- Et alvorlig tilbakeslag for Europa

Det internasjonale pengefondet fastslår at det er krevende tider for den europeiske økonomien.

ØKONOMI: Worldbank om Ukraina-krigens innvirkning på verdensøkonomien. Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Krigen er et alvorlig tilbakeslag for Europas sterke, men ufullstendige, gjeninnhenting etter pandemien, sier Alfred Kammer, leder for Det internasjonale pengefondets (IMF) avdeling i Europa.

Fredag legger IMF fram rapporten Regional Economic Outlook for Europa.

Trøbbel for store økonomier

Kammer sier at økende energi- og matvarepriser nå spiser seg inn i folks husholdningsbudsjett, og at den økonomiske usikkerheten vil begrense investeringer.

- Krigen er også en påminner om at Europa må gjøre mer for å forbedre energisikkerheten, sier Kammer.

IMF har derfor nedjustert sine vekstanslag for industrilandene med 1 prosentpoeng i år, ned til 3 prosent.

For framvoksende markeder har de nedjustert vekstanslaget med 1,5 prosentpoeng, ned til 3,2 prosent.

- Vi anslår at flere store økonomier, som Frankrike, Italia, Tyskland og USA, nesten ikke kommer til å vokse, eller til og med krympe litt, dette året, sier Kramer.

«Mørke skygger»

I rapporten fastslår IMF at den russiske invasjonen av Ukraina «kaster mørke skygger over Europa og den europeiske økonomien».

«Krigen brøt ut i ei tid da privat forbruk og investeringer fortsatt er under nivåene de var før pandemien, og mens selve pandemien fortsatt påvirker aktiviteten», fastslår IMF.

Pengefondet er bekymret for de utfordringene en langvarig krig i Ukraina kan gi.

«Det vil øke antallet flyktninger til Europa, forsterke flaskehalser i forsyningskjeden, øke inflasjonspresset og øke produksjonstapene», skriver IMF, som konkluderer med at det de bekymrer seg mest for er en plutselig stopp av energistrømmen fra Russland.

Europa er svært avhengig av russisk gass. Hvert år forsyner Russland Europa med opp mot 40 prosent av gassen europeerne trenger.

IMF påpeker at bortfall av russisk gass vil føre til betydelige produksjonstap, spesielt for økonomier i Sentral- og Øst-Europa.

Skyhøy inflasjon

IMF anslår at inflasjonen vil nå 5,5 prosent for industriland i Europa, og 9,1 prosent i framvoksende økonomier, der man har ikke regner inn Hviterussland, Russland, Tyrkia og Ukraina.

Det er en oppjustering av inflasjonsanslaget på 2,2 og 3,4 prosentpoeng fra det IMF presenterte i januar.

«Høyere energi- og matpriser anslås å svekke etterspørselen betydelig og øke inflasjonen, samtidig som handelsforstyrrelser vil forverre flaskehalser i forsyningskjeden. Dette vil tære på reelle inntekter og overskudd, og sammen med svært høy usikkerhet svekke privat forbruk og investeringer», fastslår IMF.

IMF fastslår at krigen forverrer de politiske utfordringene som ble skapt av pandemien.

«En av oppgaven til politikerne er å legge til rette for en gradvis tilpasning til de krigsutløste sjokkene, inkludere høyere råvarepriser og nye energikilder», skriver IMF.

IMFs Europa-rapport kommer bare dager etter at de la fram sine anslag for den global økonomien.

«De globale økonomiske utsiktene har blitt betydelig forverret siden vår forrige prognose i januar», lød dommen da.

Frykter fragmentering

Også i globalt perspektiv er den skyhøye inflasjonen en bekymring.

IMF at inflasjonen i industriland vil ligge på 5,7 prosent i 2022, mens tallet for de framvoksende landene er enda verre: 8,7 prosent.

Det er henholdsvis 1,8 og 2,8 prosentpoeng høyere enn i anslagene fra januar.

«Inflasjonen anslås nå å forbli høy mye lenger enn vi så for oss i vår forrige prognose, både i industriland, framvoksende markeder og utviklingsøkonomier», fastslår IMF.

En av utfordringene IMF er spesielt bekymret for i lys av utviklingen i det siste, er en fragmentering av verdensøkonomien.

- Et av scenarioene er at vi har to atskilte blokker som ikke handler noe særlig med hverandre, som opererer med forskjellige standarder. Det vil være en katastrofe for den globale økonomien, sier sjeføkonom i IMF, Pierre-Olivier Gourinchas.

«Invasjonen har medvirket til den økonomiske fragmenteringen ettersom et betydelig antall land har kuttet sine økonomiske bånd til Russland», skriver IMF.

Kina og Russland har for eksempel fremdeles åpne handelskanaler, og kineserne har lenge jobbet med alternative økonomiske løsninger

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer