Norges unntak for havneforbudet:

Ekspert advarer Norge

Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen er sterkt kritisk til at Norge har gitt unntak for havneforbudet for russiske fiskefartøy. Nå advarer hun om at Russland blant annet har kapasitet til å kappe norske gassrør i Nordsjøen.

ADVARER: Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam stiller seg svært kritisk til Norges beslutning om å unnta russiske fiskefartøy for havneforbudet. Her er russiske trålere avbildet ved havnen i Kirkenes i desember 2019. Foto: Ørn E. Borgen / NTB
ADVARER: Forsker Ina Holst-Pedersen Kvam stiller seg svært kritisk til Norges beslutning om å unnta russiske fiskefartøy for havneforbudet. Her er russiske trålere avbildet ved havnen i Kirkenes i desember 2019. Foto: Ørn E. Borgen / NTB Vis mer
Publisert

Som følge av Russlands invasjon av Ukraina har Norge innført et havneforbud mot landet. Det medfører at russiske fartøy ikke får anløpe norske havner. Norge har imidlertid valgt å spesifisere at russiske fiskefartøy er unntatt dette forbudet.

Ukrainas regjering har advart Norge om risikoen knyttet til dette, samt bedt Norge om å revurdere sin beslutning. Nå advarer forsker Ina Holst-Pedersen Kvam ved Forsvarets høgskole Sjøkrigsskolen om risikoen som unntaket representerer.

«Dette er fartøy med skarpe militære oppdrag. Flere er utstyrt med militær satellitt-, drone- og undervannsteknologi, deriblant med kapasitet til å kappe gassrør i Nordsjøen. Andre har miner om bord, og vil på kort varsel kunne minelegge områder som både Forsvaret og Nato avhenger av dersom konflikten skulle spre seg», skriver hun til Børsen.

Hun peker på at unntaket tillater russiske fiskefartøy å «navigere fritt langs norskekysten for spionasje- og etterretningsformål etter behov».

«Plattformene konsentreres gjerne i klynger i områder langs kysten med kritisk nasjonal infrastruktur og militær aktivitet. Her får de kartlegge sårbarheter ved helt sentrale næringsanlegg og samtidig rapportere til Kreml om Forsvaret og alliertes daglige virke – på norsk territorium og det fritt for både innblanding og konsekvens».

FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam. Foto: Forsvarets høgskole
FORSKER: Ina Holst-Pedersen Kvam. Foto: Forsvarets høgskole Vis mer

Risiko for sabotasje

Forskeren skriver at fartøyene har «bidratt til å kartlegge undersjøiske kabler rett utenfor Norges stuedør, blant annet til og fra Nordsjøens største petroleumsfelt».

Deretter peker Kvam på risikoen for sabotasje:

«Norge er den nest største gassleverandøren til Europa etter Russland. Dersom Kreml stenger av gasskrana som et pressmiddel i Ukraina-krigen, blir norsk gass helt sentral for å kompensere for energitapet. Om vår eksport samtidig strupes, blant annet via sabotasje fra slike 'fiskefartøy', vil kontinentet fort gå i svart».

«Per nå framstår dette fullstendig prisgitt Putins kalkyle. Et minimumskrav burde være å ikke stille Norskekysten til rådighet med proviant, diesel og andre forsyninger mens han bestemmer seg».

MISSIL: Vladimir Putin talte på den årlige feiringen av marinen i St. Petersburg, og presenterte planen for det nye «supervåpenet» Tsirkon-missilet. Video: AP / Reuters Vis mer

Svært kritisk

Kvam opplever norskekysten som blottlagt, og skriver at Russland får «kartlagt, klargjort og opparbeidet seg flere avgjørende fordeler i fredstid for krise- og krigsformål mens norske beslutningstakere ser en annen vei».

«Man er med andre ord verken paranoid eller krigshisser om man understreker faremomentene på vår kant av en politikk som prioriterer økonomiske gevinster på bekostning av beredskap i møte med en sabelraslende nabo som beviselig ikke skyr noen midler og gir blaffen i protokoll når det gagner seg», skriver Kvam og fortsetter:

«Beroligelse via bilaterale avtaler og samarbeid er så klart strengt nødvendig, men i dette tilfellet er det mer enn nok av indikasjoner og observasjoner til å sette spørsmålstegn ved hvorvidt ikke disse tvert imot har invitert reven i hønsehuset».

PRESIDENT: Vladimir Putin i Russland. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB
PRESIDENT: Vladimir Putin i Russland. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB Vis mer

PST advarer

Allerede i november 2020 advarte Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om at norsk petroleumssektor utsettes for etterretningsaktivitet. PST vurderte at i et verste fall-scenario kan etterretningsinformasjon om petroleumssektoren brukes for å utføre sabotasjehandlinger.

I mars 2022 vurderte PST etterretningstrusselen fra Russland i Norge som økt. Blant annet skrev de at Norge som en viktig konkurrent til Russland som olje- og gassleverandør kan både styrke Europa og svekke Russland gjennom kjøp og salg av olje og gass, og at dette øker etterretningstrusselen.

Nå uttaler kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i PST følgende til Børsen:

«PST vurderer at etterretningstrusselen mot norsk petroleumssektor er høyere enn normalt som følge av krigen i Ukraina og sanksjonene som er innført mot Russland. Sanksjonene som flere land har innført påvirker også petroleumssektoren. Fra norsk side er det innført omfattende sanksjoner mot eksport til Russland av visse varer og tjenester til bruk i oljeindustrien».

STATSSEKRETÆR: Bent-Joacim Bentzen (Sp) ved Forsvarsdepartementet. Foto: Thor-Wiggo Skille / Nordland fylkeskommune
STATSSEKRETÆR: Bent-Joacim Bentzen (Sp) ved Forsvarsdepartementet. Foto: Thor-Wiggo Skille / Nordland fylkeskommune Vis mer

- I mindre grad formålstjenlig

Statssekretær Bent-Joacim Bentzen (Sp) ved Forsvarsdepartementet uttaler til Børsen at regjeringen er svært opptatt av å ivareta Norges sikkerhet, og å håndtere de sikkerhetsutfordringer som de blir kjent med.

«Etterretnings- og sikkerhetstjenestene gjør fortløpende vurderinger av trusler som kan ramme vårt samfunn, hvilken risiko disse representerer og hvordan de kan håndteres for å unngå negative konsekvenser for samfunnssikkerheten og statssikkerheten», skriver Bentzen til Børsen og fortsetter:

«Dette innebærer blant annet at aktiviteten i norske hav- og kystområder følges nøye med henblikk på å avdekke uønsket aktivitet».

Statssekretæren legger til:

«Det er kjent at russiske myndigheter bruker en stor bredde av virkemidler for å understøtte statlige målsettinger, inkludert sivile selskap og næringslivsaktører».

«Det er derfor i mindre grad formålstjenlig å skille mellom russiske statlige og private interesser og aktiviteter når det gjelder vurderinger som har betydning for Norges nasjonale sikkerhet. Det må legges til grunn at dette også gjelder fiskerisektoren».

FISKERIMINISTER: Bjørnar Skjæran (Ap). Foto: Torstein Bøe / NTB
FISKERIMINISTER: Bjørnar Skjæran (Ap). Foto: Torstein Bøe / NTB Vis mer

Statsråd og Russland reagerer

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran reagerer på anklagen om at det føres en politikk som prioriterer økonomiske gevinster på bekostning av beredskap.

- Unntaket russiske fiskebåter har fått fra havneforbudet for russiske skip handler ikke om økonomi, men om å forvalte naturressursene for kommende generasjoner, sier Skjæran til Børsen og fortsetter:

- Bærekraftig fiskeriforvaltning er også en grunnleggende norsk interesse – både for norsk fiskerinæring og for fiskeriavhengige kystsamfunn.

Russlands ambassade i Norge reagerer på Børsens artikkel:

«Dessverre har den grunnløse svartmalingen av alt som knyttes til Russland blitt normalen blant norske medier for lenge siden», skriver de i en uttalelse til Børsen og fortsetter:

«Det mangeårige russisk-norske fiskerisamarbeidet til gjensidig nytte er en viktig del av bilaterale forhold. På mange måter på grunn av dette samarbeidet fører et stort antall både norske og russiske båter den suksessfulle og bærekraftige fiskerivirksomheten i Barentshavet».

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer