BØRSEN AVSLØRER

Fikk 50 norske skattemillioner

Verdens 66. rikeste mann kunne se 50 millioner norske skattekroner tikke inn på kontoen etter en miss på norsk sokkel i 2019.

PUTIN-VENN: Lukoil-president Vagit Alekperov har nære bånd med Kreml og pleier tett kontakt med Russlands president Vladimir Putin. Her fra en seremoni i Kreml i 2014, da Alekperov fikk en æresutmerkelse av Putin. Foto: Mikhail Klimentjev / RIA Novosti / NTB
PUTIN-VENN: Lukoil-president Vagit Alekperov har nære bånd med Kreml og pleier tett kontakt med Russlands president Vladimir Putin. Her fra en seremoni i Kreml i 2014, da Alekperov fikk en æresutmerkelse av Putin. Foto: Mikhail Klimentjev / RIA Novosti / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vagit Alekperov er god for ufattelige 224 milliarder kroner (25,3 milliarder amerikanske dollar) - ifølge magasinet Forbes' rangering av verdens rikeste.

Det gir den 70 år gamle russeren, født i Aserbajdsjan, en hyggelig 66. plass på den løpende oppdaterte eksklusive milliardærlista.

Nå kan Dagbladet fortelle at det norske stat har bidratt til det som er en stadig voksende privat formue.

Utbytte i særklasse

Alekperov startet yrkeskarrieren som oljearbeider på en rigg i Det kaspiske hav.

Tidlig på 1990-tallet hadde Alekperov rykket flere hakk opp på stigen. Han var nå viseminister for oljedepartementet i det gamle Sovjetunionen. Derfra tok han steget over til å lede det statlige oljeselskapet som senere ble privatisert under navnet Lukoil.

valgomat logo

Hvilket parti passer for deg?

Start testen

Selskapet er i dag Russlands tredje største, med en omsetning i coronaåret 2020 på 638 milliarder kroner. Toppsjefen sjøl sitter ifølge Forbes på rundt 25 prosent av aksjene. Dermed kunne Alekperov hente ut et personlig utbytte på 5 milliarder amerikanske dollar - tilsvarende 44 milliarder norske kroner - i 2020.

Det er vanskelig å forestille seg hvor mye penger dette er, men til sammenlikning anslår finansbladet Kapital at 44 milliarder kroner er størrelsen på den totale formuen til Rema-grunnlegger Odd Reitan eller Norgesgruppen-topp Johan Johannson - Norges andre og tredje rikeste ifølge bladet.

Oligark-liste

Helt uomstridt er verken Lukoil eller Alekperov.

Selskapet ble rammet av sanksjoner fra USA i 2017. Året etter havnet Alekperov på den lite flatterende listen som amerikanske handelsmyndigheter utarbeidet over russiske oligarker.

BÅND: Som toppsjef for Russlands tredje største selskap nyter Lukoil-president Vagit Alekperov godt av et årelangt nært forhold til Russlands president Vladimir Putin. Her fra en medaljeoverrekkelse i Kreml i 2005. Foto: Aleksej Panov / AP / NTB
BÅND: Som toppsjef for Russlands tredje største selskap nyter Lukoil-president Vagit Alekperov godt av et årelangt nært forhold til Russlands president Vladimir Putin. Her fra en medaljeoverrekkelse i Kreml i 2005. Foto: Aleksej Panov / AP / NTB Vis mer

Et år seinere gikk Lukoil på en letesmell på norsk sokkel. Kort fortalt oversteg utgiftene inntektene. En ordning fra 2005 sørger likevel for balanse i Lukoils regnskaper på dette punktet.

Takket være leterefusjonsordningen får petroleumsselskaper som leter og ikke finner, tilbakebetalt skatteverdien av letekostnadene. Ordningen er politisk omstridt og kan bli en het potet i regjeringsforhandlinger på rødgrønn side denne høsten.

Petroleums-skatteregnskapet viser at totalt 18 oljeselskaper fikk utbetalt 3,5 milliarder kroner av den norske stat i 2019 - som er det sist tilgjengelige året med skattelister for norsk sokkel. Av disse tilfalt 50 millioner kroner Lukoil.

Statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet sier det ikke er noe galt i at Lukoil benytter seg av en ordning som gjelder for alle selskaper. Hele kommentaren hans kan du lese lenger ned i saken.

- Utnytter ordningen

Det er ingen hemmelighet at MDG er et av partiene som vil hele leterefusjonsordningen til livs.

Partileder Une Bastholm mener at eksemplet med Lukoil illustrerer store svakheter med ordningen.

- Grunnleggende er det feil å investere i oljeleting når vi faktisk må gå motsatt vei. Men dette viser i tillegg at leterefusjonsordningen i økende grad er blitt en subsidiering av risikovillige, lyssky utenlandske finansaktører med null interesse av å sikre norske arbeidsplasser, sier Bastholm til Dagbladets finansnettsted Børsen.

Selskaper som går med overskudd på virksomheten på norsk sokkel, betaler 78 prosent skatt. Den høye satsen sørget for at Norge bare i 2019 hentet inn 116 milliarder kroner fra 24 selskaper.

Bastholm er likevel ikke med på at 3,5 milliarder kroner dermed kan sees på som en - relavit sett liten - og vel anvendt sum.

- Argumentet for leterefusjonsordningen er jo å senke terskelen for leting. Det gir ikke mening i en tid der vi vet at vi ikke kommer til å få de framtidige inntektene. I tillegg ser vi nå at useriøse aktører utnytter ordningen og får penger rett i lomma av den norske stat, tordner Bastholm.

- Det skader framtida til barna våre, samtidig som vi kaster skattepenger ut av vinduet, tilføyer hun.

Risiko selv

I likhet med MDG har også SV tatt et klart standpunkt for å avvikle hele leterefusjonsordningen. SV vil imidlertid ikke sette noen sluttdato for norsk oljevirksomhet, slik MDG går inn for.

- Oljeselskapene må selv ta den øko­nomiske risikoen for sin klimafiendtlige virksomhet. De må ikke velte den over på fellesskapet. Derfor vil SV avvikle hele leterefusjonsordningen­, sa SVs energipolitiske talsperson etter at Aftenposten tidligere i år kunne melde at staten har betalt ut mer enn 130 milliarder kroner i refusjon siden 2005.

Også flere miljøvernorganisasjoner mener at refusjonsordningen fungerer som en subsidiering av petroleumsnæringen.

Argumentet om at det er opp til markedet å avgjøre når oljeletinga på norsk sokkel opphører, er i beste fall å føre folk bak lyset, mener Bastholm.

- Realiteten er at vi allerede har funnet mange ganger mer olje og gass enn det klimaet tåler. Dagens oljepolitikk er gunstig for oljesjefene, men ikke for vanlige arbeidsfolk. Å la det være opp til markedet å avvikle olja, fremfor å trappe kontrollert ned, er å be om en krasjlanding med stor arbeidsledighet, hevder MDG-lederen.

- Ikke noe galt

Statssekretær Magnus Thue (H) i Finansdepartementet har fått spørsmål om Lukoil-støtten viser at leterefusjonsordningen er moden for å bli vurdert på nytt.

- Leterefusjon er en generell ordning for alle selskaper som driver petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. I den grad utbetalingen til Lukoil skyldes pådratte utgifter til letevirksomhet på norsk sokkel, er det ikke noe galt i at dette selskapet benytter seg av leterefusjonsordningen på lik linje med andre selskaper, skriver Thue i en e-post.

- Leterefusjonsordningen innebærer isolert sett ikke et subsidieelement, men at leteselskaper med underskudd får like tidlige fradrag som andre petroleumsselskaper, presiserer Thue.

Vi bryr oss om ditt personvern

borsen er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer