Stor økning i butikktyverier

- Får vondt i magen

Tidligere var det stort sett godteri, øl og verdivarer som ble stjålet. Nå stjeler folk dagligvarer for å overleve, sier kjøpmann.

ENDRING: Der folk tidligere stjal øl, godis og verdisaker, er det nå helt vanlige matvarer som stjeles, sier kjøpmann Jan Tore Gråberget ved Rema 1000 i Årnes. Foto: Privat
ENDRING: Der folk tidligere stjal øl, godis og verdisaker, er det nå helt vanlige matvarer som stjeles, sier kjøpmann Jan Tore Gråberget ved Rema 1000 i Årnes. Foto: Privat Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Kjøpmann Jan Tore Gråberget ved Rema 1000 i Årnes forteller at han har sett en stor økning i antall tyverier i butikken hans.

I takt med høyere priser og tøffere tider for mange, har han samtidig lagt merke til at en ny gruppe mennesker tas i tyveri.

- Tidligere har tyvegodset egentlig bare vært godteri og brus, typisk for unge mennesker, øl fra de som hadde den lasten, eller verdivarer som dyr biff. Nå er det annerledes, sier Gråberget til Dagbladet.

Han ble først intervjuet om dette av lokalavisa Raumnes.

- Nå er det mat folk tar. Vi tok det vi antar er et kjærestepar, der kvinnen hadde varer for 80 kroner og mannen for 230. Det var mat de tok, sier Gråberget.

Spesiell tendens

Han beskriver tendensen som spesiell.

- Jeg har aldri opplevd at folk tar vanlige matvarer slik som nå. Når du ser at folk tar med seg gryteretter og poser med sukker, små ting de kan få med seg i vesker, gjør det inntrykk, sier han.

Han beskriver at disse menneskene ofte kjøper matvarer, men stjeler med seg mer i tillegg.

- Her går de på mat for å overleve. Jeg får vondt i magen av det, sier kjøpmannen.

Han beskriver en markant økning i tyverier. I fjor anmeldte de ett tyveri i butikken i løpet av hele året, mens de bare i høst har anmeldt fem.

- Jeg har merka en stor endring etter sommeren og fram til nå, sier han.

Triste skjebner

Han forstår at dette er snakk om triste skjebner, og forteller at det gjør inntrykk å se at folk må stjele fra butikken hans for å overleve.

- Samtidig er det ikke jeg som er politikeren her. Det er det noen andre som er, og det er de som må gjøre jobben sin. Vi har ikke mer på bunnlinja enn at jeg er nødt til å anmelde det, sier han.

Han forklarer at marginene er svært trange, og legger fram et eksempel.

- En type tyveri vi ser er gjerne at noen tar en neve nøtter. Men om kunden tar med seg en neve nøtter verdt fem kroner og handler for en hundrelapp, taper jeg penger, sier han.

Han forklarer at butikken har en inntekt på tre kroner per hundrelapp.

- Det virker som at mange tror vi i dagligvarebransjen tjener fett, men vi tjener ikke mye per hundrelapp. Har du gitt fra deg en bærepose uten å ta betalt, har du allerede gått glipp av fortjenesten, sier han.

I en rapport bestilt av regjeringen framkommer det at norske dagligvarebutikker i perioden mellom 2007 og 2016 hadde en gjennomsnittlig margin på 1,9 prosent.

Økning

Stavanger Aftenblad har intervjuet selskapet Skan-Kontroll, som er største aktør innen sikkerhetstjenester til handelsbransjen.

Gråberget og hans butikk benytter vektere derfra.

Til Aftenbladet opplyser Thomas Hansen, driftsdirektør ved selskapet, at butikktyverier har økt med 37 prosent sammenliknet med fjoråret.

TOK PAUSE: Fredrik Solvang var tydelig beveget under Debatten tirsdag 15. november. Bilder med tillatelse fra NRK. Vis mer

Også andre steder i Europa knyttes økning i butikktyverier til hardere tider økonomisk.

Det irske politiet Gardaí uttaler at butikktyverier har økt til det høyeste nivået på fem år, skriver storavisa Independent.ie. I en rapport fra politiet meldes det at trenden trolig er knyttet til inflasjon og økte levekostnader.

Økning i underslag

I intervjuet med Aftenbladet påpeker driftsdirektør Thomas Hansen en annen trend, som han tydelig knytter til tøffere tider.

Andelen tyverier fra ansatte i dagligvarebransjen har ifølge Skan-Kontroll økt med 89 prosent det siste året, en liknende trend man så etter finanskrisa i 2008.

Til Aftenbladet sier Hansen at forklaringene fra ansatte i dagligvarebransjen som tas i underslag, typisk knytter seg til luksusforbruk og spillegalskap. Nå er forklaringen trang privatøkonomi.

Han forklarer at selskapet ikke har som vane å gå ut med statistikk knyttet til sine kunder.

- Men nå synes vi det er viktig å bidra til å vise de personlige konsekvensene av prisøkningene for vanlige folk, sier Hansen til Aftenbladet.

Vi bryr oss om ditt personvern

Børsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer