- En ekstremt stor fare

Mener bankhemmeligholdet i Sveits truer hele verdensøkonomien.

SVEITS' STØRSTE: UBS er Sveits' største bank. Her en av filialene i Zürich. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SVEITS' STØRSTE: UBS er Sveits' største bank. Her en av filialene i Zürich. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

ZUG/ZÜRICH/OSLO (Dagbladet Børsen): - Sveits regnes for å være alle skatteparadisers bestefar - de har kjempet imot internasjonale forsøk på å samordne åpenheten i banksystemet i tiår etter tiår, og har mildt sagt et imageproblem. Men viktigst av alt: - Dette representerer en ekstremt stor fare for verdensøkonomien.

Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network (TJN) Norge, har fulgt nøye med på det sveitsiske banksystemet. I disse dager er det i fokus fordi så mange av Vladimir Putins oligarkvenner har plassert midlene sine der, på grunn av det lovfestede forbudet mot å oppgi opplysninger om konti og deres innehavere.

- Er dette systemet levedyktig?

ADVARER: Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge, mener det sveitsiske banksystemet er overmodent for gjennomgripende reform - for verdensøkonomiens skyld. Foto: Kristoffer Lislegaard / TJN Norge
ADVARER: Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder i Tax Justice Network Norge, mener det sveitsiske banksystemet er overmodent for gjennomgripende reform - for verdensøkonomiens skyld. Foto: Kristoffer Lislegaard / TJN Norge Vis mer

- Det kommer til å bestå i ganske lang tid. De gangene det kommer store reaksjoner og man får pirket hull på banksekretessen, tvinges det fram endringer - men så går skandalene over, og man klarer ikke å opprettholde den politiske viljen, lobbykrefter presser på, og politikere har selv interesse av hemmeligholdet, som Panama Papers viste, sier Jacobsen, og fortsetter:

- Men for hver skandale går det sakte, men sikkert riktig vei. Men det er en kamp mot tida. Det er en interessekonflikt både i landet, eliten i Sveits og den økonomiske eliten i utlandet. Det er en fin grøt.

Skulle beskytte flyktninger

Det sveitsiske bankhemmeligholdet ble nedfelt i lov i 1934, for å beskytte midlene tilhørende personer på flukt fra Nazi-Tyskland. Siden den gang har loven bare blitt brutt av fire - 4 -personer.

«Vi ødelegger skatteinngangen i andre land år etter år etter år.» Samira Marti, parlamentsmedlem for Sosialdemokratene i Sveits

Enorme verdier er plassert i Sveits. Den sveitsiske bankforeningen (SBA) beregnet i 2018 at landets banker sitter på 6,5 billoner dollar (57 billioner kroner) i midler - det utgjør 25 prosent av alle penger som kan flyttes på internasjonalt i verden.

- Sveits er knyttet til banknæringen på samme måte som Norge er knyttet til oljenæringen. Historisk har landet åpenbart tiltrukket seg bankkunder på grunn av sekretesse, forklarer Hans Thrane Nielsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, til Børsen.

Men det har også jevnlig vist seg at et vidt spekter storkriminelle har utnyttet ordningen. Nazi-Tyskland plasserte store mengder ulovlig tilegnet gull der, og Sveits måtte i 2004 betale tilbake 683 milloner dollar (6 milliarder kroner) til Filippinene, fra konti tilhørende diktatoren Ferdinand Marcos.

Krever utkastelse

TJN krevde nylig i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv at det norske oljefondet må kaste ut Credit Suisse, Sveits' nest største bank, etter en massiv lekkasje fra konti som avdekket at kunder helt tilbake til 1940-tallet har vært involvert i grove forbrytelser over et bredt spekter.

Lekkasjen avdekket at nr. 2-banken alene har sittet på 100 milliarder dollar (870 millarder kroner) i midler koblet til blant annet korrupsjon, narkotikahandel og menneskesmugling, ifølge The Guardian.

