Etter en kraftanstrengelse for å sikre seg nok gass i fjor høst, kom Europa seg gjennom en mild vinter uten at de verste dommedagsprofetiene om energimangel slo til.

I vår har tonen vært at man er i en god posisjon foran en ny vinter og høst, men samtidig advares om at det blir krevende. Særlig krasse har advarslene vært fra Tysklands økonomiminister Robert Habeck.

Han advarer om at kapasiteten i den tyske industrien kan komme til å måtte reduseres dersom flyten av russisk gass stopper opp.

- Vi er ikke på trygg grunn ennå. Den fordelaktige situasjonen vi er i nå må ikke føre til at vi gjør de samme feilene igjen ved å glemme hva trusselen er, sier Habeck.

Under massivt press: - Mer desperat

Dristig kriseplan

Derfor har europeiske ledere den siste tida jobbet med en dristig kriseplan. Den dreier seg rett og slett om å lagre gass i Ukraina, skriver Bloomberg.

Rundt 60 km fra Ukrainas grense til EU ligger Bilche-Volytsko-Uherske-anlegget, som kan brukes til gasslagring. Lageret er fire ganger så stort som det største i Tyskland.

Denne kriseplanen får stadig mer støtte. Og på tross av, som Bloomberg bemerker, at det kan høres ut som «en ganske vanvittig» idé å skulle lagre helt essensielle gassforsyninger i et krigsherjet land, så mener mange at lageret er så langt unna frontlinjene at det er trygt.

EU har allerede kommet langt i å fylle opp lagrene før høsten og vinteren, og har brukt over 70 prosent av lagerkapasiteten.

«Lagring i Ukraina kan bidra til å balansere tilbud og etterspørsel i andre halvdelen av sommeren, gitt lagrenes utmerkede forbindelse med EUs gassmarkedet», skriver det tyske selskapet RWE AG, som tidligere har lagret gass i Ukraina.

Varsler kollaps: - Perverst

- Tanken er god

Råvareanalytiker i SEB, Ole Hvalbye, forteller at det noen ser på som en dristig kriseplan er en del av en langsiktig strategi.

Russland og Ukraina har en avtale som gjør at gass sendes gjennom Ukraina, men denne avtalen utgår i desember 2024. Hva som skjer etter den tid, er for øyeblikket helt i det blå.

- Poenget er uansett at det er mye tilgjengelig infrastruktur. Landet er mer eller mindre i lockdown. Det brukes mindre gass i industrien og til privat forbruk, og det flyter mindre gass gjennom landet. Da har man infrastruktur ledig for europeisk bruk, sier Hvalbye til Børsen, og legger til:

- Tanken er god. Det er begrenset med lagringsplass i Europa.

Europa har lagringsplass på rundt 1100 til 1200 terawatt time gass. Det årlige konsumet ligger på rundt 5200. Med andre ord har man 20 prosent av det årlige konsumet på lager.

- Du har infrastruktur i Vest-Europa som gjør at man kan sende gass fram og tilbake til Ukraina. Om de gjør dette så gjør det enkelt sagt at man får mer lagringsplass, sier Hvalbye.

Vil «flå» oligarkene

- Ikke noen risiko

For selv om flyten av gass har stoppet helt opp i deler av Ukraina, som for eksempel i Donbas, så er flyter det fremdeles gass fra Russland gjennom de nordlige delene av Ukraina.

- Flyten går jo. Det så man også under den kalde krigen. Det er en motivasjon for fortsatt flyt. Man må skille på finans og økonomi og krig, sier Hvalbye.

Analytikeren tror ikke planen om å lagre gass i et land i krig er så dristig som det kan høres ut som i utgangspunktet.

- Jeg tror ikke det er noen risiko. Man tenkte jo at mye av den infrastrukturen kunne bli sprengt. Vi hadde det som et basis-scenario. Det er mye sårbare rør, som kan bli utsatt for sabotasje, sier Hvalbye, og legger til at det var en overraskelse at den sabotasjen som har funnet sted skjedde i Østersjøen.

Gassinfrastrukturen er og har alltid vært sårbar, men det er en viss forskjell på rør og gasslagre.

- Mange gasslagre ligger under bakken, som gjør at du kan stenge de av på en annen måte. De europeiske gasslagrene er ofte utrangerte gassfelt eller saltgruver. Det er ikke sånn stor infrastruktur som ligger over bakken. Man kan ha relativt god kontroll om man gjør ting riktig, sier Hvalbye.

Slakter Putins «skurkefest»: - Totalt giftig

EU-kommisjonen undersøker

Samtidig er det også et poeng at Europa ved å bruke Ukraina slipper å bruke tid, penger og energi på å bygge ut nye lagre, men Hvalbye tror ikke det vil ha noen innvirkning på gassprisene.

- Det er en optimaliseringsstrategi, og det er logisk å gjøre det, men det vil ikke være noen stor lettelse for prisbildet, sier Hvalbye.

En utfordring er at forsikringsbransjen ikke vil tilby forsikring for gasslagre i Ukraina. Dermed er gasstraderes vilje til å lagre gass i Ukraina avhengig av gassprisen og om EU er forberedt på å stille med garantier.

Talsmann for EU-kommisjonen, Tim McPhie, sa at i forrige uke at de «undersøker om og hvordan garantier utstedt av offentlige institusjoner kanskje kan åpne tilgangen til naturgasslagre i Ukraina».