- Dette er en knusende rapport og viser kaoset den konservative regjeringen har skapt i handelspolitikken. At over tre firedeler av bedriftene sier at avtaler regjeringen har gjort ikke hjelper dem med å vokse eller øke salg er uakseptabelt.

Det er en hard dom han feller over regjeringen, Labours talsperson på internasjonal handel, Nick Thomas-Symonds, skriver The Guardian.

- Dunker hodet mot veggen

Snart to år etter at Brexit omsider var et faktum, og Storbritannia som første land trådte ut av unionen, melder mange britiske bedrifter om at de har problemer.

I en spørreundersøkelse gjennomført av The British Chambers of Commerce (BCC), der de har spurt 1168 bedrifter, hvorav 514 driver med utenlandshandel, svarer mer en tre firedeler av bedriftene at handelsavtalen med EU, som ble inngått i forbindelse med Brexit, ikke har hjulpet dem med å vokse.

56 prosent av bedriftene svarer at de har opplevd problemer med å forholde seg til nye eksportregler.

- Bedriftene føler at de dunker hodet mot veggen ettersom det ikke blir gjort noe for å hjelpe dem over to år etter at handelsavtalen ble inngått. Jo lengre tid som går før dette problemet adresseres, jo mer av EU-handelen forsvinner andre steder, og mer skade blir gjort, sier generalsekretær i BCC, Shevaun Haviland.

Slår alarm: - Giftig oppskrift

- Et mareritt

En forhandler sier i spørreundersøkelsen at å forlate EU har skadet deres konkurranseevne, og at de måtte få seg en base i EU for å ikke miste handelen med unionen helt, ifølge BBC.

- Dette har kostet vår forretning enorme summer som kunne blitt investert i Storbritannia hadde det ikke vært for Brexit, hevder forhandleren.

En produsent i Dorset sier på sin side at bare det å importere deler for å fikse utstyr har blitt «et mareritt».

- Brexit har påtvunget næringslivet mer byråkrati enn noen gang tidligere, sier produsenten.

Raser over ølprisene: - Dritt

Krever endringer

Ettersom bedrifter i Storbritannia nå står overfor en mulig resesjon oppfordrer BCC regjeringen til å ha en «ærlig dialog om hvordan vi kan forbedre vår handelsreaksjon til EU».

De har også kommet med 24 anbefalinger til hvordan det kan skje - blant annet peker de på at man raskt må få en avtale på plass om framtida til Nord Irland-protokollen, som handler om handelen i Irland.

Flere økonomer mener politisk usikkerhet rundt den avtalen har hindret investeringer i Storbritannia.

Blodbad kan ødelegge jula

- Har mistet skatteinntekter

Denne uka kom også tenketanken Centre for European Reform (CER) med en rapport, der de har sammenliknet hvordan den britiske økonomien har gjort det med en håndfull sammenliknbare økonomier.

Ved å bruke denne metoden, omtalt som dobbeltgjengermetoden, har de funnet ut at den britiske økonomien er 30 milliarder pund, eller 5,5 prosent, mindre i andre kvartal i år, enn den hadde vært om Brexit aldri hadde skjedde.

Dette er riktignok i øverste ende når det kommer til anslagene som er gjort med tanke på de økonomiske konsekvensene av Brexit, og en del andre økonomer mener det er vanskelig å tallfeste, og viser til pandemien og inflasjonskrisa.

Tenketankleder John Springford argumenterer likevel for at den svake økonomien har ført til høyere skatter.

- Dersom den britiske økonomien hadde vokst på samme måte som dobbeltgjengerne, hadde skatteinntektene vært rundt 40 milliarder euro høyere på årlig basis, sier Springford.

Summen brexit-lederne ikke bør vise

- Økonomisk selvskading

Regjeringen på sin side forsvarer seg og sier at Brexit-handelsavtalen er «verdens største frihandelsavtale med nulltoll og nullkvoter».

- Til tross for vanskelige utfordringer i den globale økonomien, så er handelen mellom Storbritannia og EU i gang igjen, og nyere data viser at handelen i Storbritannia, både til land i og utenfor EU, er høyere enn før coronapandemien, heter det i en uttalelse fra en talsperson.

Men selv folk som satt tett på Brexit-forhandlingene oppfordrer regjeringen til å ta Brexits påvirkning på økonomien på alvor.

- Våre politikere kan ikke fortsette å ignorere denne økonomiske selvskadingen for alltid. Det betyr ikke at vi må melde oss inn i EU igjen, men vi må redusere de svært skadelige handelshindringene som vi har innført med våre nærmeste naboer, sier Barwell, som var stabssjef under Theresa May da hun satt i intense Brexit-forhandlinger.