45 prosent økning i bedragerier

- Erling Abrahamsen fra politiet her

Bedragere lurte 35 personer for millioner av kroner ved å utgi seg for å være fra politiet. Nå slår DNB alarm i fersk rapport.

MULDYR: Mannen i rød singlet og mannen i blå jakke er tiltalt for å ha svindlet 35 personer i en stor bedragerisak. Politiet mener overvåkingsbildet viser bakmennene som følger med når personer som har stilt kontoen sin til rådighet for flytte pengene, gjennomfører transaksjonen. Foto: Politiet. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Bedragere og organiserte kriminelle forsøkte å svindle til seg 1,8 milliarder kroner fra kunder i DNB. Det er en økning på 45 prosent fra året før. Det viser en fersk rapport fra DNB.

Banken hevder å ha stoppet 85 prosent av forsøkene, men slår nå alarm.

Et spesifikt svensk organisert kriminelt nettverk er aktive i Norge og begår bedragerier mot bankens kunder. Ifølge rapporten, er dette miljøet involvert i handel med narkotika og skal være i stand til å utøve ekstrem vold.

Miljøet benytter seg av norske muldyr som stiller kontoen sin til disposisjon for å flytte penger fra bedragerier.

HOT SPOT: Dnb mener at områdene markert på kartet kan knyttes til ulovlige transaksjoner. Kilde: Dnb. Vis mer

Muldyrene er i hovedsak unge menn basert i visse geografiske områder som ofte er involvert i narkotikahandel på lavt nivå, hevder DNB.

En vanlig metode for å lure til seg sparepengene til folk er å utgi seg for å være politi eller banken over telefon.

- Abrahamsen fra politiet her

Mandag må to menn svare for anklager om å ha lurt 35 personer for millioner av kroner i en rettssak i Oslo tingrett.

Ifølge tiltalen, har bedragerne utgitt seg for å være Erling Abrahamsen i politiet med beskjed om at bankkontoen deres har blitt hacket.

- Det er ikke navnet til en ekte politibetjent, sier Fredrik Reinertsen, som er politiadvokat i Oslo.

- Metoden er at de ringer fra et «spoofa» nummer, en Ip-telefon som gjør at det ser ut som om du ringer fra et telefonnummer registrert på politiet, for eksempel 112, sier Reinertsen.

De tiltalte skal så ha fått ofrene til å oppgi bank-id-informasjon og flyttet pengene over til kontoer de hevdet tilhørte banken eller politiet.

- Vi mener at i denne saken så har vi tatt de personene som ringer og forleder de fornærmede samt den som gjennomfører datainnbruddet, sier Reinertsen.

IKKE ERLING ABRAHAMSEN: Politiet mener mannen i rød singlet var den som ringte ofrene og utga seg for å være politimannen Erling Abrahamsen. Foto: Politiet.
IKKE ERLING ABRAHAMSEN: Politiet mener mannen i rød singlet var den som ringte ofrene og utga seg for å være politimannen Erling Abrahamsen. Foto: Politiet. Vis mer

- Politiet eller banken aldri vil spørre om ditt personnummer eller bank-id kode, sier han.

Morten Kjensli forsvarer den ene av de to tiltalte.

- Han erkjenner det vesentligste og har samarbeidet med politiet fra dag en, sier Kjensli.

Ifølge Kjensli, er det en lang rekke tilsvarende saker i rettssystemet.

- Jeg tror han har bistått godt i å gi politiet en oversikt, sier advokaten.

Dagbladet forsøkte søndag å få den andre tiltaltes advokat i tale, men lykkes ikke med det.

Kritiserer Økokrim

I 2023 rapporterte DNB 2563 mistenkelige forhold til Økokrim der banken mener det er mistanke om hvitvasking eller terrorfinansiering.

- Dette er det høyeste antall saker DNB noensinne har rapportert, sier konstituert leder for Group AML, Terje Aleksander Fjeldvær

Ved hjelp av kunstig intelligens og maskinlæring, mener DNB å ha utviklet bedre verktøy for å avsløre hvitvasking og terrorfinansiering.

- Økningen skyldes større aktivitet hos kriminelle, men også at vi har bedre systemer for å fange opp saker, sier Fjeldvær.

Ifølge risiko-rapporten fra DNB skal Økokrim ha tatt inn 7 prosent av disse sakene til operativ analyse, eller omtrent 180 saker.

Økokrim bekrefter det lave tallet

- Vi har ikke mulighet til å forfølge mer enn toppen av isfjellet uansett, sier Økokrimsjefen Pål Lønseth, som mener Økokrim mottar 40 000 meldinger om mistenkelige transaksjoner hvert år. Halvparten fra norske rapporteringspliktige og den andre halvparten fra utlandet.

BEKREFTER: Økokrim-sjef Pål Lønseth mener Økokrim kunne vært tre ganger større og fortsatt hatt det travelt.Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
BEKREFTER: Økokrim-sjef Pål Lønseth mener Økokrim kunne vært tre ganger større og fortsatt hatt det travelt.Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer

- Det tallene ikke forteller om er at de brukes til modusrapporter, i det forebyggende arbeidet vårt og som grunnlag for strategiske analyseprodukter, som grunnlag for kursing og for politiets nasjonale risikovurdering for hvitvasking og terrorfinansiering, sier Pål Lønseth.

Økokrim har ikke oversikt over hvor mange av meldingene som endte opp som straffesaker, men informasjonen fra DNB kan også ha blitt brukt av andre politidistrikt

Lite risiko

Kilder i politiet forteller Dagbladet at bedragerier og hvitvasking kan oppfattes som straffefri kriminalitet der henleggelsesprosenten er høy og saker ikke blir etterforsket.

- Oppdagelsesrisikoen er for lav og hvis du først blir anmeldt så er risikoen for henleggelse stor. Og sitter gjerningspersonen i utlandet så er sjansene enda mindre, sier Lønseth til Dagbladet.

Han mener at hele samfunnet tar for lett på økonomisk kriminalitet fordi det ikke er så synlig i hverdagen.

- Risikoen for å bli tatt for bedrageri eller hvitvaskingen er altfor lav, gitt trusselen vi står ovenfor.

I rapporten fra DNB går det fram at flere av de mistenkelige transaksjonene som er meldt til Økokrim handler om skattesvik og misbruk av trygdeytelser.

BEKJEMPER SVINDEL: Terje Fjeldvær i Dnb forteller at det er enorme transaksjonsvolumer i infrastrukturen til banken. -Vi utfører “en nåla i høystakken-oppgave”, men vi er nærmere å finne den nåla år for år. Foto: DNB.
BEKJEMPER SVINDEL: Terje Fjeldvær i Dnb forteller at det er enorme transaksjonsvolumer i infrastrukturen til banken. -Vi utfører “en nåla i høystakken-oppgave”, men vi er nærmere å finne den nåla år for år. Foto: DNB. Vis mer

- Skattesvik vil vi anta at det ville vært enkelt å sende det videre til skatteetaten. Det er en type kriminalitet som går ut over fellesskapet, sier Fjeldvær.

- Vi får ikke mye tilbakemelding fra Økokrim på utfallet av sakene, eller om sakene fra oss har den ønskede kvaliteten og innholdet, sier Fjeldvær.

Pål Lønseth forteller til Dagbladet at Økokrim arbeider med forbedringer av de digitale løsningene for å forbedre håndteringen og analysen av innkommende saker.