- PROBLEMER: Credit Suisse, Sveits' nr. 2-bank, har de siste åra vært befengt med skandaler. I samme periode har balansen sunket betydelig. Her fra Bern. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters / NTB
- PROBLEMER: Credit Suisse, Sveits' nr. 2-bank, har de siste åra vært befengt med skandaler. I samme periode har balansen sunket betydelig. Her fra Bern. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters / NTB Vis mer

I Norge måtte Oslo-ordfører Per Ditlev-Simonsen gå av seinsommeren 2007, etter at Dagens Næringsliv avslørte at han hadde midler på en sveitsisk konto han ikke hadde oppgitt til skattemyndighetene.

Det kom fram at ordføreren oppgraderte hytta i Gudbrandsdalen med hjelp fra «tantene i Sveits», som angivelig var kodenavn for de hemmelige kontiene.

- Finansierer krigen

Sveits har nylig sluttet seg til EUs sanksjoner mot russiske oligarker, og flere av dem har fått midlene sine i landet frosset.

- Det er klart penger går igjennom Sveits og Zug [kanton og by med særlig gunstig skattenivå], og finansierer krigen i Ukraina, gjennom selskaper direkte forbundet med Putins regime, sier Luzian Franzini, politiker for De grønne i Sveits og medlem av kantonrådet i Zug, til Børsen.

Franzini sier videre at imaget som skatteparadis er «pinlig» for landet. Samira Marti, medlem av det føderale parlamentet for Sosialdemokratene, slutter seg til analysen.

KREVER STOPP: Yevgeniy Protsyuk (36) krever at Sveits må slutte å legge til rette for russiske oligarker. Reporter: Ralf Lofstad. Foto/video: Nina Hansen. Vis mer

- Vi har forvaltet penger fra diktatorer over hele verden, ikke bare Russland, og ført en lukk-øynene-politikk, ikke brydd oss om hvor pengene kommer fra, sier rådsmedlemmet til Børsen og etterlyser mer gjennomsiktighet.

- Vi ødelegger skatteinngangen i andre land år etter år etter år, sier parlamentsmedlemmet - som mener bankhemmeligholdet må bort.

- Skinnåpenhet

Noen endringer i lovgivningen er innført gradvis - som at AIA, utveksling av finansiell informasjon med andre land, ble innført i 2018. Men Jacobsen i TJN mener det fremdeles er en svært lang vei å gå.

«Innsyn og åpenhet er en god ting når man driver forretninger.» Hans Thrane Nielsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand

- Sveits har sakte, men sikkert innrettet seg i retning av automatisk utveksling av informasjon, blant annet om utenlandske statsborgere med konti i landet. Men det er flere problemer med dette, sier hun og utdyper:

- For det første utveksler de i praksis informasjon med de landene de selv vil - det betyr at ganske mange land ikke får den informasjonen. Særlig går dette ut over u-land; Sveits har uttalt at de bare vil utveksle opplysninger med sentrale forretningspartnere.

- For det andre driver man ikke lenger med tradisjonelt hemmelighold, hvor man gjemmer penger i eget navn. Nå skjer det gjennom truster, lag på lag med komplekse selskapsstrukturer, stråmenn, forbindelser. Ofte er aktører i strukturen etablert i andre skatteparadis enn Sveits. Å nøste opp i hvem som egentlig har eierskap til midler, kan i praksis vise seg umulig. Ja, det er mye åpenhet på plass, men det er i stor grad skinnåpenhet, sier Jacobsen.

- Også i Norge

Når alt dette er sagt, er også norske banker belemret med en del av de samme problemstillingene, framholder hun.

- Sveits står i en særstilling, men også norske banker blir jo brukt til å kanalisere skitne penger, sier TJN-lederen og minner om at DNB ble dratt inn i skandalen der den islandske fiskerigiganten Samherji ble anklaget for bestikkelser av embetsmenn i Namibia i bytte mot kvoter.

Politisaken mot den norske storbanken, som Samherji sluset pengestrømmen sin igjennom, ble til slutt henlagt, men Finanstilsynet ga seinere DNB flengende kritikk og konkluderte med at de gjorde lite for å utbedre «langvarige og omfattende mangler» i sin etterlevelse av hvitvaskingsloven. Banken ble også ilagt 400 millioner kroner i bot.

