Tre mystiske SAS-hendelser

Flypassasjerer syke: Slakter mystisk teori

- Jeg skalv masse. Det var som om hjernen ble koblet fra kroppen, uttalte en passasjer etter at et SAS-fly fra Málaga til Stockholm måtte sikkerhetslande i København 30. desember. Nå svarer flyselskapet.

GIFTGASSER I FLY: I 2011 fant forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) ti ganger forhøyet nivå av det nervegiftige organofosfatet TCP i kabin og cockpit i et norsk passasjerfly. Foto: Kasper Solbu/Stami
GIFTGASSER I FLY: I 2011 fant forskere ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) ti ganger forhøyet nivå av det nervegiftige organofosfatet TCP i kabin og cockpit i et norsk passasjerfly. Foto: Kasper Solbu/Stami Vis mer
Publisert

På kort tid har tre ulike SAS-fly måttet avbryte flygningen og foreta en såkalt sikkerhetslanding. Det skjedde i november, desember og januar.

Kort fortalt

  • Et SAS-fly fra Málaga til Stockholm måtte sikkerhetslande i København 30.desember etter at passasjerer og besetningsmedlemmer begynte å føle seg syke.
  • Til tross for at dette var en kveldsflygning fra en spansk by i mange varmegrader, mener SAS årsaken kan være avisningsvæske som har kommet inn i flyets ventilasjonssystem.
  • Dette er tredje gang på kort tid at SAS-fly har måttet avbryte flygningen og foreta en sikkerhetslanding på grunn av røyklukt i kabin eller cockpit.
  • Luftfartstilsynet har registrert 26 slike hendelser i norsk luftfart i 2023.

I ett tilfelle følte plutselig både passasjerer og besetningsmedlemmer seg dårlige, og i de to andre tilfellene ble flygningen avbrutt på grunn av røyklukt i kabin eller cockpit.

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus på giftige gasser som kan finne veien til pusteluft i fly.

Ved lekkasje eller søl av turbinolje i flymotoren, kan nervegassliknende forbindelser oppstå når det blir varmt nok. Siden flyene henter pusteluft fra motorene, kan de giftige gassene finne veien til kabin- og cockpit.

SAS har ikke funnet sikre svar, men peker på helt andre årsaker de mener kan ligge bak den siste tidas sikkerhetslandinger.

Et SAS-fly blir nødt å avbryte landingen i siste liten. Reporter: Karolina Rusov-Hansen. Video: Madeira Aviation. Vis mer

Måtte ha oksygen

30. desember måtte et SAS-fly fra Málaga til Stockholm avbryte flygningen og lande i København, etter at passasjerer og besetningsmedlemmer plutselig begynte å føle seg syke.

Passasjer Noora Friberg har fortalt Aftonbladet at fingrene hennes ble blå, samtidig som det ble vanskelig å puste.

- Besetningen hentet meg, og så fikk jeg sitte sammen med dem lengst framme i flyet. Der fikk jeg oksygen. Jeg skalv masse og kunne ikke sitte stille. Det var som om hjernen ble koblet fra kroppen, fortalte hun.

Da hendelsen akkurat hadde skjedd, opplyste SAS Dagbladet om at en del passasjerer plutselig begynte å føle seg dårlige. Det samme opplevde noen i kabinbesetningen.

Det skal ha vært rundt 140 personer om bord.

Ifølge SAS var det aktuelle flyet av typen Airbus A320neo. Flyselskapets første forklaring var at avisningsvæske trolig hadde hadde kommet inn i flyets ventilasjonssystem.

Kaoset bryter ut da denne mannen blir ført ut av flyet. Flere slag går i politiets retning. Video: X / @caliinforma. Reporter: Emilie Fyhn / Dagbladet TV. Vis mer

- Kjemperart

Denne forklaringen opprettholder SAS nå, til tross for at det var snakk om en kveldsflygning fra Málaga i et tosifret antall varmegrader.

Ifølge værrapporter fra 30. desember i den spanske byen var makstemperaturen 20 grader denne dagen. Kveldstemperaturen var 17 grader.

- Det kan skje at dråper med avisningsvæske kommer inn i flyets luftsystem og at det forårsaker en lukt som kan minne om røyklukt. Det er teorien for denne flyvningen. Dette er ikke farlig. Det er et flyktig fenomen, og det lar seg derfor ikke bekrefte 100 prosent i ettertid at dette var årsaken her, sier kommunikasjonssjef for SAS i Norge, Tonje Sund.

Hun understreker at omfattende tekniske undersøkelser ble gjennomført før flyet ble klarert for videre flygning.

Organisasjonssekretær og yrkeshygieniker Halvor Erikstein i fagforeningen Safe har i en årrekke engasjert seg i giftgassproblematikken i fly.

