- Det er ikke sånn at man kan oppheve grunnlovsbestemmelser ved å glemme dem, sier Christoffer Conrad Eriksen, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Han er en av flere jusprofessorer som mener det er feil at Stortinget foreløpig har bestemt at habilitetssakene som behandles denne høsten, tilsynelatende ikke er aktuelle for riksrett.

- Jeg tror ikke det er tvil om at det finnes grunnlovsregler som setter grenser for hvilke private interesser en statsråd kan ha i saker som behandles i statsrådsmøtene. Jeg synes det er underlig at Stortinget ikke vurderer dette, sier Eriksen.

Han trekker fram en riksrettssak fra 1821 der en av riksrettsdommerne minnet om at statsrådene er «forpliktet til særlig aktpågivenhet på statens tarv», og at å ikke etterkomme dette er aller minst tilgivelig når det kunne gi inntrykk av «et skinn av egennytte».

- Dette er en parallell til dagens situasjon: Er det noen av de aktuelle statsrådenes handlemåte som kan gi inntrykk av et skinn av egennytte?, spør Eriksen retorisk.

- At det oppstår tilfeller der det utad kan se ut som om statsrådene kan ha hatt andre interesser for øye enn bare samfunnets interesser, er ikke forenelig med Grunnlovens forutsetninger for hvordan Norge skal styres.

- Saksbehandlingsfeil

Dagbladet skrev i går om professorene Benedikte Moltumyr Høgberg og Alf Petter Høgberg. De omtaler Stortingets avvisning av riksrettssporet som en «saksbehandlingsfeil», som de mener må omgjøres.

Saken de først og fremst reagerer på, gjelder tidligere Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.

Men riksrettsbestemmelsene har relevans også i forhold til habilitetssakene til Ola Borten Moe, utenriksminister Anniken Huitfeldt og tidligere statsminister Erna Solberg, mener de.

30. august konkluderte konstitusjonell avdeling på Stortinget med at Trettebergstuens sak ikke kan påtales ved riksrett.

«Ut fra våre opplysninger om Trettebergstuens sak, kan vi ikke se at det foreligger brudd på konstitusjonelle plikter», heter det i vurderingen.

Konklusjonen ble dermed å oversende saken til Riksadvokaten.

- Vi mener det er viktig å få etterforskning i alle disse sakene. Riksadvokaten må gjerne etterforske sakene, men før alle fakta er på bordet er det for tidlig å ta stilling til om sakene faller inn under den ordinære strafferetten, eller riksrett, sier Benedikte Moltumyr Høgberg til Dagbladet.

Beholdt muligheten

Sist gang Riksretten ble benyttet i Norge var i 1927. Det har vært diskutert å droppe riksrettsinstituttet fordi det er så lite brukt.

- Det var en diskusjon om avvikling av Riksretten fordi den ikke ble benyttet. Mange mente at den ikke var nødvendig fordi statsråder uansett tar parlamentarisk ansvar ved å gå av. Men så seint som i 2007 valgte man å beholde muligheten for riksrett, selv om vi har parlamentarisme. Man så dette i sammenheng, og valgte å beholde begge systemer aktivt, sier hun.

- Vi mener disse habilitetssakene kan høre hjemme i Riksretten. Jeg vet ikke om kontrollkomiteen egentlig er uenige i det eller om komiteen bare ikke ønsker seg riksrettssak. Uansett ligger det til Stortinget i plenum å avgjøre om det skal holdes riksrett, sier Høgberg.

- Absurd degradering

Tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe gikk av som statsråd 21. juli etter brudd på regler om aktsomhet og habilitet i forbindelse med aksjehandler. Da Dagbladet konfronterte ham med riksrettsspørsmålet i forrige uke, sa han:

- Etter at vi fikk parlamentarisme i Norge spiller instituttet riksrett en langt mindre rolle i forhold til statsråder, rett og slett fordi man går av. Embetsfolk er det litt annerledes med. Jeg har gått av, skriver Borten Moe i en tekstmelding til Dagbladet, og fortsetter:

- At man på ramme alvor mener at inhabilitet man ikke har vært klar over kvalifiserer til riksrett framstår som absurd, og en voldsom degradering av hva instituttet har betydd og representert i norsk historie.

Det er en feil tolkning, mener professor Christoffer Conrad Eriksen.

- Jeg er prinsipielt uenig i det Borten Moe sier. Rettslig sett har vi regler om riksrett som fortsatt gjelder. Reglene ble justert og ikke forkastet så seint som i 2007. Det har vært og er fortsatt viktig å ha et system for å sanksjonere brudd på pliktene statsrådene har etter grunnloven.

- Selv om det i snart 100 år har vært tilstrekkelig å ta parlamentarisk ansvar, er det ikke gitt at det vil være nok i enhver sak. Det illustreres i Danmark og Island – som begge har hatt riksrettssaker siste 15 år. De har de folkevalgte ment at man har stått overfor brudd på grunnleggende plikter, som det har vært nødvendig å håndheve gjennom riksrett, sier Eriksen.