- Gudene veit hva som skjer i hodet på Putin, men det kan ikke utelukkes at sanksjonene må ha mye større effekt for å endre tankegangen hans. Altså at det er statens finansiering av krigsmaskinen man må gå løs på for at det skal ha noen effekt av betydning.

Dette kommer nesten som et hjertesukk fra sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Hovedorganisasjon. Han hadde i det lengste sett for seg at han skulle snakket om lyse utsikter når han i dag legger fram NHO-rapporten Økonomisk overblikk, en analyse med prognoser og anslag.

- De lyse utsiktene ble brått mørke. Bakteppet er dessverre blitt historisk dystert. Krigen i Ukraina gir mindre handel og usikkerheten om leveranser øker råvarepriser og energipriser. Krigen påvirker utvilsomt anslagene i rapporten. Men vi er kommet til at usikkerheten er så stor at det fort vipper over i de reneste spekulasjoner. Så vi holder anslagene uendret, med en betydelig fotnote om at det er en klar nedsiderisiko, sier Dørum til Børsen.

Slår tilbake

Etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina for seks dager siden, har vesten svart med finansielle sanksjoner som i flere omganger er blitt trappet opp. Så langt med langt større konsekvenser for Russland enn for vesten.

- Dette sverdet er både tveegget og sløvt, advarer Dørum.

Han utdyper:

• Det er sløvt fordi Russland er mindre avhengig av kapital enn de var for åtte år siden med annekteringen av Krim og påfølgende sanksjoner.
• Det er sløvt fordi Russland kan vri seg sterkere mot Kina.
• Det er tveegget fordi sanksjoner jo rammer vestlige bedrifter med mellomværender med Russland.
• Og ikke minst tveegget med tanke på energipriser der Russland står for 40 prosent av EUs gassimport. Vi har allerede den høyeste prisveksten i industriland på 30 år.

Varsler kollaps: - Vanvittig

- Høyere priser spiser av bedriftenes bunnlinje og av husholdningenes kjøpekraft. Så dette kan bli langt styggere enn det vi skisserer. Men det er mer preget av spekulasjoner og høyttenkning enn nøktern analyse, sier Dørum.

- Energi er storslegga

Dørum framholder usikkerheten som en stor og viktig faktor.

- Å drive økonomiske analyser på dette bakteppet er upløyd mark, for å si det forsiktig. Vi vet jo ikke hva som må til for eventuelt å få Putin selv til forhandlingsbordet. Det er flere veier rundt Swift-tiltakene. Og skal vi gå løs på vareimporten, er det energi som utgjør storslegga. Men det vil, som sagt, ha en tveegget effekt, sier Dørum.

- Det er dette som må til?

- Vi kan ikke utelukke at sanksjonene må ramme statens finansiering av krigsmaskinen for at det skal ha noen effekt av betydning. Og da snakker vi om energi.

Yara-kontor truffet av missil

- Noe som også vil treffe vestlig og norsk økonomi langt hardere?

- Vi er jo nå i et landskap der vi kan se for oss at politikk triumfer økonomiske hensyn. Når du står overfor en motstander som mer eller mindre tilslørt truer med atomvåpen, og man ikke helt vet hva vedkommende er i stand til å ty til. Da kan jo et økonomisk tilbakeslag være å foretrekke. Vi kan ikke vite hvor dette stopper, sier Dørum til Børsen.

Frykter lang prisvekst

Om noen få uker er årets lønnsoppgjør i gang her hjemme. Det skjer samtidig som prisveksten er historisk høy i industrilandene, drevet opp av sterk global vareetterspørsel, knapphet og flaskehalser i en rekke markeder.

- Alt dette øker bekymringene for at inflasjonen kan bli mer varig. Det skyldes blant annet at høy prisvekst kan påvirke lønnskrav og prissetting. Krigen i Ukraina vil trolig forsterke dette gjennom å drive opp prisene på energi og andre råvarer, skriver Dørum i analysen.

Nå rømmer verden fra Putin

- Kan du utdype dette?

- De effektene vi står overfor når vi får et sjokk av typen krig i Europa, kan framstilles i flere faser, sier Dørum, og lister opp:

1. Direkte handel, som har begrenset betydning fordi russisk og ukrainsk økonomier ikke er store. Men obs: Betydelige nedsider for bedrifter som er direkte eksponert i markedene.

2. Råvaremarkedet rammes. Det handler om mat (de to landene står til sammen for nesten 30 prosent av verdens hveteeksport og 20 prosent av verdens maiseksport), mineraler og ikke minst olje og gass. Dersom dette eskalerer, vil det trekke opp en allerede betydelig prisvekst.

«Putins akilleshæl»: - Har vi viljen?

3. Finansmarkedene rammes. Børsene faller, økte priser i rentemarkedet og investorer som flykter til tryggere havner. Tilgangen på risikovillig kapital tørker inn.

4. Økt usikkerhet. «Om du lurer på om du står overfor et større tilbakeslag, kan det i seg selv føre til at du holder tilbake på ansettelser og investeringer».

5. Grensekryssende eierskap rammes, altså hvor sanksjoner rammer vestlige investeringer i Russland med nedslag som i praksis vil være tap.

6. Kultursektoren og idrettssiden.