Mandag anerkjente Russlands president Vladimir Putin de to ukrainske områdene Donetsk og Luhansk som uavhengige, og ga ordre om å sende «fredsbevarende styrker» til områdene.
Beslutningen har rystet verdenssamfunnet, og flere tror dette vil gjøre veien til en invasjon av nabolandet lettere.
«Europas hodepine»
Det er allerede varslet kraftige sanksjoner mot Russland, nye seinest tirsdag kveld - og en viktig brikke i det politiske og økonomiske spillet som nå er i gang, er energisituasjonen i Europa.
Den er allerede svært krevende.
Europa er nemlig svært avhengige av gassimport fra Russland. Tall fra 2019 viser at EU og Storbritannia brukte 5200 terawattimer (TWh) naturgass. Av dette leverer Russland 1900 TWh.
Sjefanalytiker for råvarer i SEB, Bjarne Schieldrop, omtaler energisituasjonen som «Europas hodepine».
- Europa vil ilegge dype sanksjoner. Det mest naturlige er å ilegge dype sanksjoner på energi. For Europa importerer store mengder energi, og Russland eksporterer energi. Men da skyter Europa seg selv i foten samtidig, sier Schieldrop.
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj har bedt om raske og kraftige sanksjoner, mens Putin mener verdenssamfunnet ikke bør bruke energimarkedet og sanksjoner her som et middel for å fremme politiske interesser.
Dette er konflikten
- Russland vet hvor skoen trykker
Ekspertene er uansett nokså samstemte i at energiprisene vil øke dersom Russland demper gasstilførselen til Europa. Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, tror dette er et realistisk scenario.
- Vi får se hva slags sanksjoner Vesten kommer med. Russland er vant med sanksjoner. Spørsmålet er hvor sterke de er. I en geopolitisk situasjon er det naturlig at det er øye for øye, tann for tann, og da vil Russland svare, sier Chen, og fortsetter:
- Russland vet jo hvor skoen trykker for Europa - og det er energi og gass.
Schieldrop forteller at Europa har mistet 30 prosent av den normale naturgassflyten allerede, fordi Russland eksporterte mindre i vinter. Det tilsvarer 1,3 millioner fat oljeekvivalenter per dag i eksport til Europa.
Samtidig hadde det globale markedet et underskudd på to millioner fat olje daglig i fjor.
- Det er veldig mye, påpeker Schieldrop.
Dermed er man allerede i en veldig stram energisituasjon, og det var før Putin bestemt seg for å sende troppene sine inn i Ukraina.
Her sender Putin sjokkbølger gjennom salen
- Lider voldsomt
Den avgjørelsen har fått Tyskland til å stanse godkjenning av det omstridte gassrøret Nord Stream 2, som går fra Russland til Tyskland under havbunnen under Østersjøen.
Rørledningen er ferdigbygget, men så langt ikke satt i drift.
- Den er det bare å skyte en hvit pil etter, hvis det noen gang blir noe av, sier Schieldrop.
At Tyskland har lagt godkjenningen av rørledningen på is, har fått russerne til å skyte med skarpt retorisk.
«Velkommen til den vidunderlige nye verden, der europeere veldig snart må betale 2000 euro for 1000 kubikkmeter naturgass», smeller det fra Russlands tidligere president, Dmitrij Medvedev, på Twitter.
En tilspissing av konflikten, med potensielle sanksjoner og lavere gasstilstrømming fra Russland, setter nemlig Europa i en veldig vanskelig situasjon.
- Industrien i Europa lider allerede voldsomt. Strømprisene i Europa pleier å være 40 euro per megawattime. Nå er prisene 150 - 160 euro resten av året. Kraftprisene er fire ganger så høye som normalt. Vi har sett betydelig nedstengning på tungindustrien, som smelteverk. De som ikke har sikret prisene langsiktig lider voldsomt. Det blir for dyrt å produsere, og de må stenge, sier Schieldrop.
Advarer om kaos: - Alt kan stenge
Selv om Russland vil selge mindre gass til Europa ved å begrense tilførselen, er det ikke sikkert at Russland selv vil tape på det, bemerker Chen.
- De vil kanskje tape på det, men det er nok med i Putins kalkulasjoner. De vil tape på at de ikke får eksportert like mye, men samtidig tjener de jo på at prisen går høyere. Så hvis de kutter tilbudet av energi og gass, så vil samtidig prisen stige. Så det er jo ikke sikkert at man i sum vil komme veldig dårlig ut, sier han.
Schieldrop tror en naturlig konsekvens av den anspente situasjonen er at det grønne skiftet kommer til å gå raskere.
- Europa må bort fra energiavhengigheten av Russland. Det vil ta lang tid, men det er viktig å begrense dette ekteskapet, sier Schieldrop.
Trues med «alle sanksjoners mor»
Håpet er Iran-avtale
Han ser bare ett håp for at det ikke skal gå helt galt: Iran.
Og der er USAs president Joe Biden og den innenrikspolitiske situasjonen helt sentral.
- Biden har dårlig rating i USA for øyeblikket. Du har en stor del av befolkningen som ikke eier aksjer eller bolig, og de har en lønn som ikke strekker til i inflasjonsspiralen. Bensinkostnadene går rett inn på budsjettet for amerikanske familier. Biden har en sterk motivasjon for å få en løsning på kjernevåpenspørsmålet med Iran, sier Schieldrop.
Det pågår forhandlinger mellom Iran og stormaktene for å komme til en ny atomavtale, etter at USA trakk seg fra avtalen under president Donald Trump i 2018. Samtidig ble det gjeninnført strenge sanksjoner mot Iran.
Med en ny atomavtale på plass vil man kunne heve eller lette på sanksjonene igjen.
- Da kan man få 1,2 millioner fat ekstra råolje per dag, og også kondensater, ultralette oljeprodukter, som produseres sammen med naturgass, sier Schieldrop.
Han anslår at det kan komme to millioner fat ekstra per dag til markedene de neste tre til seks månedene, dersom man blir enige om en ny atomavtale.
- Det kan dempe situasjonen i et ultrastramt marked, sier analytikeren.
