- Kunnskapsgrunnlaget om effektene av tiltakene er ikke solid. Vi skulle gjerne gjort mer, men jobben med å forske på dette består mye i å prøve, men stort sett mislykkes.

Det sier leder av senter for forskning på epidemitiltak ved FHI, Atle Fretheim, til Dagbladet.

I midten av desember ble det igjen innført inngripende nasjonale tiltak mot coronaviruset. Kranene ble stengt, og som følge av det - mang en restaurantdør over hele landet. I det faglige grunnlaget fra Helsedirektoratet til regjeringen heter det: «Vi legger til grunn FHIs vurdering om at skjenkestopp vurderes å ha en betydelig smitteverneffekt.»

Men snart to år ut i pandemien, vet helsemyndighetene fortsatt svært lite om effekten av de ulike tiltakene som iverksettes for å stanse smitten - også skjenkestopp. En del av forklaringen på det, finnes i én lov.

Krever samtykke

Ifølge Fretheim står det ikke på penger til å gjennomføre forskning på effekten av ulike coronatiltak. Imidlertid er det flere andre og store hindre.

Blant disse er Helseforskningsloven.

Denne loven, som blant annet krever samtykke av alle involverte, er gjeldende innenfor all medisinsk forskning og har en viktig rolle når det kommer til utprøving av eksempelvis effekt av medikamenter og ulike medisinske behandlinger.