BOLIG I SVEITS: Den nære Putin-vennen Viktor Vekselberg eier dette huset i Zug i Sveits, ikke langt fra Bjørn Dæhlies nye bolig. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
BOLIG I SVEITS: Den nære Putin-vennen Viktor Vekselberg eier dette huset i Zug i Sveits, ikke langt fra Bjørn Dæhlies nye bolig. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Norske banker skal være portvoktere, og skal kjenne kundenes identitet. I praksis skjer ikke alltid det; de møter samme vegg av hemmelighold, truster og så videre. Mange har inntrykk av at Norge er et land med orden og strenge regler - derfor er det ekstremt attraktivt dersom man klarer å kanalisere penger igjennom en norsk bank, hvilket øker risikoen for å bli misbrukt - man gir et skinn av legitimitet til de hvitvaskede pengene, sier Jacobsen.

Flyttet til Norge

Hun påpeker at da sanksjonene mot russiske selskaper og privatpersoner ble innført som følge av Ukraina-krigen, økte pengestrømmen fra Russland til Norge drastisk.

- Norge og norske myndigheter har tenkt at siden vi har relativt god orden i sysakene, trenger vi ikke så strenge kontrollsystemer, og satser på tillit. Vi har glemt at vi er integrert i et globalt finanssystem - hvordan kan vi være sikre på at pengene er anskaffet på redelig måte? Vi kan selvsagt ikke det, og det trengs et utrolig godt kontrollsystem, sier TJN-lederen og fortsetter:

- Vi trenger et register over reelle rettighetshavere, alle som driver virksomhet i Norge, MÅ oppgis, slik at man ser at det er reelle mennesker ava kjøtt og blod som står bak. Men dette er ikke på plass - jeg tror verken denne eller forrige regjering har tatt tilstrekkelig innover seg problemene.

Jacobsen mener det er åpenbart at sanksjonene mot kretsen rundt Vladimir Putin ikke lykkes i tråd med formålet.

- Denne krigen fortsetter sannsynligvis lenger enn den kunne på grunn av at man ikke klarer å innføre effektive sanksjoner mot Putin-folka. En del fungerer når det gjelder ting vi kan se: yachter, eiendommer. Med andre, mer usynlige ting som aksjeeieselskap, hegdefond og så videre er det verre.

- Ikke hundre prosents garanti

Hans Thrane Nielsen i Storebrand sier tendensen internasjonalt er at presset mot «lavskatteland» for økt innsyn øker.

- VOKSER IKKE: Hans Thrane Nielsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, påpeker at de to største sveitsiske bankene ikke vokser. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
- VOKSER IKKE: Hans Thrane Nielsen, senior porteføljeforvalter i Storebrand, påpeker at de to største sveitsiske bankene ikke vokser. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer

- I Europa og USA stilles det sterkere krav til innsyn i hvem bankene gjør butikk med - det samme gjør aksjonærer. Men bankene kan ikke gi alle opplysninger, heller ikke Norge, sier Nielsen til Børsen.

Han påpeker at banker i dag jobber mer mot hvitvasking enn før.

- Men man er aldri hundre prosent garantert mot folk med uredelige hensikter, sier porteføljeforvalteren og påpeker at både Swebank og Danske Bank nylig er utsatt for svindelforsøk.

Balansen sank

Nielsen opplyser at de største sveitsiske bankene ikke har vokst de siste åra, på tross av at de tiltrekker seg blant andre oligarker.

- Fra 2010 til 2021 minket UBS' balanse fra 1300 milliarder euro til 1117 - det er en nedgang på 14 prosent.

Fra tredje kvartal 2010 til utgangen av 2021 minket Credit Suisses balanse fra 1067 milliarder euro til 742 milliarder - en nedgang på 31 prosent.

- Det er et forholdsvis stort fall og en indikasjon på at banken sliter, bemerker Nielsen.

I samme periode har den sveitsiske nr. 2-banken hatt en rekke uheldige hendelser - og da ser man bort fra den tidligere nevnte lekkasjeskandalen fra februar i år. For eksempel innrømmet de å ha konspirert med amerikanske privatpersoner for å fremme falske skattekrav, og måtte betale 2,6 milliarder dollar (23 milliarder kroner) i bøter og erstatning.

- Innsyn og åpenhet er en god ting når man driver forretninger. Vi har heldigvis god rapporteringsplikt her i Norge, konstaterer porteføljeforvalteren.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer