Krigen i Ukraina har allerede fått store økonomiske konsekvenser. Russland er som kjent underlagt knallharde økonomiske sanksjoner, samtidig som Vesten påvirkes av avhengigheten av russisk olje og gass.

Selv om importen har foregått tilnærmet som normalt, balanserer samarbeidet på en tynn line.

Russlands president Vladimir Putin har krevd å få betaling for gass og olje i rubler, som under krigens første fase raste i verdi. Om ikke truer han med å skru igjen krana.

Rubelen er nå nærmest tilbake til der den var før invasjonen, men likevel vil ikke Vesten gi etter for kravet.

Rubel-krav er brudd

Spesielt Tyskland er avhengig av gasstilførselen, ettersom landet får 40 prosent av sine forsyninger fra Russland.

En plutselig stans i tilførselen vil medføre et produksjonstap på hele 220 milliarder euro over de neste to åra, ifølge tyske økonomiske forskningsmiljøer. Det kan bety at tysk økonomi krymper med 2,2 prosent i 2023, med andre ord en kraftig resesjon.

Kravet til Putin går ut på at «uvennlige land» må åpne to kontoer for å kjøpe gass og olje. Den ene i en utenlandsk valuta, den andre i Gazprombank, som opererer med rubler. Den russiske banken vil konvertere betalingen fra utenlandsk valuta til rubler, før betalingen overføres til det statseide gasselskapet Gazprom.