Han synes det er «kjemperart» at SAS peker på avisningsvæske som forklaring på trøbbelet som oppsto på en kveldsflygning fra varme Spania.

Erikstein finner det vanskelig å tro på at rester av avisningsvæske da skal ha ligget «gjemt» i flyet i timevis, uten å skape problemer på tidligere flygninger den dagen, før det plutselig skulle få passasjerer og besetningsmedlemmer til å føle seg syke.

- Det er rett og slett besynderlig at flyselskapet ikke nevner den mest nærliggende årsaken. Slike hendelser inntreffer jevnlig over hele verden, og som regel handler det om forbindelser som oppstår fra spillolje eller lekkasje av turbinolje i flymotoren som finner veien inn i flyets pusteluft, sier yrkeshygienikeren.

I et sikkerhetsdatablad for avisningsvæske som brukes på fly, publisert av Statsforvalteren i mai 2019, framgår det ingenting som kan forklare de kroppslige reaksjonene det ble rapportert om etter flygningen 30. desember.

Det framgår at stoffet ikke inneholder komponenter som er betraktet som giftige, og ved forskriftsmessig behandling skaper ikke produktet fare for mennesker.

BRENNER: Her tar et fly fyr kort tid etter avgang fra Miamis internasjonale flyplass. Video: X, Anabelle Bruun/Dagbladet TV Vis mer

«Mayday»

Hendelsen på tampen av fjoråret var andre gang på under to måneder at et SAS-fly fra Málaga til Stockholm måtte avbryte og lande på en annen flyplass.

5. november måtte SK1804 lande i Brussel etter «smell of smoke», altså røyklukt i cockpit, skriver Aviation Source News.

Ifølge SAS var det en SmartLynx-operert flygning med en Airbus A320ceo.

Også for denne spaniaflygningen er SAS' teori at lukta om bord var forårsaket av avisningsvæske.

- Det var ingen feilindikasjoner i cockpit og en normal landing, sier Sund.

10. januar hadde SAS en tredje, liknende hendelse. Et fly på vei fra Stockholm lufthavn Arlanda til Helsinki måtte returnere til Arlanda, meldte Aftonbladet.

- Det var et SAS-fly som deklarerte «Mayday» på grunn av røyklukt i kabinen. Vi har ingen opplysninger om hva som har sjedd, uttalte Lisa Mjörning ved den svenske Sjø- og flyredningssentralen.

Ifølge SAS var det en XFly-operert flygning med en CRJ900-maskin.

- Såkalt Engine Wash (motorvask) forårsaket trolig lukta. Flyet ble feilsøkt og testflydd uten anmerkninger, sier Sund.

Hun framholder at ingen fly går tilbake i tjeneste med mindre flyselskapet er helt sikker på at det er uten feil og mangler.

- Sikkerheten er alltid høyeste prioritet, og ivaretatt av strengt europeisk regelverk. SAS rapporterer til Luftfartstilsynet i henhold til gjeldende retningslinjer for dette, sier Sund.

USA: Det amerikanske forsvaret publiserer video av når to russiske jagerfly kjører inn i en amerikansk drone over Stillehavet tirsdag 14. mars. Reporter: Edward Stenlund. Video: Det amerikanske forsvaret. Vis mer

Skjer relativt ofte

Dagbladet har hentet inn tall over slike «fume incidents» hos Luftfartstilsynet i Norge og Transportstyrelsen i Sverige.

Det viser seg at det stadig inntreffer slike hendelser på norske og svenske flygninger.

Luftfartstilsynet opplyser at 26 tilfeller «relatert til fumes (eller smoke, eller smell)» ble rapportert i 2023. Åtte av disse resulterte i sikkerhetslandinger.

Transportstyrelsen opplyser at de i 2023 registrerte 25 hendelser med røyk eller røyklukt i kabin eller cockpit. Åtte tilfeller utløste sikkerhetstiltak.

Luftfartsmyndighetene har ikke anledning til å fortelle hvilke flyselskap som har hatt slike hendelser.

Etter Dagbladets omfattende artikkelserie om giftige organofosfater i turbin- og hydraulikkoljer, som startet i 2003, fikk Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) offentlige midler til et forskningsprosjekt, som resulterte i en studie, publisert i tidsskriftet Journal of Environmental Monitoring.

Stami-forskerne påviste ti ganger forhøyet nivå av det nervegiftige organofosfatet TCP i kabin og cockpit i et norsk passasjerfly, skrev Dagbladet i mars 2011.

Forskerne gjorde målinger i flyet etter at det var satt på bakken på grunn av gassene som oppsto etter en lekkasje av turbinolje i motoren.

- Våre resultater indikerer at problematikken med organofosfater i kabin- og cockpitlufta etter oljelekkasje i motoren kan være reell, uttalte den gang Stami-stipendiat Kasper Solbu til Dagbladet.