Effekten av skjenkestopp:
- Vet lite

Forskning på coronatiltak har vist seg svært vanskelig å gjennomføre. Som følge av blant annet Helseforskningsloven har FHI måttet skrinlegge omkring et dusin av sine forskningsprosjekter.

SKJENKESTOPP: Avdelingsdirektør i FHI, Line Vold, sier at de er klare over at smitteverntiltakene medfører en stor byrde. Reporter: Edward Stenlund Vis mer
Publisert

- Kunnskapsgrunnlaget om effektene av tiltakene er ikke solid. Vi skulle gjerne gjort mer, men jobben med å forske på dette består mye i å prøve, men stort sett mislykkes.

Det sier leder av senter for forskning på epidemitiltak ved FHI, Atle Fretheim, til Dagbladet.

I midten av desember ble det igjen innført inngripende nasjonale tiltak mot coronaviruset. Kranene ble stengt, og som følge av det - mang en restaurantdør over hele landet. I det faglige grunnlaget fra Helsedirektoratet til regjeringen heter det: «Vi legger til grunn FHIs vurdering om at skjenkestopp vurderes å ha en betydelig smitteverneffekt.»

Men snart to år ut i pandemien, vet helsemyndighetene fortsatt svært lite om effekten av de ulike tiltakene som iverksettes for å stanse smitten - også skjenkestopp. En del av forklaringen på det, finnes i én lov.

Krever samtykke

Ifølge Fretheim står det ikke på penger til å gjennomføre forskning på effekten av ulike coronatiltak. Imidlertid er det flere andre og store hindre.

Blant disse er Helseforskningsloven.

Denne loven, som blant annet krever samtykke av alle involverte, er gjeldende innenfor all medisinsk forskning og har en viktig rolle når det kommer til utprøving av eksempelvis effekt av medikamenter og ulike medisinske behandlinger.

Men som følge av lovteksten, gjør denne loven seg også gjeldende innen forskning på effekten av ulike coronatiltak.

Som et eksempel viser Fretheim til at forskning på effekten av luftrensere på smitteutredningen i klasserom krever underskrift fra samtlige foresatte. For å gjennomføre en grundig forskning på dette feltet, skulle man gjerne inkludert så mange som 400 skoler hvor halvparten fikk luftrenser.

- Alle som har sittet i FAU vet hvor vanskelig det er å få underskrift fra alle foresatte, sier Fretheim for å understreke utfordringen.

Skrinlagt forskning

Ifølge Fretheim har FHI måttet skrinlegge omkring et dusin forskningsprosjekter som følge av at de ikke lot seg gjennomføre.

Og i tillegg til at Helseforskningsloven skaper vanskeligheter, kreves det også en stor vilje blant både politikere, byråkrater og befolkningen for øvrig.

Fretheim viser blant annet til at Solberg-regjeringen sa nei til forskning på skolestengning, mens Oslo kommune sa nei til forskning på hurtigtesting på konserter. Det uten at han nødvendigvis er uenig i argumentene deres.

I tillegg kommer de rent praktiske utfordringene ved at smitten plutselig øker og synker uten at man tilsynelatende finner en god forklaring på det. For å gjennomføre mange av disse studiene, kreves det et jevnt høyt smittetrykk over tid, understreker Fretheim.

- Andre land har liknende eller andre utfordringer. Men Norge ligger faktisk i verdenstoppen når det kommer til forsøk på forskning på feltet.

- Logisk resonnement

I likhet med andre tiltak, er også kunnskapen om effekten av full skjenkestopp begrenset.

- Vi vet veldig lite om effekten av ulike nyanser av skjenkestopp, sier Fretheim til Dagbladet.

CORONA: Statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg deltok i politisk kvarter mandag 3. januar for å diskutere landets smittesituasjon, og de nåværende tiltakene. Video: NRK Vis mer

Flere har den siste tida tatt til orde for å oppheve skjenkestoppen. Blant disse er både næringslivsaktører og politikere - flere av dem ordførere fra regjeringspartiene.

Men at det ikke er bevist gjennom forskning, betyr naturligvis heller ikke at tiltaket ikke virker.

- Her lener man seg mye på logikken i at det har en effekt på smitten å øke avstand og begrense sosial omgang. Det å redusere insentivet til å gå ut, er også et logisk resonnement, sier Fretheim om kunnskapen om skjenkestans.

Han understreker at han ikke selv var en del av rådgivningsgruppen før innføringen av de siste tiltakene, men mener utbrudd knyttet til hendelser i utelivet også er en del av forklaringen på at man innfører skjenkeforbud.

- Man skvatt nok litt med tanke på omikron-utbruddet på restaurant Louisa i Oslo i slutten av november. Det er jo ikke forskning, men en ren erfaring man gjør seg.

- Øl eller kunnskap?

Line Vold i FHI bekrefter det samme.

- Skjenkestopp ble innført etter at det var observert flere massesmittehendelser i forbindelse med større sammenkomster/julebord. Delvis skjenkestopp ble også vurdert. Men i lys av massesmittehendelsene og erfaringer fra tidligere, ble rådet fra FHI en full skjenkestopp.

Også Vold peker på juridiske og praktiske hindringer for å få mer kunnskap om effekten av forskjellen på full og delvis skjenkestopp - og effekten av øvrige tiltak.

For at man virkelig skulle målt virkningen av skjenkestopp, mener Fretheim at det mest optimale ville vært å innføre skjenkestopp over en periode i tilfeldig utvalgte områder, gjerne i halvparten av kommunene i landet.

- Men da må det både være en politisk vilje og befolkningsvilje til å få denne kunnskapen. Noen må være villige til å ha en streng skjenkestopp. Da blir spørsmålet hva folk er mest tørste etter. Øl eller kunnskap?

Helse- og omsorgsdepartementet skriver i en epost til Dagbladet at de er klar over at FHI har ønsket å starte forskning som ikke lar seg gjennomføre innenfor rammene av gjeldene rett.

- Både helseforskningsloven og generelle forskningsetiske normer stiller blant annet krav om at deltakelse i forskning skal være frivillig og basert på samtykke fra deltagerne eller foreldre. Departementet har foreløpig ikke sett det som aktuelt å ta initiativ til denne type lovendringer, men vil se dette i sammenheng med en eventuell gjennomgang av smittevernloven, skriver departementet videre.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer