Strømstøtte til næringslivet:

- Enorme summer til de rike

Å gi strømstøtte til bedrifter, er i praksis å gi penger til bedriftenes eiere, mener forsker ved NHH.

SKYHØYE PRISER: LO, NHO og regjeringen jobber med en potensiell strømstøtte til bedrifter, etter at energiprisene har skutt til værs den siste tida. Ikke alle er enige i at strømstøtte er veien å gå for å unngå konkurser og tap av arbeidsplasser. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
SKYHØYE PRISER: LO, NHO og regjeringen jobber med en potensiell strømstøtte til bedrifter, etter at energiprisene har skutt til værs den siste tida. Ikke alle er enige i at strømstøtte er veien å gå for å unngå konkurser og tap av arbeidsplasser. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB Vis mer
Publisert

Mandag hadde regjeringen møte med NHO og LO for å diskutere en potensiell strømstøtte til næringslivet.

Etter møtet sa statsminister Jonas Gahr Støre at fagfolkene i LO, NHO og regjeringsapparatet nå skal sette seg ned og se på sine erfaringer og innspill, og så møtes igjen om to uker.

STRØMKRISE: Statsminister Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO om strømkrisa. Foto: Ivan Larsson / Dagbladet TV Vis mer

- Vil ødelegge prissignalene

Samtidig krever Stortingets presidentskap at regjeringen legger fram en tidsplan for strømstøtte i løpet av denne uka.

NHO og LO er ikke enige om hvordan en slik støtte skal se ut. Mens LO mener bedrifter som mottar strømstøtte bør ilegges utbyttenekt, mener NHO at det ikke skal være sterke begrensninger i støtteordningen.

Ole-Andreas Elvik Næss, forsker ved Samfunns- og næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole, har derimot tatt til orde for at en strømstøtte til bedrifter er en dårlig idé, i et innlegg i DN.

Til Børsen utdyper han:

- En strømstøtte vil ødelegge prissignalene. Når prisen går opp på en vare, så er det fordi det er knapphet på varen. Og hvis man lar prisen gå opp, så vil det gjøre at man bruker strøm mer effektivt, sier han.

- Gir til eieren av bedriften

Han mener at ekstra støtte til bedrifter vil være sosialt urettferdig.

- De som eier bedriftene er ikke et representativt utvalg av befolkningen. Det er snakk om relativt få mennesker. Og skal man gi støtte proporsjonalt med størrelsen på bedrifter, vil det i praksis bety enorme pengesummer til de rike. For gir du støtte til en bedrift, så gir du det til eieren av bedriften, sier Næss.

Han mener det til syvende og sist er bedriftseieren som må ta risikoen, og som også tar gevinsten når det går bra. Hvis man med en strømstøtte vil unngå konkurser og tap av arbeidsplasser, så mener NHH-forskeren at regjeringa heller burde tilby kriselån.

- Da får du hjulpet bedriftene som trenger det, og du slipper å gi penger til de rikeste. Det kan også være et midlertidig lån, som blir omgjort til støtte, sier han.

KRITISK: NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss. Foto: Hallvard Lyssand
KRITISK: NHH-forsker Ole-Andreas Elvik Næss. Foto: Hallvard Lyssand Vis mer

- En ny trend

Han mener støtten bedrifter mottok under corona også burde ha vært et lån.

- Det har blitt en ny trend i Norge etter corona, at med en gang en bedrift sliter, så skal staten inn og kompensere. Det er prinsipielt imot det systemet vi har i Norge. Bedriften skal ta gevinsten og tapet, det er grunnleggende for å få en god markedsøkonomi, sier han.

Han mener også at regjeringa i større grad må se på det store økonomiske bildet.

- Mange bedrifter i Norge tjener mye penger om dagen. Det er kun én bit av kostnaden som har gått opp. Samtidig er det mye press i norsk økonomi, med varslede rentehevinger. Så jo mer penger regjeringa gir til bedriftene nå, jo værre vil det være for økonomien i det store bildet, sier han.

- Går i eiernes lommer

Arbeidstaker-organisasjonen YS er også skeptisk til at man skal gi strømstøtte til bedrifter.

- Det handler først og fremst om at vi skal være varsomme med å gi subsidier fordi det vil kunne endre rammebetingelser og forutsetninger for et velfungerende marked, sier 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud, til Børsen.

Han mener erfaringen fra coronapandemien viser at det er vanskelig å treffe målrettet med støtteordninger.

- Det er ingen garanti for at fellesskapet får verdien av det tilbake igjen. Går virksomheten med overskudd, går det i eiernes lommer. Vi er generelt skeptiske til den typen tiltak, sier han, og legger til:

- Det kan heller ikke være sånn at hver gang det oppstår utfordringer, så skal staten bidra med penger.

SKEPTISK: 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud. Foto: YS/NTB Kommunikasjon
SKEPTISK: 1. nestleder i YS, Hans-Erik Skjæggerud. Foto: YS/NTB Kommunikasjon Vis mer

- Ekstrem situasjon

Opprinnelig planla regjeringen å betale 90 prosent av husstandenes strømregninger når prisen overstiger 70 øre fra 1. oktober. Men Støre har nå gjort det klart at regjeringen vil framskynde denne endringen til 1. september.

Da Jonas Gahr Støre møtte pressen etter møtet med LO og NHO mandag, sa han at bedrifter har ansvar for å innrette seg i et marked som går opp og ned.

- Men i en så ekstrem situasjon som vi har hatt i deler av landet, så er det grunn til å se om det trengs ordninger som kan komme noen bedrifter til unnsetning, sa han da.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer