Det grønne skiftet:

- En industriboom

Statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tina Bru vil satse mer på utviklingen av grønn industri. Samtidig har Solberg klar tale til dem som etterlyser en mer aktiv industripolitikk fra regjeringen.

GRØNN INDUSTRI: Elektrifiseringen av Yaras amoniakksfabrikk på Herøya er ett av regjeringens prestisjeprosjekter innen grønn industri. Det er en utvikling regjeringen vil fortsette, om de beholder makta etter valget. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
GRØNN INDUSTRI: Elektrifiseringen av Yaras amoniakksfabrikk på Herøya er ett av regjeringens prestisjeprosjekter innen grønn industri. Det er en utvikling regjeringen vil fortsette, om de beholder makta etter valget. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

PORSGRUNN (Dagbladet): Fredag besøkte Erna Solberg, olje- og energiminister Tina Bru og lokale Høyre-topper Herøya industripark, som et ledd i statsministerens første valgkamptur på Sør- og Østlandet.

Stoppet var langt fra tilfeldig, for Yaras industripark på Herøya i Porsgrunn omfatter en av regjeringens prestisjetunge prosjekter innen industri og et grønt skifte.

Der slo også statsministeren kraftig tilbake mot dem som mener at dagens regjering fører en for passiv industripolitikk.

Prestisjeprosjekt

Elektrifisering av ammoniakkfabrikken på Herøya går for å være det største enkeltstående klimatiltaket i norsk industrihistorie.

Omleggingen til produksjon av grønn ammoniakk på Herøya anslås alene å ville kutte 800 000 tonn Co₂ i året og vil kunne gi både klimanøytralt drivstoff til skipsfart og grønn gjødsel til landbruket.

MØTER LEDELSEN: Ledere og ansatte på Yaras amoniakkfabrikk på Herøya hadde møtt opp for å ta imot statsministeren og oljeministeren fredag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
MØTER LEDELSEN: Ledere og ansatte på Yaras amoniakkfabrikk på Herøya hadde møtt opp for å ta imot statsministeren og oljeministeren fredag. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Dette er et av landets største punktutslipp ved siden av Snøhvit i nord. Så det er bra i seg selv at de kutter utslippene. Produksjonen her er viktig fordi det er nødvendig å produsere god og bærekraftig gjødsel framover. Men det er også viktig i form av den teknologien de nå lager på dette. Den vil kunne dupliseres andre steder, når vi skal ha hydrogen og ammoniakk for skipsfarten og for langdistansetransporten i Norge, sier Solberg.

Prosjektet er i tillegg essensielt for å skaffe kunnskap og teknologikompetanse som vil kunne ha internasjonal interesse, understreker de tre.

PÅ BESØK: Erna Solberg besøker Herøya i Porsgrunn. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ BESØK: Erna Solberg besøker Herøya i Porsgrunn. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- I Grenland finnes en av Norges mest kompetente prosessindustrimiljøer. Det gir et konkurransefortrinn som man kanskje ikke har andre steder, sier førstekandidat i Telemark Høyre, Mahmoud Farahmand, til Børsen.

- I det store bildet så må alle land kutte sine utslipp for å nå klimamålene framover. Da må vi finne en måte å kutte i industri på, og dette er et eksempel på det. Man fjerner utslippene, men man bevarer industrien og arbeidsplassene. Kanskje skaper du også enda flere arbeidsplasser, ved at du utvikler teknologi som kan brukes andre steder, sier olje- og energiministeren.

Opplever industriboom

Ifølge Bru blomstrer det innen grønn industriutvikling i Norge, noe som også forventes å skulle øke kraftig i åra framover.

OMVISNING: Regjeringa har satset på flere store grønne prosjekter som skal ligge i Telemark. Her får de omvisning på Herøya. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
OMVISNING: Regjeringa har satset på flere store grønne prosjekter som skal ligge i Telemark. Her får de omvisning på Herøya. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Vi står egentlig midt i en industriboom. Det vokser fram så mange spennende industriprosjekter med grønn industri, som vil utnytte det faktum at vi er veldig heldige i dette landet og har rikelig mengder fornybar kraft tilgjengelig. Dette kan brukes inn i industriproduksjon, noe som i seg selv er et konkurransefortrinn, sier Bru.

Dersom Høyre får en ny periode ved makten, vil de fortsette satsingen på en grønn industri og få flere jobber. De neste fire åra lover de å bruke mer enn 13 milliarder på blant annet klimateknologi gjennom Enova. En betydelig andel av dette vil gå til industrien, understreker Høyre.

Til dem som mener at Norge fører en for passiv næringspolitikk, slår Erna Solberg klokkeklart tilbake:

- Ingen annen regjering de siste 50 åra har så store industriprosjekter gående, som er sikret gjennom statlig deltakelse.

Som eksempel drar hun fram flytende vindkraft, CO₂-prosjektet på langskip, hydrogensatsingen, samt støtten til Norsk Hydro på aluminiumsverket.

- Jeg lurer ofte hva de snakker om, når de hevder det. Vi har ikke en aktivistisk næringspolitikk. Vi går ikke inn i styrerommene og sier du ikke får selge dette eller gjøre dette. Men når det kommer til å realisere store industriprosjekter, så er det faktisk ingen som har vært i nærheten av å gjøre det vi har gjort de siste åra, sier Solberg til Børsen.

- Aldri lagt skjul på risikoen

Et steinkast unna, i Brevik, vil også Norcems anlegg for CO₂-fangst ligge. Anlegget skal stå ferdig i 2024 og vil være en sentral del av regjeringens «Langskip»-prosjekt, som ble vedtatt i Stortinget i desember.

Det er kanskje det aller mest prestisjefylte klimaprosjektet på flere tiår ved at dette blir den første fabrikken i verden som fanger CO₂ fra sementproduksjon.

Prosjektet anses som en milepæl i regjeringens industri- og klimasatsing og har blant annet vært hyllet av Bellona-leder Frederic Hauge. Han har omtalt prosjektet som det viktigste klimaprosjektet i Europa så langt dette tiåret.

Håpet er at andre land i Europa vil ta i bru den samme teknologien. At det blir en teknologispredning, slik at kostnadene går ned.

Men ikke alle har vært like optimistiske. Budsjettpartner Frp har blant annet ment at prosjektet både er for dyrt og for risikabelt økonomisk.

Til en slik type kritikk, sier Bru følgende:

- Vi har aldri lagt skjul på at det er en risiko i dette prosjektet. Risikoen er at det bare er Norge som tar i bruk dette. Men det er også en risiko å ikke gjøre det. Klimapolitikk koster, og den kostnaden må vi være villig til å ta. Og ikke minst kan det gi enorme muligheter til å sikre norsk industri i årevis, dersom Europa - som vi håper - desperat vil etterspørre dette som en løsning for å håndtere egne utslipp.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer