Etatenes private låneavtaler:

- En svært dårlig deal

Minst 16 etater har inngått finansieringsavtaler på det private markedet. Det kan gi flere millioner i ekstra kostnader for staten.

MILLIONLÅN: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har ulovlig tatt opp et lån på 200 millioner kroner i forbindelse med leien av kontorlokalene på Fornebu. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
MILLIONLÅN: Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har ulovlig tatt opp et lån på 200 millioner kroner i forbindelse med leien av kontorlokalene på Fornebu. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kort fortalt

  • Minst 16 etater har inngått private finansieringsavtaler. Dette kan medføre ekstra kostnader for staten.
  • Avsløringen kommer etter at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) inngikk en ulovlig og mulig grunnlovsstridig låneavtale på 200 millioner kroner.
  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) er blant etatene som har inngått leieavtaler med finansieringsmekanismer.

I desember i fjor ble det kjent at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) hadde inngått en ulovlig og mulig grunnlovsstridig låneavtale på 200 millioner kroner. NSM-direktør Sofie Nystrøm måtte gå på dagen etter avsløringen.

Børsen har søkt innsyn hos alle statens etater for å avdekke om flere har signert liknende avtaler.

Foreløpige funn viser at minst 16 etater har inngått finansieringsavtaler på det private markedet.

Det er tatt opp lån på millioner av kroner på statens regning - samtidig som Grunnloven sier at det bare er Stortinget som kan pådra staten gjeld.

Venstre-politiker Ingvild Wetrhus Thorsvik reagerer på ordningen, og mener det er svært uheldig dersom dette er praksis innenfor statsforvaltningen.

Gir store merkostnader

Børsen har den siste tida gått gjennom leieavtalene til departementenes totalt 129 underliggende etater. På tidspunktet for sakens publisering manglet svar fra 35.

Gjennomgangen viste at både Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) hadde inngått leieavtaler med finansieringsmekanismer.

Det var i 2023 at PST inngikk tilleggsavtalen med eiendomsselskapet Avantor. Avtalen går ut på at selskapet finansierer bombesikringen av bygget til en sum på 8 millioner kroner.

PST betaler tilbake kostnaden som en husleieøkning over en periode på 12 år, med påfølgende renter. Når leieavtalen går ut, vil de ha betalt 10,6 millioner kroner for tilpasningene.

BOMBESIKRING: PST inngikk en avtale med utleieselskapet for å finansiere sikkerhetsmessige tilpasninger i sine nye lokaler. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet
BOMBESIKRING: PST inngikk en avtale med utleieselskapet for å finansiere sikkerhetsmessige tilpasninger i sine nye lokaler. Foto: Kristin Svorte / Dagbladet Vis mer

Også DSB har en liknende avtale. Da de overtok kontorlokalene i Nydalen Allé 37, ble det gjort tilpasninger i bygget til en verdi på 1,2 millioner kroner.

Kostnaden skal tilbakebetales over en periode på 15 år med et avkastningskrav på 7,5 prosent. Dette gir en sluttsum på over 2 millioner kroner.

Det er imidlertid ikke bare Justisdepartementets etater som har inngått denne typen avtaler.

Betaler millioner for møbler

Hos Landbruks- og matdepartementet har Veterinærinstituttet inngått en avtale med innebygd finansiering.

- Ved fornyelse av husleieavtale i Trondheim i 2017 ble det avtalt ombygging av kjøle- og frysefasiliteter. Leieavtalen ble inngått for 12 år fram til 31.12.2028. Kostnadene knyttet til ombyggingen ble tatt inn i leieavtalen som en investeringsleie eller tilleggsleie.

Det opplyser pressevakt i Landbruks- og matdepartementet, Heidi Riise, til Børsen.

Hun forteller at tilleggsleien utgjorde 115 000 kroner årlig da den ble inngått, og at utgiftene dekkes innenfor Veterinærinstituttets ordinære budsjettrammer.

Ifølge kontrakten, som Børsen har sett, er det i beløpet inkludert et avkastningskrav på 6 prosent. Den opprinnelige kostnaden var på 992 880 kroner, mens sluttsummen ender på hele 1 378 836 kroner.

Dette tilsvarer en merkostnad på snaut 39 prosent.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har en liknende avtale. Da etaten skulle flytte inn i nye lokaler i Narvik i 2020, inngikk de en avtale med utleier for å finansiere møbler.

Den opprinnelige kostnaden for møblene var på 911 715 kroner. Avtalen innebærer imidlertid en rente på 5 prosent over en periode på 10 år.

Dette betyr at sluttsummen ender på 1 162 437 kroner - en merkostnad på nesten 28 prosent.

- Svært dårlig deal

At flere etater opplever såpass høye merkostnader på investeringene, kan bety at staten taper flere millioner kroner årlig.

Nøyaktig hvor store summer det dreier seg om, er derimot vanskelig å anslå. Flere etater har av konkurransehensyn valgt å sladde deler av dokumentene Børsen har fått innsyn i.

Ingvild Wetrhus Thorsvik, som sitter i justiskomiteen for Venstre, stiller seg kritisk til avtalene.

- I tillegg til å være en omgåelse av reglene er det jo en økonomisk svært dårlig deal for staten. Det i seg selv er uheldig, sier hun til Børsen.

- Når det er snakk om at denne typen avtaler er inngått i så mange etater, reiser det jo spørsmålet om dette er en praksis som er vanlig for hele statsforvaltningen. Det er da naturlig at disse også blir en del av den uavhengige gjennomgangen.

Tirsdag 16. januar skal justisminister Emilie Enger Mehl redegjøre om NSM-saken for Stortinget. Hun har også varslet en ekstern gjennomgang av saken.

Børsen har sendt flere spørsmål til Justisdepartementet angående denne typen leieavtaler. Vi har foreløpig ikke fått svar på disse.