke overleve den nye bølgen, er enorm blant flere.

- Det er de samme som rammes i hver eneste runde. Og de som rammes nå, har slitt kraftig under hele pandemien. Foruten små «pustepauser» når smittetrykket har vært lavt, har bedriftene brent det de måtte ha av egenkapital, og flere ser livsverket gå til grunne. Det som er viktig nå, er økonomiske tiltakspakker som treffer, oppsummerer Dørum.

Får ikke tak i folk

NHOs sjeføkonom tilføyer at bildet ikke er fritt for paradokser.

- Før smittetallene igjen skjøt fart, var hovedbildet i norsk økonomi at krisen var over. Fastlands bruttonasjonalprodukt (BNP) lå i oktober 2,5 prosent over nivået før pandemien. Arbeidsledigheten er nesten tilbake på førkrisenivå, sier Dørum.

Det er på mange måter gode tider for de delene av næringslivet som ikke blir direkte berørt av coronatiltak, men også her er det betydelige utfordringer.

- Om lag halvparten av NHO-bedriftene rapporterer at de mangler kvalifisert arbeidskraft. Det er det høyeste nivået siden finanskrisa i 2008. Derfor spurte vi denne gangen om bedriftene har slitt med rekruttering den siste tida, og det har de, sier Dørum:

  • 55 prosent har forsøkt å ansette de siste tre månedene, og 56 prosent av disse lyktes ikke. De måtte enten la være å ansette (32 prosent) eller de ansatte folk med annen kompetanse enn det de opprinnelig ønsket (24 prosent).
  • En av fire har tilbudt mer i lønn for å rekruttere. Mange har også tilbudt mer fleksibel arbeidstid og andre tilleggsytelser.

- Mange av dem som nå sliter med å få tak i arbeidskraft, er de samme som igjen opplever avbestillinger, kanselleringer eller sviktende omsetning. Dette er bakgrunnen for ønsket om en lønnsstøtteordning, slik at bedriftene ikke nok en gang må sette ansatte på porten med fare for at de seinere ikke får dem tilbake, sier Dørum.

Ser mørkt på hjemmekontor

På bakgrunn av påbud om hjemmekontor der det er mulig (fra forrige runde med innstramminger), spurte NHO også medlemsbedriftene om dette i novemberundersøkelsen.

- Svarene er ikke overdrevent positive, og betydelig mindre positive enn da vi spurte om hjemmekontor for et år siden, sier Dørum til Børsen.

  • Seks av ti (59 prosent) sier at de ansatte har mulighet til å jobbe fra hjemmekontor.
  • Men hele 33 prosent frykter at en ny runde med hjemmekontor vil gjøre det vanskeligere å få de ansatte tilbake på jobb igjen.
  • Over halvparten (56 prosent) frykter lavere produktivitet på hjemmekontor.
  • Enda flere (61 prosent) frykter redusert trivsel og motivasjon på hjemmekontor.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer