Fiskeforskere med aksjer i næringen

En rekke forskere har hatt aksjer i havbruksselskaper, samtidig som de har forsket på havbruk. - Uryddig mener, Simen Sætre, forfatter av «Den nye fisken».

OPPDRETTSFISK: Flere forskere på havbruk hos Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nofima eier aksjer i oppdrettsnæringen. Foto: Gorm Kallestad / NTB
OPPDRETTSFISK: Flere forskere på havbruk hos Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nofima eier aksjer i oppdrettsnæringen. Foto: Gorm Kallestad / NTB Vis mer
Publisert

Bevisstheten om aksjeinnehav blant forskere er lav i forskningsinstitusjonene. Rapportering skjer ofte muntlig og følges ikke alltid opp.

Nå skjerper Veterinærinstituttet sine rutiner - på bakgrunn av Dagbladet Børsens gjennomgang.

- Jeg synes ikke at man bør ha eierskap i selskaper i en næring man forsker på, sier journalist og forfatter Simen Sætre.

Han har i flere år undersøkt næringen sammen med kollega Kjetil Østli, først til en artikkelserie i Morgenbladet og Harvest, deretter i arbeidet med boka «Den nye fisken» om konsekvensene av næringens framvekst.

- Det bør vurderes om man som forsker kan ha eierskap der det kan stilles tvil med habiliteten, mener han.

Journalist og forfatter Simen Sætre har i flere år undersøkt oppdrettsnæringen. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB
Journalist og forfatter Simen Sætre har i flere år undersøkt oppdrettsnæringen. Foto: Thomas Winje Øijord / NTB Vis mer

- Ikke inhabil

Hos Veterinærinstituttet (VI) er det få forskere med aksjer innen havbruk, men Børsen har funnet tre unntak de siste drøye ti åra:

En av disse er en nåværende forsker innen havbruk på instituttet, som i 2022 hadde totalt 1405 aksjer i Mowi og 400 aksjer i Salmar.

Verdien av disse aksjene er til sammen på over 400 000 kroner.

Børsens kartlegging viser dessuten at forskeren, som ønsker å være anonym, har kjøpt seg opp i Mowi mens hun har vært ansatt ved VI.

- Poenget er jo at jeg ikke har deltatt i saker på Veterinærinstituttet som har med disse selskapene å gjøre. Om det hadde kommet opp ville jeg meldt meg inhabil, sier forskeren.

- Er arbeidsgiveren din informert om disse eierinteressene?

- Da jeg ble ansatt ble jeg spurt om jeg hadde aksjer, og informerte da om den aksjeposten jeg hadde, svarer forskeren.

- Hva slags regler / anbefalinger har dere på arbeidsplassen?

- Vi passer på at vi ikke er inhabile der vi skal delta og gi kunnskapsstøtte. Vi tar ikke beslutninger om tiltak, vi gir kunnskapsstøtte.

- Er du inhabil?

- Nei. De fleste forskningsinstitusjoner og industrien samarbeider om flere forskningsprosjekter. Jeg har ikke vært involvert i saker som direkte berører de to selskapene, svarer forskeren.

- Presiserer retningslinjer

Medarbeidere i Veterinærinstituttet skal ikke ha interesser som kan skape tvil om integritet og habilitet, forteller Edgar Bruun, som er avdelingsdirektør ved Fiskehelse- og velferd hos Veterinærinstituttet.

- Selv om det ble informert om en aksjepost ved ansettelse ble ikke dette fulgt opp godt nok fra de som ansatte og hadde lederansvar. Bevissthet om eierskap som kan berøre habilitet er et punkt som skal inngå i rutinemessige medarbeidersamtaler. Vi presiserer nå retningslinjer og rutiner internt, opplyser Bruun til Børsen.

- Ved kjøp av flere aksjer i 2022, ble ikke ledelsen informert. Vi anser det som en følgefeil, siden eierskap ved ansettelse ikke ble fulgt opp, legger han til, og presiserer at medarbeideren ikke har vært involvert i saker som har direkte betydning for de to selskapene.

- Uklarheter

I likhet med flere stortingspolitikere og toppbyråkrater finner vi altså også forskere med eierinteresser i bransjen de siste drøye ti åra.

Det er ved Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet og Nofima at Børsen har funnet forskere med aksjer i næringen.

Simen Sætre påpeker at forskere ofte møter næringen i debatter, på konferanser - og at de av og til har prosjekter som er finansiert av næringen.

- Da bør man være oppmerksom på ryddighet, sier Sætre.

- Problemet er at straks det oppstår dobbeltroller, kan folk begynner å stille spørsmål, og da er det et problem allerede. Dobbeltroller bryter dessuten tillit, som er en viktig kapital i samfunnet, sier han.

Sætre sier han lurer på om forskere med eierinteresser oppgir at de har dette når de for eksempel publiserer rapporter eller når de sitter i komiteer.

- Dette bør oppgis. Det er ikke noen vits i å være tilbakeholden med dette, mener han.

- Ingen kan nekte oss

Forsker Bjørn Tore Rotabakk hos Nofima sier at som forsker er han styrt av etiske retningslinjer, og at disse er godt integrert i Nofimas arbeid.

- Jeg er like gjerne kritisk, som positiv. Jeg er objektiv, og mine resultater står for seg selv, og de leses over og kvalitetssikres av kolleger, sier han.

Han har siden 2006 hatt aksjer i Mowi (da Pan Fish) samtidig som han arbeidet med havbruksrelatert forskning. Siden 2021 har Rotabakk også hatt aksjer i Grieg Seafood.

- Mowi-aksjene kjøpte jeg for over 15 år siden, men aksjene i Grieg er fra 2021, sier forskeren.

FORSKER: Bjørn Tore Rotabakk jobber som forsker ved Nofima. Foto: Nofima
FORSKER: Bjørn Tore Rotabakk jobber som forsker ved Nofima. Foto: Nofima Vis mer

- Aksjeposten er så liten

Hos Nofima er det klare regler om at forskere kan ha aksjer, og det er full åpenhet om det, ifølge Rotabakk.

- Det er ingen som kan nekte oss det. Dermed er ikke dette problematisk, mener han, og legger til:

- Jeg har ingen mulighet til å direkte påvirke aksjekursen. I tillegg er jo Nofimas samfunnsoppdrag å bistå norsk matindustri, og forske frem løsninger på utfordringer de har.

Han forteller at han i 2012-2014 var med i et prosjekt der han samarbeidet med Mowi.

- Jeg ser ikke på det som noe problem. Min aksjepost i Mowi på 160 aksjer er så liten, sier han.

- Er arbeidsgiver informert om at du eier disse aksjene?

- Ja, jeg har tatt det opp med nærmeste leder og gjort ledelsen klar om disse aksjene, svarer forskeren.

Børsen har funnet at i underkant av 20 ansatte hos Nofima hadde aksjer i havbruksrelaterte selskap, og arbeidet innenfor samme felt i perioden 2012 - 2022. Mowi, Austevoll Seafood , Grieg, Lerøy og Salmar er selskapene som i denne perioden oftest går igjen i forskernes aksjeporteføljer.

- Måtte kvitte meg med aksjene

Paul Steinar Valle var deltidsansatt som forsker i et havbruk-relatert prosjekt hos Veterinærinstituttet fra mai 2020 til 31. desember 2022.

I 2021 hadde han samtidig aksjer i både Lerøy og Mowi, og forteller at han fikk beskjed om at dette ikke var forenelig.

- Lederne for avdelingen jeg jobbet på var tydelig på at jeg måtte kvitte meg aksjene. Det var innforstått, og jeg var enig, men det tok litt tid, sier Valle til Dagbladet.

Han forklarer at han skadet seg stygt i en trafikkulykke kort tid etter at han tiltrådte i stillingen, og ble sykemeldt i ett år.

- Siden jeg var deltidsansatt lurte jeg på om det i de tilfellene det var habilitetsutfordringer var mulig å håndtere det på en slik måte at jeg kunne beholde aksjene. Vi diskuterte dette en del, men kom ikke til enighet, så på slutten av året gikk jeg ut av disse enkeltaksjene, sier Valle.

FIKK BESKJED: Paul Steinar Valle fikk beskjed om at han ikke kunne beholde sine Lerøy- og Mowi-aksjer da han var deltidsansatt som forsker i et havbruk-relatert prosjekt hos Veterinærinstituttet i 2021. Foto: Privat / Spillfree
FIKK BESKJED: Paul Steinar Valle fikk beskjed om at han ikke kunne beholde sine Lerøy- og Mowi-aksjer da han var deltidsansatt som forsker i et havbruk-relatert prosjekt hos Veterinærinstituttet i 2021. Foto: Privat / Spillfree Vis mer

Solgte seg ut

Dagbladet har funnet at cirka 30 ansatte ved Havforskningsinstituttet er registrert som eiere av Mowi, Salmar, Lerøy Austevoll eller Grieg i ett eller flere år i perioden 2013 – 2022, samtidig som de var ansatt ved instituttet.

Biolog og havforsker Øivind Bergh er ansatt som forsker ved Havforskningsinstituttet. Han var programleder og leder av instituttets fiskehelsegruppe fram til 2008, og har vært seniorforsker knyttet til ulike prosjekter siden da.

I perioden 2013 – 2015 hadde han aksjer i Mowi, Salmar og Bakkafrost, samtidig som han jobbet ved instituttet. Etter 2015 solgte han seg ut av selskapene.

- Jeg solgte meg ut etter hvert da jeg fikk en jobb som gjorde unaturlig for meg å ha disse aksjene, sier Bergh til Dagbladet.

- I dag ville det å eie disse aksjene være helt i strid med vanlig etikk. Jeg sitter så nært folk med forvalting at det ikke ville være forenelig, legger han til.

GRUFULLT FUNN: Bevaringsgruppen Columbia Riverkeep har gjort grufulle observasjoner hos laks i Columbia elven. VIDEO: Columbia Riverkeep REPORTER: Vegard Krüger Vis mer

- Er arbeidsgiver informert om at du hadde disse aksjene?

- Ja, vi har et system med muntlig orientering, sier han og legger til at han solgte seg ut på eget initiativ.

- Veldig vagt

At forskerne oppgir at de har varslet arbeidsgiver muntlig ved ansettelsen og aksjene, synes forfatter Simen Sætre ikke er tilstrekkelig.

- Det synes jeg er veldig vagt. Det høres ikke så profesjonelt ut, sier Sætre, som også stusser over at enkelte forskere forteller at de har solgt seg ut når de selv har funnet dette riktig.

- Det er litt rart at de må føle seg fram til det selv, og at det ikke er noen tydelige regler på dette, påpeker Sætre.

SINTEF Ocean, som er det instituttet i SINTEF-konsernet som jobber mest med akvakultur, har ikke ønsket å gi ut sine ansatt-lister.